Fremside / Årringer i byhistorien / 1800 / 1899

1899

Idrettslaget Viking stiftes. Formål er:"friidret og fotball."

Idrettslaget Viking sin første fotball var en rugbyball. Den ble kjøpt av losen Lars Pallesen i Hull i England – ikke lenge etter foreningsstiftelsen den 10 august 1899 – og på oppdrag fra de nyvalgte styremedlemmene. Dette var jo feil, og forteller mye om stavangernes første kunnskap om fotballsporten . Men den elipseformede ballen ble tatt i bruk - inntil misforståelsen ble oppklart og den ble erstattet med en som var rund noe senere.

Allerede en god stund hadde idrettsinteressert ungdom i Stavanger vært kjent med fotballsporten. Flere hadde nok ved selvsyn sett den blitt praktisert både i Sverige, Danmark og Storbritannia, og fortalt om dette i hjembyen. Og allerede i 1885 hadde Kristiania fått landets første fotballklubb. Meldingene om denne idrettsgrenen fra inn og utland ble etterhvert mange, og motivasjonen for å komme i gang i Stavanger stor.

Det ble sportsinteresserte ungdommer fra Stavanger sin ”jevne” borgerstand som tok initiativet til etableringen av Idrettslaget Viking. Blant de første medlemmene var handelsbetjenter, studenter, kontorister og håndtverkere. Lauritz Rosnæs ble på stiftelsesmøtet i Martin Egeland sitt hus i Verksgaten, valgt som lagets første formann. Og han hadde ferdig et forslag til klubbdrakt. : ”Hvit trøie, grønn kalott og skjerf, og sid, hvit bukse”. Dette ble vedtatt. Det ble også oppdraget til losen Lars Pallesen: På neste tur til England skulle han kjøpe inn utstyr til fotballspill, deriblant det viktigste – en ball. Og han kom tilbake med : som allerede nevnt – en rugbyball. Det betød kanskje ikke så mye i starten. Stor oppdemmet interesse for å komme i gang med fotballspillet tok neppe slike ”smålige hensyn”.

Fotballtreningen ble ganske snart utvidet med ordinære fotballkamper. Den første er registrert i 1900, da Viking tapte 0-1 mot Norrøna. Året etterpå møttes de samme lagene to ganger, og begge kampene endte uavgjort.

Allerede i 1901 hadde Viking 170 medlemmer. Ikke alle var like fotballinteresserte. Friidrett var nå også inkludert i virksomheten. Og idrettslagets virksomhet var allerede blitt så kjent også utenfor bygrensene at det tidlig på året i 1901 kom en henvendelse fra Norges Gymnastikk og Idrettsforbund. Det unge idrettslaget i Stavanger ble anmodet om å arrangere og ha ansvar for landets 5 norgesmsterskap i idrett. Idrettsgrenene det skulle konkurreres i var dragkamp, svømming og friidrett.

Vikingstyret sa ja til oppgaven, og medlemmene innledet en hektisk dugnadsaktivitet med forberedelser til den store idrettsfesten.

På Egenes hadde byens borgerbevepning i tidligere tider hatt sin øvelses-og ekserserplass. Denne ble nå leiet som stevneområde for idrettsarrangementet. For dekke denne og andre utgiftsposter, ble det arrangert skirenn og sykkelløp – og leker for barn og voksne den 17 mai. Vikingmedlemmene inviterte også til revyer og dansearrangementer. Overskuddet fra alle disse tiltakene, gjorde det mulig å bygge en tribune med 6 trinn og plass til 4-500 tilskuere på den en siden av den bløte grusbanen - der det også kunne spilles fotball.

Banen ble omkranset av en løpebane.

Avviklingen av norgesmesterskapet ble en suksess. 1500 forventningsfulle betalende tilskuere var møtt frem da stevnet åpnet den 21 april 1901. Og de fulgte spent med på konkurransene som ble gjennomført. Fotballen fikk stort sett ligge i ro på dette stevnet. Byens aviser var imponert over innsatsen til arrangøren, og skrev bl.a. om ”Viking som i den senere tid har tatt ledelsen og med forbausende energi satt en stim på, der er ganske ukjent på våre kanter.”

Bare få år senere – i unionsoppløsnings-året 1905, påtok Viking seg påny ansvaret for norgesmesterskap i idrett. Men denne gangen gikk det ikke fullt så bra. Foreningen satt igjen med et underskudd og klarte ikke å betale utgiftene til leie av stadionanlegget - eller ”Vikingmarkå” som området nå ble kalt. Trekonstruksjoner og tribuner ble solgt på tvangsauksjon. Årene som nå fulgte ble vanskelige . Men Viking kom - som alle vet senere sterkt igjen - med mange dyktige friidrettsutøvere, og et av landets fremste fotballag. Den siste posisjonen er beholdt frem til i dag.

Men det kunne ingen vite de første årene etter starten. Da var fotball en så ny og ukjent idrettsgren i Stavanger, at Stavanger Aftenblad i en liten artikkel den 29 september 1907 fant det nødvendig å ”oppklare” denne sporten for sine lesere. Og skrev dette:

” Det synes som om publikum her i Stavanger tror, at fodboldspil er raat og simpelt. Det er imidlertid en komplet misforstaaelse, som dog er unskyldelig nok, naar man er ubekjent med spillets udøvelse og regler. Fodboldspil er tvertimod forædlende, samtidig som det er meget interessant og en av de mest alsidig udviklende idrætsøvelser, og det passer specielt i Stavanger, hvor der er liden anledning til at dyrke den herlige vintersport.

Alle er vistnok enige om, at schackspil har en stor og gavnlig indflydelse paa nerverne og skjærper tankene. Nuvel. Fodboldspil er praktisk seet et mere udviklet schackspil, hvor hver enkelt spiller er en selvstændigt tenkende brikke, og det er blant fodboldspillerne en bekjendt sag, at aandsnærværelse og hurtig og riktig beregning af chanser ofte opveier en modspillers overlegenhed i fysisk henseende”.

Litteratur:

- Drømmen om de mørkeblå. Idrettslaget Viking gjennom 100 år.

Stavanger 1997.

e.k.s.k.