Fremside / Årringer i byhistorien / 1900 / 1900

1900

Stavanger har 29877 innbyggere.

Onsdag 9 januar 1901 summerte Cand.juris og redaktør i Stavanger Aftenblad Lars Oftedal det forgangne år 1900 på denne måten.:

”Stavanger har i det forløbne aar fortsat den rolige jevne udvikling som særskilt har betegnet dets historie i det sidste femaar. Det gaar smaat paa altfor mange omraader desværre, og paa enkelte staar det endnu helt stille, men altialt gaar det dog for hvert aar ikke saa lidet framad. At vi nu har faat vished for de eftertragtede 30 000 indbyggere, er jo heller ikke for katten”.

Når vi her - over 100 år senere skal prøve å ”fotografere” året 1900, og med ett bilde ”fryse” fast alle sider av Stavanger og stavangerne akkurat da, er jo dette en umulig oppgave. Først og fremst fordi byens utvikling foregikk uavhengig av årstall gjennom en tidsperiode. Og selvfølgelig også fordi detaljene blir for mange.

Men her er litt av Stavanger sin byhistorie i året 1900.

I 1880 årene gjennomlevde Stavanger en av sine verste økonomiske kriser noensinne. Store deler av byens næringsliv kollapset. Bedrifter og handelshus gikk konkurs. Arbeidsplasser ble borte. Nød og fortvilelse preget byen. Mange mente den aldri ville komme opp av denne bølgedalen og innlede ny vekst. Men de tok feil. Først langsomt, men etter hvert i økende fart kom det igjen ny aktivitet og optimisme blant innbyggerne. I tillegg til eldre bedrifter som var kommet helskinnet gjennom 1880 årenes vanskeligheter, og som nå ofte innledet ny vekst frem mot århundreskiftet – var en ny næring – hermetikkindustrien - nå i sterk fremgang .

Blant de stavangerbedriftene som klarte seg i kriseårene var Stavanger Støperi & Dok . Den ble etablert i 1881, og utviklet etter hvert en av landets største og mest anerkjente støperiavdelinger. Stavanger Smørfabrikk var startet i 1887, midt i kriseårene - og hadde også en positiv vekst senere. Det samme gjalt Stavanger Kemiske Fabrikk, stiftet i 1874. Den laget gjødningsstoffer og svovelsyre, og ble senere landets største på sitt område.

Rosenberg Mekaniske Verksted som begynte sin virksomhet i Sandviken ved Bjergsted i slutten av desember 1895, og senere bygde sitt store verft på Buøy - var en av de bedriftene som i dette ti-året også hadde innledet sin etterhvert fremgangsrike vekst.

Andre var: Stavanger Traadstiftfabrik i 1897 og Stavanger Blikemballagefabrik i 1896. Sistnevnte var blant de mange foretak som leverte nødvendige produkter til hermetikkindustrien – næringen som allerede ved inngangen til året 1900 hadde lagt grunnlaget for sin senere eventyrlige utvikling. Og som senere langt på vei ble byens viktigste økonomiske oppdriftsfaktor: ”Før var byen Kiellands. Nå er den Bjellands”, ble det sagt.

Også byens betydelige skipsopphoggingsvirksomhet fikk på samme tid en betydelig utvikling gjennom større tilgang og økende oppkjøp av eldre og utrangerte skip – ofte seilskuter.

Blant byens skipsrederier og kjøpmannsbedrifter som også kom helskinnet gjennom 1880 årene var firmaet E.Berentsen & Co. Erik Berentsen var nå firmaets leder i tredje generasjon, og firmaets virksomhet innen redervirksomher, repslageri og skipshandel var fremdeles betydelig.

I året 1900 var Stavanger kort fortalt på slutten av en 20 årig tidsepoke - som startet med sterk nedgang, og endte med bedre tider for byen og dens innbyggere. Av disse var ca. 2600 personer ansatt i industrien, og ca. 400 i offentlige og kommunal virksomhet. Byen hadde til sammen 6240 skatteytere dette året. Det hadde vært jevn tilflytting til byen gjennom mange år. Samtiden kunne ikke vite det da, men Stavanger startet nå en utvikling mot å bli en av landets mest fremgangsrike industribyer. Det var igjen blitt vekst og fremgang. Og kanskje større enn det redaktør Oftedal oppsummerte i sin ”årsrapport” i januar året etter. Der ikke alt var negativt. Han skriver også at:

” Det lokale næringsliv har i 1900 arbeidet under idehele gode forhold. For skibsfarten har aaret været overordentlig tilfredsstillende, og de gode udbytter har i betydelig mon forøget adskillelige af de solide spareformuer, som er denne bys grundvold.

Den stavangerske flaade har i aarets løb lidt enkelte avbræk ved forlis – men til gjengjeld har diverse forøgelser ved nybygning og indkjøb mer end opveiet tabene.

Industrien har neppe grund til at rose aaret 1900 i samme toner som skibsfarten.- Stagnasjonen i hermetikkindustrien var lykkeligvis bare af forbigaaende natur, og arbeidsforholdene har gjennomgaaende været gode.

I 1900 var det 14 hermetikkfabrikker - med til sammen ca.1600 hel-og deltidsansatte arbeidere i Stavanger. Den første bedriften : Stavanger Preserving Co var etablert i 1873. I 1898 hadde Christian Bjelland bygget sin første fabrikk på Skagen. Firmaet sto nå på terskelen til å bli byens største i sin bransje, og var et par ti år senere blitt et hermetikkkonsern kjent over hele verden.

Industriveksten hadde avgjørende betydning for byens økonomiske situasjon, og var den viktigste årsak til at den samlede formue og inntekt ved århundreskiftet økte betydelig. Fra en samlet formue i 1896 på 22,8 millioner, og en inntekt på 6,4 millioner, var tallene i 1900 steget til 29,0 millioner og 8,4 millioner kroner. Det var da ca 94. bedrifter i byen .

Byens eksport var samtidig i god vekst.. I det siste ti året frem mot 1900 var verdien fordoblet. Og dette fortsatte. I perioden 1897 til 1906 økte utførselen av varer – mesteparten gjennom skipstrafikk med 180 %. Og importen med 90 %. De samme tallene fra Bergen i samme periode var 10 og 70 % .

Stavanger var fremdeles en av landets største sjøfartsbyer med sin 5 plass. En nedgang kom noen år senere. Dampskipstonnasjen var 47 600 tonn, og tallet for byens seilskipsflåte 61 400 tonn. En god del av denne skipsflåten fraktet varer til og fra hjembyen. Byen hadde nå fått mange og gode forbindelser med inn og utland. Også dette var et viktig oppgangsdrivende element.

Det var travelt på kaiene, som på denne tid var i sterk utbygging. Steinkarkaien på 210 meter var blitt anlagt i 1898. År 1900 var bygging av det store kaianlegget langs Vågen startet, og første del ble ferdiggjort to år senere. Kaiene – som i fronten utelukkende var bygget av av store tilhugde steinblokker, med fyllmasser av sand bak - var store, vanskelige og kostbare byggeprosjekter – men helt nødvendige om Stavanger skulle beholde den store skipstrafikken til og fra byen.

Et produkt som nå i økende grad nå ble eksportert var slakt. Og akkurat dette året oppførte Stavanger Kommune en nytt og moderne kommunalt slakteanlegg på Kjerringholmen. Med en fjøsbygning i 3 etasjer for storfe, sauer og slaktesvin, og en storfehall der det kunne slaktes og henges opp 200 storfe i døgnet. Slakteproduktene ble eksportert til inn og utland, og anlegget ble snart et hovedsenter for slik handel og omsetning for dyr fra store deler av Vestlandet.

Byens samlede omsetningen med utlandet i år 1900 – var fordelt mellom en importverdi på 12.600 000,- kroner, og eksportverdi på 5.300 000,- kroner

To beskrivelser av Stavanger – på startstreken til å bli en av de fremste industribyene i Norge – og som godt illustrerer næringsliv og industri i årene omkring år 1900 er disse:

Først ett fra samme tid:

” Generalnævneren for det private næringsliv og den kommunale virksomhet i Stavanger kan uttrykkes gjennom begrepet foretagsomhet. Vi har set byens gamle næringsgrener ødelagt og spiren lagt til det nye i et decennium; vi har set det nye utviklet gjennom 2 decennier i en saadan grad, at byen ikke alene er naad op i den fremgangskurve, hvis retning var markert ved det tidligere næringslivs mest florisante periode, men endog overskredet den; vi har set hermetikindustrien vokse op ikke som et enkelt forvokset træ, men fra en tæt underskog av andre selvstændige bedrifter, og vi har set hvorledes frugten av de ældre bedrifter fortvæk gir spiredyktige frø for nye. Inden den kommunale forvaltning træder et lignende billede os i møte.

Der er overalt spirende og groende liv og intenst arbeide. Det hele samler sig i et tiltalende billede av fremgang”:

En stavangerhistoriker har nylig beskrevet overgangen til det nye århundre slik:

” Gammelt arbeidsmiljø, tre, tjære, hamp, seil, taljer, håndkraft. Som ble avløst av mer jern, kullforbrukende dampmaskiner, gassmotorer, støiende arbeidsmaskiner, røyk og lukt. På terskelen til fabrikkbyen”.

Stavanger var på mange områder i hurtig vekst i året 1900. Klarte byens nokså fåtallige administrasjon og politikerne, og ”følge med” i - og styre denne utviklingen ?

Stavanger Bystyre hadde 60 represesentanter, fordelt på disse partiene . Arbeiderpartiet 2 – Avholdspartiet 8 - Radikale Venstre 1 – Venstre 22 – Moderate Venstre 11 og Høyre 16. Ordfører var grosserer Arne Torkelsen Haabeth.. To år tidligere, i 1898 – var det første kommunevalg etter forholdstallsystemet blitt gjennomført. Da ble arbeiderpartiet og avholdspartiet for første gang representert i bystyret. Det ene hadde fremtiden for seg, mens det andre som var et interesseparti for avholdsbevegelsen i Stavanger- noen valg senere forsvant ut av byens politiske historie. Selv om det nå ble flere partier og mer markerte ulikheter mellom disse, var det ved inngangen til et nytt århundre fremdeles konservative kretser som bestemte den politiske kurs. Og som ennå førte en nøktern sparepolitikk. Erfaringene fra byens økonomiske rystelser 10-15 år tidligere var ennå ikke glemt.

Men byens første fagforeninger var allerede opprettet og innevarslet betydelige forandringer i arbeidsliv og den politiske bystyringen noe senere. Stavanger typografiske forening var startet allerede i 1882, og ble fulgt av noen flere før århundreskiftet. I 1900 ble Bygningssnekkernes fagforening og Stavanger lithografiske forening etablert.

Byens borgermester var Alexander Lange Kielland. For ham – dikteren og forfatteren, var nok dette på mange måter et nødvendig levebrød og ”pliktløp” som han hadde søkt og sagt ja takk til - i en vanskelig og problemfylt periode - og som nå gikk mot slutten. Han ”slet” nok på mange måter med denne oppgaven, men gjennomførte den på ryddig og samvittighetsfull måte til beste for hjembyen.

Thorvald Larsen var byens politimester, og byfogden het Henrik Finne. Den kommunale administrasjon ble ledet av en formannskapssekretær, kemneren og ligningsvesenet sin sekretær.

Stadsingeniør Andreas Saxegaard og stadskonduktør F.Michael D.Eckhoff hadde ansvar for reguleringsarbeid og byens mange kommunale og tekniske oppgaver. Saxegaard sine oppgaver var spesielt mange og omfattende: (sitat) ” Ved siden av gatereguleringen hadde han ansvar for alle tekniske oppgaver som berørte den kommunale aktivitet; vei/vann/kloakk, bygningsvesen, nye havneanlegg, belysning,kartverk, og ikke minst brannvernet.”

I 1901 ble omsider noen av disse mange oppgavene overført til en nyansatt avdelingsingeniør .

Bygrensene var ennå de samme som ved byutvidelsen i 1878, og ble ikke utvidet før i 1905.

Tettbebyggelsen beveget seg nå sakte men sikkert fra sentrumsområdet og oppover mot skråningene og flatene på de fleste kanter av byen. På Storhaug/Hetlandssiden, og mot Våland og Eiganes. En god del av byens 30 000 innbyggere ønsket å bo i sine egne hus og boliger. Dette krevde store tomtearealer og mye trematerialer. ”Trehusbyen” Stavanger ble nå skapt for alvor. Samtidig, i årene omkring 1900 ble det også gjennomført større reguleringsprosjekter i flere eldre deler av byen, og ofte ryddet plass til større forretnings og –fabrikkbygninger, gjerne i mur. Victoria Hotell ble oppført år 1900 , og på samme tid også flere hermetikkbygg.

Redaktør Lars Oftedal kommenterer dette slik .

” Af store byggeforetagender har aaret flere end nogensinde tidligere at opvise; denslags pragtbygninger som Victoria hotel, Aktiebryggeriet, John G.Myhres og Anton Pedersen er jo et ganske nyt stadium i byens udvikling”.

Byens mest imponerende murbygninger i 1900 var oppført noen år tidligere. Stavanger sitt ”Akropolis” i Kannik. Der Stavanger Theater fra 1883, Turnforeningen bygning fra 1891, Stavanger Museum fra 1893 og første byggetrinn av Stavanger Sykehus fra 1897 ennå ruvet ennå nokså fritt og imponerende på det gamle Skjævelandsstykket. Som kommunen eide, og gratis eller nesten gratis hadde gitt som tomtegrunn til disse institiusjonene.

Eiendomssoppkjøpere fra Bergen foretok i årene omkring 1900 oppkjøp av store jordeiendommer på Våland og Storhaug. Og det var i stor målestokk dem som deretter solgte større eller mindre parseller videre til byggmestre og husbyggere i Stavanger. Ofte med god fortjeneste. Opptil 200 % ble det antydet. Oppføringen av bolighus i tre - gjerne i to etasjer, tok for for alvor nå fart, og omskapte det gamle beitelandet, utmarkene og åkerlandskapet i disse områdene. Disse ”villa-og hagebyområdene”, som mange kalte dem – bla også nevnt i artikkelen om året 1900:

”Hertil bidrager ikke mindst den livlige byggevirksomhet, som fremdeles florerer og endnu ikke viser paatagelige tegn til nogen større nedgang. De svære spekulationers dage med tomtekjøb en gros er rigtignok forbi for denne gang, men kjøberne af de større arealer har hidtil holdt skillingen godt.”

Stavanger sin bymessige og ytterste tettbebyggelse i 1900 hadde sine yttergrenser omtrent langs følgende gater: Rosenberggaten - Egenes kirkegård – Wesselsgaten – St.Svithunsgaten (Madlaveien) - Jørgen Erichsønsgate – Jæderensgaten – og Dokgaden, like ved sjøen i Lervik. Men ennå var det ennå ledige tomteparseller innenfor disse områder. Og mange ble avertert til salgs. Som i denne annonsen i Stavanger Aftenblad den 25 oktober 1900 – under overskriften:

Tomter Til salgs

”Smukt beliggende tomter til Dronningens gade og Prindsens gade til salgs paa rimelige vilkaar. Alle ønskelige oplysninger faaes ved henvendelse til ingeniør Gabriel Finne Kirkegaden 2.”

Det bebyggede arealet i byen var 2 år tidligere i 1898: 1019 mål. Bygningsmassen var samtidig forsikret for 18,6 millioner kroner. Det bodde i gjennomsnitt 10,7 personer i til sammen 2720 hus. År 1900 var lengden på det opparbeidede gatenettet 24 km.

Byingeniør Andreas Saxegaard var i en artikkel i 1912 sterkt kritisk til gjennomføringen av den storstilte boligbyggingen som hadde vært innledet ved århundreskiftet:

Han mente husene var : ”blit en masseartikel, der opføres paa spekulation af bygmestre og formelig holdes paa lager i likhet med møbler og husgeraad. Heraf resulterer igjen at nybygningen faar et schablonmæssig og ensformig præg uten skjønhet og uten uttryk for individuell smak og karakter. Betegnende for byggevirksomheten er det, at det hidtil ikke har lykkedes nogen arkitekt at skaffe sig et levebrød i Stavanger.” Og videre : Ser man byens terrængformation i sammenhæng med bebyggelsens art, blir det indlysende at den hævdbundne rektangulære regulering med rette gater saavel i praktisk som estætisk henseende er overordentlig litet tilfredsstillende.”

Elektrisitet hadde Stavanger ennå ikke fått. Det kom noen år senere. Byen hadde imidlertid allerede i 1899 sikret seg flere vannfallsrettigheter i Oltedalsvassdraget. Men et godt utbygget og opprinnlig privat gassverk hadde helt siden 1865 forsynt byens innbyggere med energi. Dette var i 1898 blitt innkjøpt av kommunen . Året 1900 var 400 abbonenter tilknyttet anlegget. Stavanger var allerede da var blant de byene i landet som brukte mest gass. Og noen år senere på førsteplass.

Telefonen var kommet til byen allerede i 1881, og ble i 1898 innløst av staten. Postkontoret lå i Øvre Holmegaten 20. År 1900 ble det avsendt over 775 000 brever fra byens innbyggere, næringsliv og kommunale etater.

Stavanger bibliotek var dette året på flyttefot - over til nye lokaler i de gamle og delvis fraflyttede bygningene til tidligere : Stavanger Kombinerede Indretning ved Petrikirken.

Byen hadde 4 banker. Norges Bank – Stavanger Sparekasse – Stavanger og Handels og Industribank – Stavanger Kreditbank og Stavanger Privatbank

Tilreisende hadde overnattingstilbud i: Grand Hotell – Hotell Nordstjernen - Hotell Victoria – Jernbanehotellet – Larssens Hotell og Stavanger Missionshotel. Byens folkeskoler var, Johannes Skole – Petri Skole – og Sandvikens Skole.

Idrettsbevegelsen hadde nå også begynt å organisere seg. Idrettslaget Viking var stiftet i 1899, og Stavanger Roklubb noe tidligere i 1894.

Anbefalte severdigheter i Stavanger og omegn for byens innbyggere og tilreisende var: Domkirken, Stavanger Museum, Turnlokalet, Teateret, Bethaniastiftelsen, Valbjergtaarnet og Vaalandshaugen. Ønsket man å foreta en noe lenger utflukt, ble Ullenhaug, Sole, Lysefjord og Dirdal anbefalt. De to sistnevnte var tilknyttet turistruter som fortsatte videre øst- og nordover i vakker fjellnatur.

Bredden over det lokale avistilbud.var god.:. Både Stavanger Aftenblad – Stavanger Avis – Vestlandet og Vestlandsposten ” 1 ” Mai konkurrerte året 1900 om lesernes oppmerksomhet.

Men hva var viktig lokalt nyhetsstoff for byens innbyggere dette året ? Vi lar fortsatt redaktør Lars Oftedal fortelle om innholdet i sin sin avis:

Gjennomgaar vi i tankene, hva der ellers har optat folk og fylt bladenes spalter, fæster mindet sig især ved følgende ting: Den store brand hos Rasmussen & Racine – , den usedvanlige snestorm i februar, som en dag en hel uge stopped jernbaneforbindelsen mellom Stavanger og Egersund – den sindsyges uhyggelige morddaad paa Varhau; ulykken med maleren som dræbtes ved et fald paa sin stige, jernbanens overkjørsel af en mand ved Sandnæs og i samme forbindelse kupeexplosjonen; den forfærdelige brygge ulykke på Usken som kostet 8 mennesker livet; det store tyveri fra Klondykefareren Vølstad –”

Oftedal forteller videre at 13 stavangerskip – de fleste seilskuter, hadde forlist dette året. 28 sjømenn mistet livet.

” Et dødsfald, som i første række rammed dette blad, var redaktør Oftedals bortgang (presten og predikanten Lars Oftedal) den 2 maj. Hans lige grundige og underholdende pen har været savnet i vide kredse, ikke mindre end hans joviale skikkelse og hans rundhaandede støtte.

Det som hittil er sitert sto i avisen i januar 1901. Blar vi litt i Stavanger Aftenblad for selve året 1900, kan først en liten vårstemning fra livet på torget den 5 mai gjengis påny:

”Det var, ligsom man i dag merked lidt til den vante sommertrafik på torvet. Bryggen ualmindelig fiskerig, og opover stod bønder med forskjellige landmandsprodukter, poteter, og rødder og eg, ja endog blomster – paaskeliljer i massevis forefantes. Priserne var nokså høie. For eg betaltes indtil 0,90 a 1.00 kr. pr.snes.

Bortsett fra prisen på egg , er vel livet på torget det samme idag i dag – over 100 år senere.

Feiringen av 17 mai år 1900 kunne ingen klage over. Den omfattet et stort program fra morgen til kveld .:

Kl. 7: Festsalut fra Valbjergtaarnet. Kl. 7 ½: Blomstersmykning af Eidsvoldsmændenes grave. Kl. 8.00: Koralmusik af Ynglingeforeningen i parken. Kl. 8 ½: Kaproing paa Vaagen.

Kl. 9 ½: Børnenes flagdag. Kl.11: Gudstjeneste i Domkirken. Kl.12: Kapgang. Kl 1: Sykelridt. Kl. 5: Prosesionen – Byens foreninger anmodes om at deltage i den lodtrekning bestemte orden. Kl.. 7-12: Folkefest i Bjergsted og Bybergstykket. Kl. 9-2: Folkefest i haandverkerhallen. Entre 1 krone.”

Stavanger sitt ”ansikt” i året 1900 var nok på mange områder helt forskjellig fra den byen som omgir oss idag Men menneskene - innbyggerne var som deg og meg. De tenkte på - og var opptatt av de samme spørsmålene. Hadde de samme gledene og sorgene, og ønsker og drømmer for seg og sine og sitt liv . Bare i en annen tid, og ofte under helt andre forhold og forutsetninger enn nå. Uten internett, fjernsyn og biler. Og i en hverdag som nok fremdeles var preget av betydelige klasseforskjeller - sosiale ulikheter, og ennå lite utbygget omsorg for dem som på en eller annen måte falt utenfor samfunnsrammene.

Men kjærligheten mellom to unge mennesker i byen – i Mosvannsparken er tidløs. Som dette leserinnlegget i Stavanger Aftenblad i november året 1900 så fint vitner om:

”..Saa har vi Mosvandsparken – med sit urskogsagtige anlæg, hvor villa ”Bucharrest” rager op midt i granskogen !. Spadserveien langs Mosvandet søges mest av forlovede som til bølgernes slag mod stranden og til fuglesangen vil tale fortrolige ord med hinanden i maaneskinnet. Thi intet er saa deilig som er maaneskinstur. Lad os derfor ikke forstyrre dem.”

Litteratur:

-Stavanger 1814-1914. Stavanger 1914.

-John G.Johnsen. Gatelangs i hermetikkbyen. Stavanger 1996.

-Stavanger.Utsikt over byens historie og næringsliv osv. Stavanger 1906.

-Stavanger By`s industrielle og tekniske utvikling. Stavanger 1912.

-Stavanger i 19.og 20 århundrede. Stavanger 1979.

-Stavanger. En gammel by fuld av nyt. Stavanger

-Andreas Haaland. En by tar form. Stavanger 1999.

-For trivsel og vekst i 150 år.Stavanger Handelsforening 1836-1986.

-Byarkivet. Stavanger.

e.k.s.k