Fremside / Årringer i byhistorien / 1800 / 1861

1861

Stavanger Turnforening stiftes.

De første turnforeningene i Norge ble stiftet i andre halvdel av 1850 årene. Kristiania Turnforening startet i 1855, og 4 andre byer fulgte etter i tett rekkefølge.

Tidlig på året 1861 ble det invitert til et møte i Stavanger, der et forslag om opprettelse av en turnforening i byen skulle drøftes. Sannsynligvis var telegrafinspektør W.Jacobsen den som sto bak dette initiativet, og som også holdt et lite kåseri om saken. Han var allerede en aktiv turner med erfaring fra denne idrettsgrenen ved opphold både i Kristiania og Tyskland.

Ideen om en turnforening i Stavanger ble godt mottatt. Og allerede den 17 mai 1861 ble Stavanger Turnforening stiftet i borgerskolens lokaler i hovedbygningen på Kongsgård skole. Som nr. 5 i landet. Invitasjonen til å delta på møtet var undertegnet av flere av Stavangers mest kjente personer, bl.a byfogd Olaus Christensen.

På den første generalforsamlingen i juli samme år ble følgende valgt til styremedlemmer : Doktor E.Lange, overrettssakfører Johansen, garver T.Tollagsen arkitekt C.Fredrik von der Lippe, polytekniker B.Holm og telegrafinspektør W.Jacobsen. Johansen valgtes til foreningens første formann.

Den nystartede foreningen sin første og viktigste oppgave var å finne et passende turnlokale.

De tok ikke lang tid før det problemet var løst. På Kongsgård skole var det på denne tid under planlegging og innredning et større rom som var tiltenkt bruk til ulik virksomhet - bl.a som møtelokaler fra foreninger og organisasjoner i byen. Kommunale og statlige tilskudd og gaver sto bak dette tiltaket . Her fikk Stavanger Turnforening sitt første øvelseslokale, kalt ” Kongsgaard gymnastiklokale”. Og en avtale med skolens rektor om bruken: - 4 kvelder hver uke fra kl. 19.30 til 21.00, og selv ansvar og bekostning for nødvendig belysning -:

28 januar 1862 tok de sikkert glade turnere for første gang i bruk sine apparater. Øvelsene ble ledet av skolens gymnastikklærer – løitnant Finne, som var ansatt som den første instruktør. Dette varte bare i kort tid da instruktøren snart forlot byen. Underoffiser H.Sandsmark overtok deretter denne oppgaven – og med god faglig dyktighet ser det ut til.

Turnutstyret i lokalet den aller første tid besto av 1 leider og 3 klatrestenger. Snart ble det i tillegg kjøpt : ”1 ræk, 2 barrer, springtaug med stativer. 1 par stræk-gynge. 1 svævende ræk og 1 springbræt: ”

Allerede i april 1862 var 179 personer innmeldt som medlemmer i Stavanger Turnforening, og det ble innledning på en etter hvert betydelig vekst og virksomhet. I 1864 mente styret tiden var moden til å anskaffe egen fane. 1 1869 fikk de eldre medlemmene tilbud om egen gymnastikkveld, og i 1870 fikk Stavanger sin skytterforening etter søknad tillatelse til å delta i turnøvelsene. Dermed kunne utgiftene deles. Men skytternes ønske om også å bli sammenslått med Stavanger Turnforening ”kuldkastedes enstemmig”.

I 1876 vedtok generalforsamlingen for første gang å arrangere turnkonkurranser med premier til de beste turnerne.

Innendørs turnøvelser var i over 20 år så godt som enerådende. Og først 1883 mente Stavanger Turnforening tiden var inne til et større offentlig utendørs arrangement. Det foregikk på gården Skeie i Ganddalen den 26 august, og slik blir programmet beskrevet i 50 års jubileumsheftet fra 1911. :” Procession fra turnlokalet til jernbanestationen kl 1 middag. Uniform: Hvide benklæder, hvid skjorte og skotlue, samt et bredt blaat baand på brystet med indskrift, ”Turnfesten 1883”. På bestemmelsesetedet kl 3. Gymnastikk i 3 afdelinger ;1) gymnastik uden redskaber ; 2) gymnastiske lege; 3) sprang og redskabsturning. Kl 5 til 91/2 dans. Ankomst til byen kl. 10 aften:”

1 1885 startet et forturnerparti for første gang. Året etter deltok foreningen på en turnoppvisning i Haugesund, og ”endelig” i 1886 – ble det opprettet en damegruppe.

På denne tid var antallet aktive medlemmer blitt så høyt at turnlokalene på Kongsgård ikke lenger var formålstjenlige. Dessuten hadde skolen selv et økende behov for plassen.

Stavanger Kommune kom til hjelp. Både myndighetene og politikerne hadde et positivt syn på turnbevegelsens virksomhet, og betydningen for byen og dens befolkning. En stor byggetomt på kommunens egen eiendom på Skjævelandsstykket ved Teateret ble vederlagsfritt stilt til disposisjon i 1890. Kort etter fikk turnforeningen etter søknad også et større beløp fra Stavanger Brennevinsamlag - som sammen med frivillige bidrag og utstedelse av rentefrie obligasjoner, sikret byggestart på den nye store turnhallen sommeren 1891. Arkitekt var Hartvig Sverdrup Eckhoff , og byggesummen var totalt 56 000 kroner.. Bygningen ble innviet 28 mars 1892 med stor festivitas – bl.a oppvisninger og ball.

I turnhallen fikk Stavanger Turnforening både den plass og de muligheter som etterhvert utviklet foreningen til en av de største frivillige organisasjoner i Stavanger. Med stadig nye tilbud til det økende medlemstallet. Ved 50 års markeringen i 1911 var dette nesten 400. Og da fordelt i et gutteparti, et forturnerparti, et yngre herreparti, to partier for menn over 25 år og et parti for eldre turnere- forteller jubileumsheftet samme år.

Litteratur:

-Stavanger Turnforening. 50 års jubileumshefte 1911.

-Anders Haaland. En by tar form. Stavanger 1999

e.k.s.k