Fremside / Årringer i byhistorien / 1900 / 1925

1925

Stavanger blir på ny bispeby.

Stavanger hadde vært bispedømme med egne biskoper fra Domkirken ble bygget omkring 1125 og frem til 1682. Da ble det brått slutt. Det kom kongelig befaling fra København. Byen skulle ikke lenger være eget stift med domkirke og biskop. Disse funksjonene var overføret til Kristiansand. Samtidig ble Stavanger fratatt sine gamle kjøpstadsrettigheter. Biskop Jacob Jensen Jersin fikk ordre om å dra til sin nye bispeby sammen med domkapitlet så snart som råd. Det tok tid før han kom av sted. Først i 1684 skjedde avreisen til Kristiansand.

Tiden og århundrene gikk. Grensene for Kristiansand stift forble uforandret. Og det var stort. Utover på 1900 tallet mente derfor flere at biskopens mange oppgaver var for mange og krevende for en person. Og da særlig i forbindelse med det tilsyn og de kontrolloppgavene biskopen skulle ivareta overfor de mange prestene i bispedømmet.

Stavanger Domkirkes sokneprest Ragnvald Gjerløw, var blant dem som mest markert tok til orde for å få den gamle bispestolen tilbake til byen. I 1920 holdt han et foredrag om saken, og tanken fikk snart stor tilslutning - ja tildels begeistring. De fleste bystyre-og herredsstyrene i Rogaland støttet forslaget. Det samme gjorde fylkesmann Thv.Larsen.

1923 innledet Rogaland for alvor kampen for å gjenopprette sin gamle bispebystatus. En delegasjon bestående av fylkesmannen, Gjerløw og skoleinspektør Tveteraas dro til Oslo, og la frem forslaget for stortingspresidenten. Også formann i kirke og undervisningskomiteen fikk besøk. Det var stortings-og stavangermannen Tjalve Gjøstein. Han hadde på et tidligere tidspunkt hjemme i Stavanger, selv hadde vært medlem av en komite som skulle forberede et slikt møte med regjerings- og stortingspolitikerne (!)

I årene som fulgte frem mot 1925 fikk spørsmålet om opprettelsen av et nytt Stavanger Bispedømme en lang og omstendelig behandling av rikets øverste myndigheter. Ikke minst var jo dette også et økonomisk spørsmål. På et tidspunkt var redaktør Lars Oftedal en viktig medspiller for byen. Han satte som betingelse for å gå inn i regjeringen J.L. Mowinchel, at regjeringen enstemmig skulle gå inn for gjenopprettelsen av bispestolen. Og fikk det som han ville.

Odelstinget og lagtinget hadde saken til behandling. Her var spenningen stor, og avgjørelsen lenge uviss – man endte med at lagtinget til sist omgjorde et tidligere nei vedtak til JA. Stortinget ga sin endelige tilslutning 11 august 1924. Stavanger Bispedømme skulle gjenopprettes fra 1 januar 1925. Som var 800 år etter at kong Sigurd Jorsalfar i 1125 første gang hadde gjort det samme.

Dermed var saken vunnet for Stavanger.

Agderfylkene hadde naturlig nok fulgt denne saken med største interesse. Og både fylkeskommunale og lokale politikere protesterte under hele behandlingen kraftig mot forslaget.

Det nye Stavanger bispedømme sitt område var begrenset til Rogaland fylke. Der det var 6 prostier og 31 prestegjeld. Hovedkirken skulle være Stavange domkirke, hvor også preste-og senere bispeinnvielser skulle foretas.

Ragnvald Gjerløw ble utnevnt til domkirkens første domprost. Og i desember fulgte valget av biskopen . Som ble Jacob Christian Petersen - sokneprest i St.Petri menighet i hjembyen.

Bispeinnsettelsen foregikk søndag 5 juni 1925. Den ble gjennomført under stor festivitas, med mange gjester og stor jubel og deltagelse fra byens innbyggere. Kong Haakon 7 var ankommet med panserskipet Norge - og både statsminister, statsråder, biskoper, og annet prominent folk fylte domkirken under bispeinnvielsen - som ble foretatt av Kristiandsand- og Agderbiskop Bernt Støylen.

Også i skolegården på Kongsgård kunne folk følge begivenheten. For første gang i byens historie overførte en sprakende høyttaler høytideligheten i kirken. Sikkert en stor dag også i teknisk sammenheng for mange tilhørere.

En uventet og litt penibel situasjon inntraff da kongen etter innvielsen skulle besøke Bispekapellet. Helt overraskende var døren her låst, og vertskapet uten nøkkel. Det ble en noe trykket stemning – som imidlertid ganske fort ble avløst av smil og befriende latter da kongen utbrøt: ”Har Stavanger ventet på sin biskop i snart 300 år, kan vel vi vente noen minutter før nøkkelen kommer til rette”. Det gjorde den også.

En middag i Frimurerlosjens festsal avsluttet arrangementene rundt bispeinnvielsen. På menyen sto i rekkefølge: Kokt laks – Grillet hønekylling og dessert.

Neste dag, mandag 6 juni – hadde kong Haakon andre viktige oppdrag i byen. Da åpnet han både Stavanger sin store jubileumsutstilling i Bjergsted, og den nye vakre bygningen til Stavanger Kunstforening på Madlaveien. Også det hører også med i årringen fra 1925.

Litteratur:

- Stavanger. Byen og menneskene. Stavanger 1974

- Minneboken om Stavanger. Stavanger 195?

- Stavanger 1125-1425-1925. Stavanger 1925.

e.k.s.k