Fremside / Årringer i byhistorien / 1100 / 1180

1180

 Stavanger Bispestol får gavebrev på byen av kong Magnus Erlingsson

En av de viktigste hendelsene i Stavanger`s eldste byhistorie, er gavebrevet som kong Magnus Erlingsson ga til stavangerbiskop Eirik i andre halvdel av 1100-tallet. Årsaken til at dokumentet er kjent, er at kong Håkon Håkonsson engang mellom 1226 og 1245 stadfestet det. Han sier at gaven (Stavanger) som av kong Magnus ble gitt til Gud og den hellige St.Svithun skal fornyes, med alle de rettigheter som hører til. Dette var blant annet leidangsskatt og presisering av byen som eget juridisk rettsområde.

Om kong Håkon sitt dokument eller deler av dette er direkte avskrift av kong Magnus sitt opprinnelige gavebrev er usikkert. Men at at tekstens beskrivelse av Stavanger som en territorial avgrenset by går helt tilbake til Magnus Erlingsssons regjeringstid (1161-84) blir regnet som sannsynlig av historikerne. Nøyaktig når kongen laget gavebrevet, og i hvilken forbindelse det skjedde er ukjent. Det kan ha vært i forbindelse med kroningen i 1163-64, men også hatt sammenheng med den støtten som stavangerbiskop Eirik omkring 1181-84 ga til kong Magnus - på slutten av hans kamp mot den senere kong Sverre.

Her er hele stadfestingsbrevet fra kong Håkon Håkonsson oversatt fra gammelnorsk. Det oppbevares i Riksarkivet, og er et av de viktigste dokumenter tilknyttet Stavanger`s historie.

 ”Kong Håkon, sønn av kong Håkon,sender herre Åskjell biskop i Stavanger, N.erkediakon, og alle korsbrødre, lærde(geistelige)og lendmenn, bønder og bofaste, nålevende og dem som kommer til, alle Guds og sine venner, dem som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
 En mangfoldig skyldighet krever at både de mektige og umektige som har tatt ved kristendommen, skal ære Gud og hans hellige kirke med alle de ting som Gud har overlatt dem. Men aller helst påligger det dem som Gud har hedret med styringsmakt og høvdingnavn, å støtte og styrke den (kirken) til alle rette ting, men ikke på noe sted trekke fra den de ting som gode menn og Guds venner har lagt til den.
 Men vi har ellers hørt og likeens sett kong Magnus` brev, som han lot gjøre til vitnesbyrd om at han ga Gud og den hellige Svithun selve byen Stavanger, og den har likevel nå en tid vært unndratt bispekirken.Og jeg har likevel sann kunnskap om det at den har vært unndratt med urette, fordi en slik høvding ga og satte sitt brev og innsegl for som kong Magnus, min frende var.
 Og derfor vil jeg at alle menn skal vite at for Guds skyld og etter bønn av herre Åskjell biskop, min venn, så har jeg fornyet den gaven til den hellige Svithun, og jeg har gitt ham byen Stavanger med alle de luter som ligger til innenbys og har ligget til fra gammel og ny tid, så vel leidang som sakøre eller andre saker. Og fordi vi innrømmer dette til ære for Gud og hans navngjete mor, den hellige møy Maria, til heder for den hellige Svithun og alle Guds helgener, så lovte herre Åskjell biskop meg og forsikret meg med håndslag at navnet til kong Sverre, min farfar, likeledes navnet til kong Håkon, min far, og på samme måte navnet mitt, når Gud vil kalle meg herfra, de skal alle skråsettes (innskrives) i den hellige Svithuns kirke og alle kirker i hans velde (bispedømme). Og det skal særskilt bli bedt for sjelene deres hver søndag i 12 måneder (hele året), og for alle våre sjeler fra den stund Gud kaller oss til seg. Da venter jeg også, at Gud og den hellige Svithun vil tilkjenne oss alle takk, både deres sjeler som er vandret bort, og deres liv som ennå lever. Jeg synes også jeg har handlet til vennskap med dem som rår for og blir rådende for bispekirken.
 Nå, alle de høvdinger som Gud vil skal komme til styringsmakt etter meg og som holder denne min skipan (bestemmelse), de skal motta takk fra Gud og pris fra den hellige Svithun og de helgener som denne bispekirken er helliget til. Men alle de som bryter eller får menn til å bryte denne min gave, enten de er større eller mindre menn i rang, så skal de oppnå bann fra den hellige kirke og Guds vrede. Nå la Gud oss alle holde dette vel, til fred og lykke i denne verden, til evig fagnad i den andre verden.
 Med disse er vitner til denne gaven:dronning Margreta, Gaut Jonsson, Pål Vågaskalm, Ivar Nev, mester Viljam Bote kongens kapellan, Johan Bulse kongens hirdprest, og mange gode menn, lærde og leke.”
 

 Litteratur om gavebrevet fra Erling Magnusson:

 A.W. Brøgger: Stavangers Historie i Middelalderen 1915
 Knut Helle: Stavanger. Fra Våg til By. 1975