Fremside / Årringer i byhistorien / 1600 / 1620

1620

Byen får borgervæpning

Borgerne får pålegg om å bygge defensjonskipet "Stavanger Galei".

1620-årene var urolige tider. Enevoldskongen Christian 4 var i stadige kriger med Sverige, og da måtte også Norge måtte bidra med soldater og krigsskip i mange av de bitre konflikter som ble utkjempet. En av disse, den Europeiske storkrigen fra 1625-1629, krevde store militære ressurser, og mannskaper fra Norge ble utskrevet i stort antall.

Sikre opplysninger om militær opprusting i Stavanger kommer fra denne tiden. Byrådet holdt i 1625 et mønstrings- og mantallsregister for byen, og noe senere ble det opprettet en mønstringsplass på Egenes og et forsvarsverk på Blokkhuset på Koholmen. Samtidig skjedde også en bevæpning av byens våpenføre menn. Dette skjedde samtidig i Oslo og Bergen.

Stavanger hadde sin borgerbevæpning klar i 1625. Men soldater herfra så ikke ut til å ha blitt innrullert i den norske hæren som Christian 4 prøvde å etablere i 1628. Byens hellebarder og musketerer ble i alle fall ikke nevnt. Det blir derimot 14 kompanier og borgervern fra ni andre norske byer. Kanskje skyldes dette at interesse og vilje til militær beredskap sto svakt i Stavangerlenet som jo lå fjernt fra krigsskueplassene. I 1627 klagde lensherren i alle fall over mangel på nødvendig ammunisjon.

Også i forhold som vedrørte krigen på sjøen var det stadige uoverensstemmelser mellom byborgere og bønder på den ene side - og konge, lensherre og annen øvrighet på den annen, omkring 1620 og senere. Kongen hadde i 1607 innskjerpet vedlikeholdsplikten for galeiflåten, og i l611 fikk lensherren ordre om at to nye skip – hvert av dem med kjøl på 20 alen. Begge ble bygd i Stavanger. 1616 ble igjen to skip sjøsatt i byen.

I 1618 kom et nytt påbud. Nå krevde kongen orden i sakene, og ga hovedlensmannen klar beskjed om å holde galeiflåten i orden. På hver båt måtte det også til sammen være 60 matroser og offiserer.

Dette ville bli et umulig økonomisk løft skrev lensherre Gabriel Kruse i Stavanger tilbake til Kjøbenhavn. De to skipene som allerede fantes i lenet for var nå ”forderffude” og bøndene var fattige Hver ny galei ville koste 1450 riksdaler. Kruse ba om to års utsettelse på å imøtekomme kravene. Men til ingen nytte. Kongens vilje var ufravikelig. Han sendte selv to skip til lenet, og disse skulle bøndene og borgerne i Stavanger bekoste og vedlikeholde. I tillegg fikk byen ordre om å bygge sin egen galei – kalt skjærbåt, i tillegg til lenets skip. Meldingen fra ”høyeste hold” fra var nok allerede kjent på forhånd. Kjølen til ”Stavanger Galei” var i alle fall strukkket da kongebrevet omsider nådde byen: Skipet ble sjøsatt i juli 1618.

”Stavanger Galei” var et krigsskip av nokså uvanlig type. Det lå svært lavt på vannet, hadde en spesiell rigg, og kunne også roes av cirka 30 matroser. I 1630 var skipet i kamp mot hamburgerne på Elben .Tønsberg sin galei var også med på dette sjøslaget, der begge skipene var heldige med utfallet og senere ble stasjonert for å holde øye med elvemunningen.

Litteratur:

Johannes Elgvin: En by i kamp.(1956).