Fremside / Årringer i byhistorien / 1200 / 1275

1275

St. Peters hospital

Biskop Torgils bygger Hospitalet på Pedersgjerde som "Almisse"- og pleiested for fattige og syke.

Den første institusjon som tok seg av syke - og pleietrengende mennesker i Stavanger var Hospitalet. Det ble anlagt i første halvdel av 1270-årene, og lå i det området som i dag er bebygget av kjøpesenteret Arkaden. Hospitalgaten er oppkalt etter dette sykehuset.

Stavangerbiskopen Thorgils foreslo i 1270-1271 for kong Magnus Lagabøte å bygge et ”almissehus øst ved Peterskirken”, der en kunne pleie og helbrede fattige og syke. På denne tiden var det blitt en viktig kristelig gjerning og opprette slike hospitaler, og kongen hadde allerede fått i gang to slike i Bergen. Disse skulle mest helbrede spedalske.

En kopi av det gavebrevet som Thorgils laget da Hospitalet ble opprettet, eksisterer fremdeles. Her får en også noen knappe opplysninger om forholdene for syke og pleietrengende innbyggere i Stavanger på denne tiden:

”Th(orgils) med guds miskund biskop i Stavanger sender lærd og ulærd værende og tilkommende alle guds og sine venner, dem som ser eller hører dette brev Guds og sin hilsen. Og vi vil da for alle kundgjøre at i det femtende aar av vor regjering da meddelte vi vor herre M(agnus) konge og alle vore korsbrødre som vor hensigt det, som alt flere nu kan se, at vi vilde la gjøre et fattighus øst ved Petrskirken der hvor bispestolen eier grund, for derind at lægge fattige mænd som blev syke i byen for der at gi dem anden pleie eller for at de kan dø der heller end at de skal bæres syke eller saarede, eller nesten døde gaardimellem som før er gjort. Saa skulde vi også la gjøre der saa menge huser som presten som tjener der, synes rimelig og og for de mænd som tjener hos ham der. Og vor herre (M(agnus) konge la dertil Petri kirke, hans odelskirke saa somhans brev vitner.” o.s.v

Biskopen ga også mye gods til Hospitalet for å sikre den nye stiftelsen. Blant annet åtte jordeiendommer, samt noen engstykker og åkre som lå nær bygningene.

Hospitalet fortsatte sitt virke gjennom hele middelalderen og hundreårene senere fram til 1845. Men lite tyder på at det gjennomgikk noen særlig utvikling i sin lange levetid - verken når det gjelder bygninger eller humanitære tjenester.

I 1845 ble endelig de gamle hus fjernet og erstattet med: ”Den kombinerede indretning”. Her ble en rekke syke- og pleietjenester samlet på et sted, i flere bygninger - tvangsarbeidsanstalt, sykehus og et sinnsykehus. Deler av dette var i virksomhet fram til 1897.

Thorgils er en av de katolske stavangerbiskopene som ettertiden har gitt best ettermæle. Hans virketid var fra 1255 til 1276. Da domkirken brant i 1272, fikk Thorgils ansvaret for planlegging av gjenoppbyggingen. Men han døde før denne var fullført. En må allikevel anta at han var sterkt medvirkende til at restene av det tidligere koret ble revet, og erstattet med nytt og mye større kor, det kirken har i dag.

Også i andre sammenhenger forteller nedtegnelser at Thorgils var en sympatisk og virksom biskop med stor omsorg både for bispedømmet og kirkens mennesker – og sikkert også for bysamfunnet forøvrig. Hans død i 1276, og domkirkebrannen noen år tidligere representerer og avslutter på mange måter den eldste tid i Stavangers historie.

Litteratur om St. Peters Hospital:

A.W.Brøgger. Stavangers Historie i middelalderen. (1915)
Stavanger Kommune: Stavanger 1814-1914 (1914)
Knut Helle: Stavanger – Fra våg til by. (1975)
Stavanger Kommune: Stavanger. 1125-1415-1925 (1925)