Fremside / Årringer i byhistorien / 1800 / 1883

1883

Stavanger Theater sitt nybygg innvies.

Søndag 15 april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavanger sitt nybygde teater på Kannikplatået. Uken etterpå kunne en stavangeravis fortelle at : ” Forestillingen aabnedes med en vaker Prolog, der fremsagdes tækkeligt av Hr.Olaus Olsen” og videre at, stykket som hadde vært spilt var et 5 akters lystspill skrevet av Mosers:” Vore Koner, der i denne Saison har gjort megen Lykke paa Kristiania Theater”. Avisen ga forøvrig rosende omtale av skuespillerprestasjonene, men var en smule kritisk til en begrenset garderobeplass og trange inn- og utgangsdører til selve teaterlokalet.

Det hadde tatt lang tid og vært mange hindringer i veien før Stavanger endelig fikk sitt eget teaterbygg. Men allerede fra 1840 årene og senere hadde skuespillere besøkt byen og gitt forestillinger. Ofte var dette omreisende danske teaterselskaper, som leide ledige og større lokaler til sitt bruk. Seilmaker Mathiesens ”sal” - som var et seilloft i et sjøhus på Stranden, og malermester Cederbergs ”sal” på Arneageren ble brukt flere ganger.

Da ordfører L.W.Hansen i 1850 oppførte et nybygg på Skagen, og i 2 etasje inntredet et teaterlokale med plass til 300 tilskuere og utgang både mot sjøen og Skagen - ble dette vel mottatt. Riktignok var plassen ikke så stor, men avisene mente dette var et langt skritt i riktig retning og at man ”: nu var kommet temmelig langt fra Fjælebodens Brædder, og vi vil uden Betænkning herefter benævne det for Teateret”.

Senere ble teaterforestillingene flyttet til Stavanger Sparekasse sine festivitetslokaler i 2 etasje, og etterpå til den såkalte ”Johnsa -salen” i Hotell du Nord. Ved Domkirkeplassen.

Olaus Olsen var den som innledet den utviklingen som førte frem mot et eget fast teater i Stavanger. Han var selv fra byen, og en landskjent skuespiller som med sitt eget teaterselskap turnerte omkring i landet. Og da særlig på strekningen mellom Stavanger og byene på Sørlandet. Han vek ikke tilbake for å fremføre store klassiske forestillinger av verdenskjente forfattere på scenen, bl.a Shakespeare.

I 1881 annonserte Olaus Olsen flere teaterfremvisninger i Hotell du Nord. Med stor suksess, og nå slo tanken om å få et eget fast teater i byen for alvor rot i byens borgerstand. Både i Trondheim og Bergen var faste teatre på denne tid allerede etablert .

Opprettelsen av ”Stavanger Theater interessentskab” ble første skritt på veien. Der kjøpmann P.V.Rosenkilde, fabrikkeier L.Houge og overrettsakfører Henrik Finne ble oppnevnt som en komite :” der har at udføre alt hva der fornødes til Bygging af et Teater”.

En aksjetegning ble gjennomført. Den innbragte kr. 20 000,- Både komitemedlemmene og de nye aksjeeierene var vesentlig vel etablerte og kjente menn i byen - med både penger og overskudd utover det å skaffe seg det ”daglige brød”. Politikere, kjøpmenn, fabrikkeiere og borgere fra de såkalte ”de frie yrker” ble aksjeeiere.

Den oppnevnte komiteen som i realiteten både hadde fått fullmakt til å å finne en passende tomt, og oppføre en teaterbygning startet arbeidet. Flere tomtealternativer ble vurdert. Men så oppsto det uenighet blant medlemmene. Som etterhvert ble så stor at de trakk seg fra oppgaven. En ny komite ble oppnevnt, og gikk påny i gang med tomteundersøkelser. Flere alternativer ble funnet interessante. Bl.a på det såkalte Skjævelandsstykket på Kannik - på Holmen - i Bergelandsgaten - på jernbaneområdet - og på Ladegårdsveien. Til sist ble tomten på Kannik valgt som det best egnede stedet for en ny teaterbygning i Stavanger, selv om det den gang lå ganske langt fra bykjernen. Men etterhvert ble både en ny turnhall, Stavanger Museum og nytt sykehus reist i det samme området.

Den kjente arkitekten Hartvig Sverdrup Eckhoff fikk oppgaven med å tegne teaterbygget. Økonomiske begrensinger umuliggjorde et praktbygg, men arkitekten fikk fullmakt til å tegne en bygning i ”proper stand” til kr. 59 000,- og teateret fikk en utforming i såkalt pseudorenessanse stil som både på en praktisk og fornuftig måte kunne ivareta de funksjonene som var nødvendig. Teatersalen med plass til 500 tilskuere var prioritert. Noe som imidlertid skjedde på bekostning av delvis svært redusert plass til andre viktige oppgaver ”bak teppet”, f.eks skuespillergarderober, og sceneavdeling.

Byggearbeidene startet våren 1882. Men ganske snart ble det mangel på penger. Ny aksjekapital ble forsøkt tegnet, og delvis innbetalt av de eksisterende aksjeeierne. Men fremdeles ville ikke byggebudsjettet kunne gå i balanse. Stavanger Sparebank ble redningen. Den ga et rentefritt lån som gjorde det mulig å oppføre teaterbygningen, - men ikke helt. Den var bare delvis fullført da åpningsforestillingen ble gjennomført i april 1883.

Teatersjef Olaus Olsen innledet en god kunstnerisk periode for teateret i tiden som fulgte. Foruten oppsetninger med egne skuespillere, ble teateret også brukt av andre norske, svenske og danske ensembler. Det Kongelige Banske Ballettselskab og teaterdirektørene Lundberg, og Levy leide bl.a lokalene. Det ga gode inntekter, men forlite til å forbedre en stadig vaklende økonomi. I tillegg til lånet i Stavanger Sparebank hadde teateret også annen gjeld på kr. 17 000,- I 1885 var denne situasjonen blitt så vanskelig at Stavanger kommune to ganger ønsket auksjon over teateret på grunn av manglende skatteinnbetaling. 3 gangs auksjon ble også annonsert. På denne bakgrunn, ble det på det siste årsmøtet i A/S Stavanger Theater i mars 1886, vedtatt å sende en melding til Sparebanken med beskjed om at lånet der neppe kunne innfris.

I månedene som fulgte våkne t” den teater - og kunstinteresserte del av innbyggerne i byen. Særlig innledet et opprop om saken i avisen Stavangeren like over nyttår 1888, en sterk bevegelse som reiste seg til forsvar for teateret – sammen med en like sterk fordømmelse av kreditorer og kommune som ikke ville hjelpe teateret med å overleve. I et avisinnlegg sto bl.a følgende:

” Skal vi være nødt til at gjøre os fortrolige med den Tanke, at Stavanger skal synke ned til at blive et Fiskeleje ? Eller andet lidet Strandsted, hvor der aldrig tør blive Spørgsmål om Trang til et Teater ? – tvertimod tror vi, at der endnu findes kraftig Knop og friske Skud i den gamle Egestubbe”.

Det kom også oppfordringer til byens mest formuende innbyggere å : å ta affæren i sin Haand med det Forsæt at faa Theateret ud af Bankens Kløer”.

Sparebanken hadde da overtatt men forgjeves gjort forsøk på å selge teaterbygningen.

En handlekraftig ny teaterkomite ble opprettet i mars 1888 og den 11 juli samme år ble en ny Stavanger Theaterforening konstituert. Hovedformål skulle være :” å støtte opprettholdelsen og driften av en fast scene ved Stavanger Theater ” og ”i erkjennelse av teatersakens betydning å arbeide for bevarelsen av byens teater for nuværende og kommende slekter, om mulig ved kjøp av dette”.

Foreningen klarte å samle inn kr 10 000,-, og disse pengene ble i 1890 brukt til innkjøp av teaterbygningen for 14 000,- kroner fra Stavanger Sparebank sitt konkursbo - etter bankens fallitt året før. Det gikk samtidig ut en oppfordring til teatervennene om å samle inn resten av beløpet.

Stavanger sitt eget teater sto nå endelig ”på fast grunn”. Selv om det også kom vanskelige tider senere.

Litteratur:

-Minneboken om Stavanger. Stavanger 195

-Teateret i Stavanger 1883-1983

e.k.s.k