Fremside / Årringer i byhistorien / 1800 / 1878

1878

"Jæderbanen" til Egersund åpnes. Stasjonsbygningen bygges på Kannikåkeren ved Breiavatnet.

Det er 27 februar 1878. Fra den nybyggede jernbanestasjonen og stasjonsbygningen påsørsiden av Breiavatnet. siger et lite damplokomotiv langsomt ut fra fra perrongen. Om bord i toget er flere betydningsfulleherrer samlet . Fremst av disse er kong Oscar II sin egen representant, statsråd Vogt. Også Amtmann Ludvig von Munthe af Morgenstierne, byfogd Halvor Olaus Christensen, Stavanger sin ordfører Christian Becker Svendsen og flere andre kikker ut av kupevinduene.Toget setter kurs mot Egersund. Dette er et stort øyeblikk. ”Jæderbanen” tas i bruk..

Det var fogd A.Hansen, som i 1866 først foreslo å anlegge en jernbanelinje mellom Stavanger og Egersund . Og som øyeblikkelig ble møtt med begeistring over ideen. Kanske særlig fra kjøpmannshold og embetsmenn i Stavanger. Også amtet mente dette kunne bli et prosjekt av stor betydning for distriktene sør for Boknafjorden - og uttalte at :

”Sagen maa i Sandhed siges at være stor, ja det kan vel med fuld Sandhed siges, den største , som det hidtil her i Distriktet har staaet i menneskelig Magt at arbeide for. Efter den Erfaring man andetstedsfra har , kan det ikke betviles, at en Jernbaneforbindelse, som den paatænkte, vil tilgodegjøre Distriktets aandelige og materielle kræfter i en Grad, som vanskelig med menneskelige Beregninger kan overskues, og det ikke allene for den sydlige Del av Distriktet, som Banen nærmest berører, men ogsaa for Fjorddistrikterne”.

Inntil da hadde transport av varer og reiser over Jæren vært avhengig av hest og kjerre. Eller av egne ben. Men både veier og stier var få og dårlige. Den eneste offentlige veien var den såkalte Kongeveien fra Stavanger og sørover Jæren, men også denne var på sine steder vanskelig fremkommelig for kjøretøyer med hjul. En tur til byen kunne derfor ta lang tid. Fra de øverste gårdene på Varhaug kunne en kløvhest med 80-100 kg. korn på ryggen, bruke 4-5 dager på å komme frem og tilbake fra markedet i Stavanger.

Amtmann Morgenstierne brukte ikke lang tid på å sende jernbaneforslaget videre til departementet. Med sterke anbefalinger om å bygge dette anlegget. Det ville bety særlig mye for oppdyrkingen av Jæren, der 512 000 mål steinet lynghei og myr ennå ventet på plogen. Og Stortinget fulgte opp. Rikspolitikerne så også de store muligheter jernbaneskinnene mellom Stavanger og Egersund åpnet både for byene og landdistiktene mellom dem. Med sitt betydelige befolkningsgrunnlag og betydelig utviklingspotensiale.

Det ble bestemt at ”Jæderbanen” skulle bygges. Men så fikk Stavanger et problem. Byens politikere og byadministrasjon så helst at dette viktige nye samferdseltiltaket ble anlagt så sentralt som mulig i byen. Kielland familiens eiendom på nordsiden av Breiavatnet var førstevalget. Med en samtidig nødvendig utfylling av vannet, kunne jernbaneanlegget her få en sentral plass i byen. Men naturen skrinla den muligheten. Vannet viste seg å ha vanskelige bunnforhold , og behovet for fyllmasser var for stort. Jernbanen ble i stedet anlagt på den andre siden av Breiavatnet på den gamle Kannikåkeren. Nokså usentralt ble det hevdet .Men senere - da byen vokste og bebyggelsen bredte seg oppover mot Vålandsområdet kom jo etter hvert jernbanen til å ligge ”midt i byen.”

Åpningen av ”Jæderbanen” viste seg ganske snart å bli innledningen til en ny og viktig utvikling for både by og land på Jæren. Og fikk også ringvirkninger for andre distrikter, f.eks Ryfylke. Transportmulighetene ble med ett slag forbedret og forandret. Snart vokste det opp små stasjonsbyer med tettvekstbebyggelse langs linjen. Som på Klepp, Bryne, og Nærbø. Også for industri og vareproduksjon fikk jernbanen stor betydning. Både potetmelfabrikker, meierier, ysterier og andre bedrifter ble gjennom årene etablert langs skinnene. For byene Egersund, Sandnes - og nok i særlig grad Stavanger som var hovedknutepunktet for anlegget kunne ikke betydningen overvurderes. Og ble en viktig og sentral vekstfaktor i transport-og kommunikasjonsammenheng helt fra starten.

For notabilitetene som om formiddagen denne februardagen i 1878 innledet ”Jæderbanens” jomfrutur, var dette ennå ukjent fremtid. Og det ble på mange måter et ”triumftog” som dampet sørover Jæren. Med stopp og sang og taler i hver kommune som ble passert sørover til Egersund. Der statsråden høytidelig ærklærte banen for åpnet. Vel tilbake i Stavanger igjen mot kvelden, ventet mer feiring, nye begeistringstaler og en større forsamling i Stavanger Sparekasse sin festsal. En festsang lå også klar for den store anledning. Et av versene lød slik:

” Stavanger, du er en Lykkens Gris

Af Melk og Honning du snart vil flyde

Naar hele Jæderen fylder din Gryde

Og tænk blot – for hvilken billig Pris.

Det skulle gå annerledes. Få år senere brøt store deler Stavanger sin økonomi og næringsliv sammen, og konkurser og ruin rystet byen og mange av dens innbyggerne gjennom flere år. Men det er en annen historie.

Litteratur:

-Stavanger på 1800 tallet. Stavanger 1975

-Stavanger Handelsforening 1836-1986

-Minneboken om Stavanger. Stavanger 195(?)

-Fta Vistehola til Ekofisk. Stavanger 1987

-J.Grude. Jæderen. Stavanger 1908

-Stavanger. Bilder fra en svunnen tid. Stavanger 1973

e.k.s.k