Fremside / Årringer i byhistorien / 1900 / 1987

1987

Kulturhuset innvies på Sølvberget.

Med rette er det hevdet at tanken om en ”kulturens storstue” i Stavanger Sentrum delvis ble tvunget frem av en kino med plassbehov. Kinoen var Filmteateret på Sølvberget. Bygningen var oppført i 1927 i representativ nyklassistisk stil. Ganske snart ble kinodriften en viktig inntektskilde i byens budsjett, og politikerne bestemte på 1930 tallet å kjøpe inn - å rive deler av den eldre bebyggelsen som da lå inntil Filmteateret. På den nye tomten var planene å oppføre et 9 etasjes bygg, med plass til store deler av den kommunale administrasjon og flere kinosaler.

Så kom siste verdenskrig. Byggeplanene måtte utsettes, og ble liggende ”på vent” også lang tid etter okkupasjonen. Flere av de eldre og saneringsmodne trehusene på det innkjøpte området ble imidlertid revet i 1950 og 60 årene - og de åpne arealene som kom istedet ble etter hvert tatt i bruk som parkeringsplass for den raskt økende bilparken i byens sentrale forretningsstrøk.

Det skulle gå ca 50 år før stavangerpolitikerne børstet støvet av de gamle førkrigsideene og bestemte seg for å realisere byggeplanene på Sølvberget.. Men planene ble delvis forandret. Kinoutvidelse var fortsatt viktig, men nå skulle denne virksomheten bare være et av tilbudene i et stort nytt kulturhus med mangesidig innhold og virksomhet. Blant de viktigste, var nye lokaler for byens bibliotek som hadde hatt tilhold i Kleivå siden 1963.

I slutten av 1979 vedtok bystyret å invitere til en arkitektkonkurranse for utformingen av kulturhuset. Arkitektfirmaet Lund & Slaatto ble vinnere.

Ved inngangen til 1980 tallet startet en mangeårig og delvis komplisert utbyggingsperiode.. Et planlagt felles tilfluktsrom/parkeringsanlegg i nybyggets underetasje ble skrinlagt, og erstattet med en ny fjellhall under Valberget. Samtidig flyttet noe kommunal administrasjon ut fra sokkeletasjen i det gamle Filmteateret, og inn kom to nye kinosaler i de ombygde kontorene. Dette ble et eget og tidkrevende prosjekt.

Først 1984 innledet et bystyrevedtak oppføringen av viktige og sentrale deler av kulturhuset. Da hadde den nå utsprengte tomten allerede ligget klar i noen år og også vært benyttet som parkeringsplass. Og på folkemunne kalt ”kulturhullet” .

Et nytt vedtak om et fullt innredet kulturhus ble tatt av politikerne i 1985, og høsten 1986 var kulturhusbyggingen kommet så langt at de første filmene kunne rulle over lerretene i 7 nye kinosaler.

Utover i 1987 ble bygningen helt ferdigstilt og tatt i bruk - både av de mange som her fikk en ny arbeidsplass, og forventningsfulle stavangere som lenge hadde sett frem mot å få viktige deler av byens kulturtilbud samlet på en plass.

Nå var også den kunstneriske utsmykningen på plass med arbeider av flere norske kunstnere, bl.a Nordal Eide (malerier ”Ved påsketider” og ”Badeplassen”), Sissel Tolaas (veggarbeide ”Amor Proximi”), Bjørn Sigurd Tufta (maleri ”Jordengel”), Jens Erland ( installasjon ”Kunkylie”), Bård Breivik ( steinskulptur ”Hele fjellet”), Jan Groth ( ”Tegn”) , og Gunnar Torvund (skulptur ”Veng med auge”).

Samtidig som den offisielle åpningen av kulturhuset nærmet seg i november 1987, foregikk det en livlig debatt blant byens innbyggere om ulike forhold som vedrørte bygningen , bl.a navnet og bruken.

Ja hva skulle kulturhuset hete ? Etter at ingen i verken kommuneadministrasjonen eller folkevalgte organer i første omgang visste hvem som skulle bestemme dette – ble navnespørsmålet oversendt kulturstyret med følgende betingelser: Navnet som ble valgt måtte ikke være sammenknyttet til en av Stavanger sine bydeler, og det skulle signalisere sin verdi også for innbyggerne i omkringliggende distrikter.

Avisene fulgte godt med i denne saken, og både redaksjonelle kommentarer og leserbrev fra abbonentene hadde mange innspill og kommentarer. Kanskje inneholdt et leserinnlegg fra Jacob.J.K.Sømme i Stavanger Aftenblad i slutten av februar det ”forløsende råd” som satte et endelig . for denne diskusjonen. Han skrev bl.a : ( sitat ) ” La eiendommen hete Sølvberget kulturhus som etter min mening er et godt navn, og som samtidig omfatter en gammel kjent bydel i Stavanger.”

Det var klar tale også i en intervjuundersøkelse i Stavanger Aftenblad noen dager senere: ”Folket vil ha Sølvberget” var overskriften i avisen.

Kulturstyret valgte til sist mellom 2 forslag: Kiellandhuset og Sølvberget. Et knapt flertall ønsket det første, men formannskap og kommunestyre bestemte senere det endelige navnet som ble: Sølvberget- Stavanger kulturhus.

Det var også meningsutveksling om hvordan de ulike tilbud og aktiviteter i kulturhuset best kunne utnyttes. Kulturstyreformann Olav T.Laake sa dette: ” Hele poenget med kulturhuset er fleksibilitet. Kulturaktivitetene skal ikke øremerkes til de og de steder. Kulturtorget i annen etasje kan for eksempel deles opp på mange måter etter behov. Bydelssalen kan også brukes til forskjellige aktiviteter, og man kan likeledes bruke ”gaten” i førsteetasje i en del sammenhenger. Det samme gjelder utstillingssalen i fjerde etasje.”

Åpningen av kulturhuset foregikk fredag 6 november 1987. Med stor festivitas. ”Hele byen skulle sprudle” denne dagen skrev avisene noen dager tidligere. Med ”boksekamp”

mellom to gravemaskiner på torget, et vann og lysshow som ”byen aldri har sett maken til”, flygende malerier på slep over byen, gratisbusser fra SOT for alle barn etter kl.16.00, en flytende fontene i Vågen, og mye mer. Kunstnerparet Pia Myrvold og Randy Naylor var også engasjert og bidro med kulturinnslag under mottoet ”great Art makes great cities”.

Den påfølgende uken var det hver dag også ulike arrangementer i kulturhuset tilknyttet de mange innvandrermiljøene i byen. ”Kultur over grensene” var her den felles overskriften.

Ganske snart ble kulturhuset et samlende sted for innbyggerne i Stavanger. Der byens bibliotek, bydelslokaler, møtelokaler, forretninger og gallerier, og andre tilbud gjennom årene har boblet av aktivitet - og blitt Stavanger sin kulturelle ”maurtue ” !

Bygningen er også belønnet med to utmerkelser knyttet til utseende og bruk av materialer:

”A.C Houens fond for god arkitektur” og ”Betongplaten for fremragende byggekunst i betong”.

Litteratur:

-Vestkysten. Ukeprogram Stavanger Kulturhus. November. 1987.

-Kjell Lund og Nils Slaatto . Sølvberget-Stavanger Kulturhus.

-Ottar Vedelen. Arkitektur & utsmykningskunst i kulturhuset.

-Stavanger Aftenblad. Div avisartikler. 1987.

-Egil Henriksen. Brosjyre Sølvberget Stavanger Kulturhus. 1997.

e.k.s.k