Fremside / Årringer i byhistorien / 1800 / 1893

1893

Stavanger Museum er ferdig bygget.

Initiativet til å opprette et museum i Stavanger kom fra skoleinspektør A.J.Olsen, driftsbestyrer Joh.Lorange og skipskaptein C.H.Pedersen. Den 8 mars 1877 inviterte disse herrene byens borgere til et møte om saken. Interessen viste seg å være stor, og på den første generalforsamlingen den 18 februar 1878 ble museet formelt etablert, styre valgt, og lovene for institusjonen vedtatt.

Innsamling av gjenstander til en museumssamling startet umiddelbart. Disse ble den første tiden oppbevart i et hus i Nedre Strandgate 3. Dette var eiet av jernbanen, men ble senere innkjøpt av museet. Etter starten påtok styremedlemmene seg en ulønnet oppgave med å registrere og katalogisere gjenstandene. Heller ikke en preparant, og museets første og meget interesserte konservator S. A.Buch fikk noe vederlag for sitt arbeid den første tiden. Driftsutgiftene det første året - 1878 – var kr. 4.800,-

Lokalene i Nedre Strandgt var små og brannfarlige. Og tilgangen på gjenstander til utstillinger og magasin stor. Utover i 1880 årene ble det derfor et økende behov for mer plass i en større museumsbygning. For å utrede dette spørsmålet ble det i 1891 opprettet en komitè med tollkasserer Thorvald Heiberg som formann. Dette var en viktig sak også for Stavanger`s kommunale myndigheter og byens politikere. Museet fik derfor vederlagsfritt en tomt til disposisjon på Skjævelandsstykket i Kannik. I skråningen like overfor teaterbygningen som var oppført noen år tidligere. Midler til oppføring av den påtenkte nye museumsbygningen ble i månedene som fulgte bevilget fra ulike kanter. Bl.a gjennom et statstilskudd på kr. 14 000,- ,og kr. 7000,- fra brennevinssamlaget i Stavanger. Innsamlede private bidrag, og tilskudd fra et legat fra museets første tid kom også i tillegg.

Arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff - som også hadde tegnet teaterbygningen – fikk oppdraget med å utarbeide forslag til Stavanger Museum sitt nybygg. Resultatet ble en bygning i nyrennesanse stil - i ettertid omtalt som ett av landets fineste i sitt slag.

Byggearbeidene ble påbegynt i januar 1892, og avsluttet i oktober 1893. Den nye store og imponerende museumsbygningen med sine mange vakre utvendige detaljer – innramminger , ornamenter, rosetter og løvehoder - ruvet fritt og imponende i det åpne landskapet. Og i Stavanger var det visst bare en mening om byggverket – slik det ble beskrevet i Stavanger Aftenblad et par dage etter åpningen den 19 oktober 1893: ” Det største, skjønneste og mest imponerende bygværk i byen er nu uden modsigelse den nye musebygning oppe på Kannik ”.

”Bygværket” besto av et midtparti sammenbygget med en fløi mot nord. Senere var det meningen å bygge en tilsvarende fløi mot sør. Noe som også skjedde, men da på en helt annen måte enn Eckhoff hadde planlagt.

Midtpartiet i den nye museumsbygningen ble dominert av en mektig kuppel, som på en firkantet sokkel velvet seg over inngangen. Hvor en bred og flott granitttrapp, og en like imponerende eikedør førte den besøkende inn i bygningen. Kuppelen hvilte på kraftige innvendige tresøyler, og både disse og pappede felter i taket var dekorert med friser og figurer. : Et rent mesterverk af snedker Salvesen som skal søge sin lige i vårt land”: - ble det sagt om denne utsmykningen i trappehallen . Kuppelen var for øvrig oppført med flere lysåpninger, og et ytre og et indre skall - der en innvendig trapp førte opp til toppen. Derfra var det flott utsikt over byen.

I fløibygningen mot nord var museets samlinger utstilt.

Kjelleretasjen inneholdt utstillinger av etnografiske gjenstander og oldsaker. Også museets preparant hadde her sitt verksted og bolig.

I I I 1 etasje var samlingen av sjødyr og fisk. Museets konservator hadde også sitt kontor i denne etasjen, og Stavanger Kunstforening fikk i tillegg leie et lokale til sin virksomhet.

Fugler og pattedyr var utstilt i 2 etasje.

I loftsetasjen, museets største rom var det samlet skjeletter . Bl.a av elefant og hval.

Museets samling av kirkekunst kunne publikum betrakte i kuppelbygningens 3 etasje.

Dette første ”byggetrinn” av Stavanger Museum ble stående uforandret i 37 år. Uten den lenge påtenkt fløien mot sør. Men i 1930 ble denne påbygningen gjennomført. Samtidig fikk hele museumsbygningen et på mange måter et nytt utseende. Statsarkitekt Erling Nielsen var ansvarlig for tegningene denne gang.

Det nye museumsbygget – som ble slik vi ser det i dag – fikk på mange måter et helt annet utseende enn tidligere. Kuppelen ble fjernet og erstattet med en attika ( = fasadeparti ovenfor gesimsen på en bygning.) Her hadde det like fra like etter åpningen i 1893 og senere vært betydelige lekkasjeproblemer. Taket ble ombygget. Mesteparten av vindusinnramming, ornamenter og fasadestukkatur som hadde prydet den eldre bygningen ble også tatt bort. En viktig årsak til forandringene var å få et enklere vedlikehold av de store veggflatene.

Det ”nye” museumsbygget mistet nok nå sin tidligere posisjon som et av historismens hovedverk, også i landssammenheng - men fikk til gjengjeld en ny status som som et av byens fineste bygninger i nyklassisk stil - vel tilpasset 1920 årenes arkitekturidealer. Eller som det nok enklere ble uttrykt etter åpningen i 1930 :

”Museet er blit en monumental bygning som med sine rene linjer tar seg glimrende ut”.

Litteratur:

- Ove Magnus Bore. Stavanger Museum`s årbok 1993.

- Stavanger 1814-1914. Stavanger 1914

- Anders Haaland. En by tar form. Stavanger 1999.

e.k.s.k