Fremside / Årringer i byhistorien / 1500 / 1558

1558

Skjermbilde Mariakirken

Mariakirken ( til v) lå nær østsiden av Domkirken og var oppført engang på 1100 eller 1200 tallet. I 1558. reparert og tatt i bruk som rådstue i Stavanger. Senere delvis  ombygget til rådhus, fengsel og brannvakt. Ble revet 1883. Idag er bygningens omtrentlige gamle beliggenhet markert med en lav og ikke opprinnelig grunnnmur nær  Domkirkeplassen.

Byråd, rådmenn og borgermester har ansvar  for bystyringen i Stavanger.

Gjennom middelalderen  var det stavangers katolske biskoper som sammmen med domkapitlet hadde dominerende innflytelse, makt og ansvar for bystyringen. Reformasjonen i 1537 innledet en forandring. Men denne tok tid, og gjennom mange etterfølgende  år  hadde religionen fremdeles stor betydning, og grep i mange sammenhenger inn i innbyggernes dagligliv, og betydelig politisk innvirkning i bysamfunnet. 

I 1558 overtok nye myndighetspersoner knyttet til kongen ansvar for orden og politisk styring. Kongebrevet dette året slår uttrykkelog fast at nye instrukser og bestemmelser lojalt måtte følges av byens innbyggere. Og om noen ikke respekterte dette ville det medføre kongens straff. Det geistelige ansvaret ble fjernet, og erstattet med et byråd bestående av borgermester Oluf Pedersen og rådmennene Jon Tolleson og Erland Ivarsson.

Også i den katolske tiden -  på slutten av 1400 tallet og omkring 1500 tallet vitner gamle kilder om rådmenn i Stavanger, bl.a Erik Eriksson. Men disse hadde  liten påvirkning på bystyringen, og ble helst valgt til sine verv utfra anlegg og  interesse og avhengig av biskopens ønsker og vilje.

 

Kongens nye byråd fikk faste møter og oppgaver. I tillegg til ansvar for den sivile bystyringen var byrådet også rettsmyndighet. I den forbindelse hører vi om Jørgen Knudsson som siden 1578 hadde vært medlem av rådet, og som i 1586 fikk kongebrev som borgermester i Stavanger. Rettsmøtene foregikk i Vår Frue Kirke (Mariakirken) på Domkirkegården. Bygningen var for lengst nedlagt til bruk i kirkelig sammenhenger, og ble nå betegnet som ubrukelig og tilholdssted for ”drukkenbolter”.                                                                       Jørgen Knudsson sin borgermestertid varte bare frem til 1558 da Christen Nilsson overtok vervet. Han fikk myndighetenes tillatelse til å reparere den forfalne kirken i årene 1591 og 1592 - som gjennom etterfølgende hundreår var byens retts-og rådstue.

Borgermester og rådmenn ble valgt på bytingsmøtene. Flere ganger ble 2 borgermestre valgt samtidig. Sammen hadde de sentralt politisk  ansvar for fremdrift, utvikling og intern drift i Stavanger. Oppgaven som rettsmyndighet var også viktig. Gjennom de første årene var de sammen med lagmannen domsmenn i saker tilknyttet inn-og utenbys forhold. I 1607 kom  ny kongelig forordning  og en liten innskjerping.  Borgermester og rådmenn skulle fortsatt ha domsmyndighet i innbys saker – men også om disse  var tilknyttet andre steder.

Instruksen inneholdt også  en tydeligere presisering av lagmannens oppgaver. Han var kongens myndighetsperson i lenet med oppgave å påse at rådmenn og byråd administrerte og styrte byen slik instruksen krevde. Det ble nå også et tydeligere skille mellom lagmannssaker og bytingssaker. Men gamle protokoller viser at rådsmøtene flere ganger behandlet saker der begge parter var innvolvert, og ikke sjelden der selveste lensherren deltok.

 

Stavanger var i vekst utover på 1600 tallet. Borgermstre og byråd fikk flere oppgaver og mer arbeid. I 1660 ble embetene samlet i betegnelsen magistrat. Samtidig nevnes nye offentlige  stillinger som  byskriver og byfogd i gamle protokoller. Byrådets ansvar og oppgaver som Stavanger`s øverste myndighet for den sivile bystyringen forble likevel ikke forandret. Det kom etter hvert også nye plikter både i rettslig og sivil sammenheng. Domstolsfullmaktene ble utvidet til også å foreta rettslige vedtak i flere nye sammenhenger. Og på rådstuen ble det  oftere opplest kongebtev og andre kunngjøringer fra sentrale og viktige administrative myndigheter.

 

Mot mot slutten av 1600 tallet ble det omsider vesentlige  forandringer  på den gamle byrådsordningen. I 1690 opphørte magistratbetegnelsen og ble  inkludert i Stavanger byfogdembete . Rådstuerettens domstolsoppgaver tok slutt i 1797, og frem mot vår tid er de gamle byråd - og borgermesteroppgavene  overtatt av mange  nye embeter og stillinger i en stor by – men hvor den øverst ansvarlige for byens politiske og sivile drift og utviklingi dag fremdeles heter rådmann (!)

 

Stavanger sin siste borgermester – et embete byen hadde hatt siden  1558 - var Bertram C.Middelthon. Han hadde tittelen i periodene 1922-1941 og 1945-1946.

 

e.k.s.k

--------

 

Litteratur:

 

- Johannes Elgvin. En By I Kamp. Stavanger 1956

- Stavanger Byleksikon. Stavanger 2008

- Stavanger Bys Historie. Bind 1. Stavanger 2012.

- Stavanger Aftenblad e-avis.