Fremside / Årringer i byhistorien / 1900 / 1969

1969

Distriktshøgskolen etableres. Postgymnasiale utdanninger samordnes.

Ideen om en høyere utdanning i Rogaland utover gymnasnivå slo rot i 1960. Det var brannsjef S.Evensen i Stavanger som kom med forslaget i Rogaland Akademi – og det ble positivt mottatt. Evensen ble kort tid etter valgt som formann i et utvalg, som skulle utrede mulighetene for å bygge ut fylkets eksisterende utdanningsinstitusjoner til fundament for et fremtidig universitet i Rogaland.

I 1962 kom et nytt initiativ. Denne gangen fra ordføreren i Stavanger som fikk i oppdrag å se på saken. Utvalget bestemte seg for å oppnevne en universitetskomite, med tidligere stortingspresident - nå lektor Gustav Natvig Natvig-Pedersen som formann. Siktemålet var klart : Å få landets 4 universitet lagt til Stavanger.

Komiteen sto foran en lang og vanskelig oppgave, og i tillegg sent ute. Stortinget var allerede i gang med å vurdere både en stortingsmelding, og høringsuttalelser som var kommet i kjølvannet av den såkalte Kleppekomiten. Mulightene for videre utbygging og utvikling av høyskoler og universiteter vårt land var der blitt utredet.

Ganske tidlig i arbeidet måtte den lokale universitetskomiteen i Stavanger oppgi håpet om å få landets neste universitet.. Planene om at dette skulle opprettes nord-Norge og Tromsø var alt langt på vei bestemt i Stortinget og andre sentrale organer.

Komiteen tok nå sikte på å få det 5 universitetet til Stavanger, men innså at noen snarvei til dette målet ikke var mulig. Her måtte det tenkes nytt, og langs andre og uprøvde baner.

Et tidlig forslag var å innlede utbyggingen av et universitet i samarbeid med Universitetet i Bergen, og få en eller annen form for ”filialstatus.” Men dette ble avvist i Bergen, som ikke ønsket undervisning utover prøve nivå i Stavanger. Departementet ville heller ikke ta stilling til saken. Både nye rammeplaner fra Stortinget og igangsatte utredninger om universitetsutbygging Trondheim og Tromsø måtte komme først.

En uventet milliondonasjon fra rederen Sigval Bergesen d.y i 1963, og tilsagn om lån til kjøp av en universitetstomt i Stavanger ga imidlertid byens universitets-forhåpninger et viktig skubb fremover. Og medførte at undervisningsdepartementet i juli 1964 bestemte at et fremtidig universitetsområde måtte sikres, og også så positivt på at det burde opprettes fremtidige læresteder for forskning og undervisning på slikt nivå i Rogaland.

Gustav Natvig-Pedersen døde i 1965. I hans sted kom Kjølv Egeland. Den nye formannen fortsatte med stor kraft og entusiasme arbeidet videre Han ble samme år også valgt som medlem av Ottosen komiteen, som hadde fått i oppgave å vurdere fremtidige utdanningsalternativer etter artium.

Universitetskomiteen kom nå med et nytt forslag. En undervisningsmodell som bygget på en college modell, med en postgymnasial undervisning som inntil videre kunne utvikles og utvides utenfor rammene av et tradisjonalt universitet. Kirke og undervisningsdepartementet og statsråd Kjell Bondevik godkjente i mai 1967 at college-modellen skulle prøves i Stavanger. Dette tross motvilje fra både universitetsmiljøene ved Norges Handelshøgskole, og Universitetet i Bergen.

Men universitetskomiteens college forslag fikk ingen lang levetid. Ikke lenge etter godkjennelsen fra Bondevik, ble det ”torpedert” av Ottesenkomiteens innstilling, som foreslo et nytt og annerledes grunnlag for postgymnasial utdanning i Norge - distriktshøgskoler..

Slik beskrev Stavanger Aftenblad deres oppgaver i mai 1968(sitat:)

”Ottosen-komiteen foreslår distriktshøyskolene som organisatoriske overbygninger over varierte postgymnasiale utdanningsenheter. Komiteen ønsker ved distriktshøyskolene å etablere et system av kurs som innenfor visse rammer kan kombineres for å dekke utdanningen direkte for arbeidslivet, forberede for videregående universitetsstudier eller gi innsikt i bestemte fag uten direkte kvalifisering for arbeidsliv eller videre studier.

Den fundamentale forskjellen for våre universiteter/høyskoler ligger i at undervisningen ved distriktshøyskolene normalt ikke skal skje i tilknytning til selvstendig forskning ved institusjonen”.

Distrikthøgskolene skulle gi muligheter for (sitat:) ” Delegering av makt og myndighet som muliggjorde den enkelte høyskole å utvikle seg forskjellig fra de andre”. En annen viktig hensikt var å : ”bryte opp stivheten i eksisterende utdanningsmønstre, og skape institusjoner som både kunne endre seg selv, og sine relasjoner til samdunnet.”

Bondevik, som hadde fått betydelig kritikk for godkjennelsen av college forslaget - fikk nå en god og akseptabel mulighet til å gå bort fra dette, og heller støtte de løsninger Ottesenkomiteen pekte på.

Men Stavanger som en aktuell distriktshøgskole-by kunne han ikke lenger ”overse” (!)

Det var nå åpnet for en distriktshøyskole i Stavanger, men to andre steder var også aktuelle Kristiansand hadde hele tiden vært en naturlig kandidat, men nå krevde også distrikts-Norge å bli delaktig i det nye postgymnasiale tilbudet. Valget falt her på Møre og Romsdal uten større motforestillinger. Men mellom Stavanger og Kristiansand ble det en ganske intens drakamp, der begge byene fryktet mulighetene for utsatt byggestart om motparten ble valgt.

Og i Stavanger var man heller ikke i tvil om at det å bli først, også ville ha stor betydning når lokaliseringen av landets 5 universitet engang i fremtiden skulle bestemmes.

For ønsket om et eget universitet hadde hele tiden v æ r t, og v a r fortsatt det endelige mål for byen og Rogaland.

I begynnelsen av juni 1969 ga kirke-og undervisningskomiteen i Stortinget – etter innstilling fra departementet - sin enstemmige tilslutning til å etablere distriktshøgskoler i Stavanger, Kristiansand og Molde. Stortinget vedtok forslaget den 20 juni.

Departementet ønsket en prøvetid på 5 år, og ønsket ikke å lage detaljerte forskrifter for undervisningen. For Stavanger sitt vedkommende ønsket myndighetene at en startet med et to-årig økonomisk-aministrativt studium, som etter hvert kunne utvides med nye utdanningsmuligheter

Onsdag 27 august – i Stavanger Museum sin foredragssal - åpnet kommunalminister Helge Seip distriktshøgskolen i Rogaland. Representanter fra Stortinget, departement, fylkesmannen i Rogaland, ordføreren i Stavanger, pluss mange andre ”notabiliteter” var invitert til høytideligheten.

Og dagen derpå - 28 august 1969 startet undervisningen for de første 55 elevene - i Godtemplarenes hus i Stavanger. Samtidig tok skolens nytilsatte rektor, Kjølv Egeland i bruk sine administrasjonskontorer i Oscarsgaten 37. Denne midlertidige løsningen varte frem til høgskolen senere kunne flytte til sin egen store tomt og nyoppførte undervisningsbygninger på sørskråningen av Ullandhaug.

Litteratur:

-Bodil Wold Johnsen.”Fra universitetsvisjon til høyskoleintegrasjon.” Høyskoleforlaget 1999.

-Stavanger Aftenblad. August 1969.

-En Rogalandskrønike 1893-1993 – ”det sto i Aftenbladet”. Stavanger 1993.

e.k.s.k