Fremside / Årringer i byhistorien / 1800 / 1897

1897

Stavanger Sykehus står ferdig på Skjævelandsstykket i Kannik.
Byggesum er kr. 228 000.-

Da Stavanger Sykehus ble tatt i bruk sommeren 1897, var dette en stor begivenhet i byens historie. De nye bygningene avløste byene første offentlige sykehus, som lå ved Peterskirken - og som gikk under betegnelsen ”Den kombinerede indretning”. Denne institusjonen som var bygget i 1845 hadde etter hvert kommet i vanry. Her var pasienter med ulike psysiske og medisinske lidelser – og friske men fattige mennesker - ”stuet” sammen i forskjellige bygninger og avdelinger. Og i kombinasjoner som etter hvert gled over i en helse-og sykeomsorg byen ikke lenger kunne være bekjent av. I en serie artikler i ”Stavanger Avis” i 1889 ”hudflettet” redaktør Alexander L.Kielland de uverdige forholdene i ”indretningen”, noe som i stor grad medvirket til å få den helt nedlagt få år senere.

I april 1891 foreslo overlege Emil Lange å bygge et nytt sykehus som kunne betjene byens over 20 000 innbyggere. Byens politikere handlet raskt. Allerede 1 måned senere var en kommunalt eiet tomt på Skjævelandsstykket i Kannik klar til formålet. Arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff, som også hadde tegnet Stavanger Teater og Stavanger Museum like i nærheten – fikk også oppdraget med å utforme det nye sykehuset.

Kr 200 000,- bevilget bystyret i Stavanger til dette prosjektet. Som skulle omfatte sykehus og epidemilasarett med tilhørende bygninger. Til da hadde byen hatt et smittevern-lasarett i hovedbygningen i Bjergsted.

Stavanger Sykehus fremsto som et av landets mest moderne sykehus ved åpningen i den 25 august 1897. Det hadde kostet kr. 228 000,- Nytt utstyr, og de for datidens beste hjelpemidler sto klar for behandling av pasientene. Axel Cappelen ble ansatt som den første overlege.

Sykehusets hovedbygning hadde 81 sengeplasser, en epidemiavdeling i trebarakker med 20 sengeplasser, og en mursteinsbygning som ble benyttet til internering av pasienter. Det var også oppført en større murbygning som inneholdt kjøkken, vaskeri, kontorer, og portner-

og forvalterbolig.

Ikke lenge etter åpningen av sykehuset ble epidemilasarettet utvidet med 16 senger, og delt i en tyfus - og en tuberkuloseavdeling.

Ett viktig medisinsk hjelpemiddel kom i 1899 da det første røntgenapparatet ble installert.

I årene som fulgte kom flere utvidelser og påbygninger . En ny portnerbolig med familieleilighet ble bygget i 1905. I bygningen var det også flere værelser for betjeningen. Den gamle portnerboligen i det såkalte økonomibygningnen ble samtidig ominnredet og tatt i bruk som systuer. Noen år senere ble det oppført en helt ny epidemibygning, og opprettet en ny avdeling for slike sykdommer. Da dette bygget sto ferdig i 1912 - med en kostnad på kr. 86.000,- ble pasienter med difteri og skalagensfeber plassert her.

1916 gjennomgikk Stavanger Sykehus sin største ombygging og modernisering siden starten. Den kostet kr. 106.000,- , og innebar følgende gjennomgripende forandringer av både bygninger og avdelinger:

Ny kirurgisk avdeling med 80 senger. - Fødselsavdeling med 17 senger. - Ny påbygning av epidemibygningen fra 1912.- Flytting og ombygging av 2 eldre trebarakker. Ble nå tatt i bruk som tyfus - og tuberkoloseavdeling. – Oppføring av nytt likhus med desinfeksjonsanstalt og obduksjonsrom.- En ny bolig for overlegen.- Oppføring av ny veranda på den gamle sykehusbygningen. Den eldre interneringsbygningen ble også ombygget, og fikk i tillegg en loftsetasje der sykehusbetjeningen disponere flere rom.

Det daglige antallet innlagte pasienter var på dette tidspunkt gjennomsnittlig 122 stk.

Da denne omfattende rehabiliteringen var avsluttet – presenterte Stavanger Sykehus seg: ”som et av landets vakreste og best velutstyrte sykehus”. Det mente i allefall stavangerne.

Litteratur:

- Stavanger 1814-1914. Stavanger 1914,

- Festskrift til overlæge Axel Cappelen. Stavanger 1919.

e.k.s.k