Fremside / Årringer i byhistorien / 1100 / 1150

1150

Olavsklosteret

Olavsklosteret lå ved foten av Olavskleiva, trolig i det som nå er Haakon VII gt. mellom posthuset og Olavsgården. Til klosteret var det også tilknyttet en klosterkirke.

Olavsklosteret lå ved foten av Olavskleiva. Trolig i det som nå er Haakon VII gt. mellom posthuset og Olavsgården. Til klosteret var det også tilknyttet en klosterkirke.

De skriftlige kildene er meget sparsomme når det gjelder opplysninger om klosteret og kirken. En abbed og en prior blir nevnt i 1236, og 2 munker gjorde tjeneste ved Olavsklosterets kirke i 1296 . Men da var sannsynligvis allerede klosterdelen nedlagt og flyttet til Utstein kloster.

Selv om en derfor vet lite konkret om klosteranlegget, mener historikerne allikevel å kunne danne seg et bilde av funksjon og oppgaver den tiden det eksisterte. Og da gjennom den kunnskap en har om bispesetes og Stavanger domkirkens eldste tid.

Olavsklosteret med kirken var en steinbygning. Dette fremgår i et kongebrev fra 1577 som i forbindelse med reparasjoner på domkirken forteller at klosterruinen kunne brukes til formålet: ” hvis gammel sten, som tilovers er av det gamle St.Olavs kloster derudi byen som er nedbrutt”.

En tror klosteret ble ble bygget omkring 1150. På denne tiden var Stavanger bispesete bare noen ti år gammelt, og domkirken under oppføring. Mange nye institusjoner og oppgaver skulle på plass. En av disse kan ha vært geistelig opplæring i det nye bispedømmet - en domskole. Klosteret og klosterkirken ble derfor nødvendige støtteinstitusjoner før domkapitlet ved domkirken var skikkelig etablert. Enkelte historikere har antydet at klosteret kan ha vært stiftet så tidlig som før 1135, av domkirkens første biskop, Reinald.. Han var selv benediktinermunk fra England.

Olavsklosteret var blant de første klostrene i landet da det ble etablert, men allerede

før 1280 var dets historie slutt. Sannsynligvis hadde dette sammenheng med at domkapitlet ved domkirken nå selv hadde etablert en regulær katedralskoleundervisning, som dermed gjorde opplæringen i klosteret overflødig. Konventet – sannsynligvis et augustinerkonvent, ble deretter overført til det nye Utstein Kloster. Dette klosteret overtok samtidig Olavsklosterets eiendommmer og ansvaret for klosterets kirke i Stavanger . Kirken fortsatte å være i bruk gjennom senmiddelalderen.

Olavskirken kan opprinnelig ha vært en særlig menighetskirke for mennesker som kom til byen i forbindelse med det nyetablerte kirkelige senteret. At den ikke har vært helt ubetydelig i kirkesammenheng og innflytelse, forteller opplysninger om at klosterkirken hadde et Mariaalter. Før 1577 må imidlertid også den ha vært revet eller blitt en ruin.

Også lenge etter reformasjonen i 1537 eksisterte det både tradisjoner og mer konkrete eksempler på Olavsklosterets eksistens og innflytelse i Stavanger. I 1766 betalte f.eks 37 borgere i byen grunnleie til Utstein Kloster for sine eiendommer på de såkalte ”St.Olavs grunder” . Disse lå i området omkring klosteret fra Vågen og opp mot Olavskleiva og Torget..

I 1843 ble det foretatt gravearbeider nederst i Olavskleiven. Der traff man på grunnvollen til en ganske stor bygning som sannsynligvis har vært Olavsklosteret`s kirke.

Olavskleiven er oppkalt etter byens gamle kloster. Byhistorisk Forening Stavanger har også satt opp et byhistorisk skilt på en av bygningene i området , med litt informasjon om det gamle klosteranlegget.

e.k.s.k

Litteratur om Olavsklosteret:

K.Helle: Stavanger – fra våg til by. (1975)

A.W.Brøgger: Stavangers historie i middelalderen. (1915)