Fremside / Årringer i byhistorien / Årringene etter år 2000

2000

Årringene etter år 2000.

Historie, også lokalhistorie, skapes dag for dag , men enkelthendelser kjedes ofte i sammenhenger som må samles, beskrives og forstås i ettertid.

Stavanger sin historie og utvikling fra år 2000 og frem til nå har bare i begrenset grad blitt analysert og beskrevet av byhistorikerne gjennom forskning og tilgjengelig litteratur. I motsetning til de mer enn 800 foregående år av byens historie hvor det er rike kilder øse av. Stavanger Byleksikon fra 2008 og Stavanger By`s historie fra 2012 er to unntak, men inneholder begrenset kunnskap om byhistorien etter årtusenskiftet.

I årringene fra år 2000 og fremover formidler vi derfor også kunnskap og informasjon som har vært tilgjengelig i byens aviser, på internett, i kommunens informasjonsbaser og andre steder vi har funnet slike opplysninger. Og som gir et begrenset men variert innblikk i det som foregikk i Stavanger år for år.

Kommunesammenslåinger på Nord-Jæren ?Bybane eller bussvei ? Hvor skulle det nye sentralsykehuset bygges ? Store veiprosjekter med undersjøiske tunneler ble igangsatt.
Dette er noen aktuelle og viktige enkeltsaker i starten på dette hundreåret som fikk stor betydning for Stavanger - og som vi nevner.

 Men bare fremtidens forskere vil ha en samlet oversikt og "fasit" over byens utvikling inn i et nytt årtusen. Og mellom bokpermer og i digitale medier utpeke år og hendelser som ble viktige og avgjørende nye årringer i Stavanger sin historie.

e.k.s.k

2000

Stavanger har ca. 110 000 innbyggere.

Se på denne lenken om du vil se andre statistiske opplysninger om byen.

2001

Tou  Scene blir internasjonal  kunstarena.

 

Vi starter denne årringen med et kulturtiltak som etter hvert fikk mye omtale og betydning i Stavanger.

I flere år hadde det gamle bryggeriet Aksjeselskapet Tou, ligget nedslitt og forlatt i i et trist industriområde i  Lervik. En gruppe  billedkunstnere, arkitekter. musikere og filmarbeidere fikk dette året en ide om å ta i bruk bygningene som arena for mangesidige kulturaktiviteter. Det startet med månedlige såkalte ”Site under Construction helger”- der ofte avanserte og nye uttrykksformer både skapte debatt og og hoderysting blant publikum og i media. Enkelte tilløp til bråk og besøk av ordensmakten hørte også med i starten, og kunstnerne fikk oppleve både motgang og protester denne første tiden. Men dette stilnet, og  Tou Scene, som etterhvert ble navnet, skulle senere bli en nasjonalt og internasjonalt kjent arena for rik og variert kunstnerisk utfoldelse. Men den utviklingen hører til i senere årringer.

2002

Stramt stavangerbudsjett.

Bystyret måtte både ta stilling til et stramt Stavanger 2002 budsjett og en fremskrevet økonomiplan for perioden 2002-2005, da rådmann Ole Hetland la frem sine forslag i november 2001. Økonomiplanen forutsatte betydelige investeringer til  rehabilitering av skolene, og det samme gjalt gjennomføring av tiltak tilknyttet eldreomsorg . Torget og byparken skulle pusses opp, og den Blå Promenade langs kaiene gjøres ferdig.
Rådmannens innstilling ble påplusset med 8 millioner kroner til økende driftsutgifter , og 10,5 millioner til investeringer. 500 000 kroner ble også avsatt til sikring av praksisplasser for funksjonshemmede. Formannskapet -som i forkant av bystyremøtet også hadde behandlet budsjettforslaget, foreslo å avsette midler til botilbud for kvinner, fritids- og støttekontakt ordninger, og øket egenbetaling innenfor eldreomsorgen. Men dette ble strøket av bystyreflertallet, som deretter vedtok årets budsjett med stemmene fra Høyre, KrF, Sp, Venstre og Pensjonistpartiet.

2003

Optimistisk ordfører ved inngangen til nytt år.

 

Ordfører Leif Johan Sevland var optimistisk i sin nyttårstale på Ledaal ved inngangen til 2003. Året var fullt av gode muligheter både for byen og regionen. Men Sevland etterlyste en større stolthet blant byens innbyggere over de fortrinn og produktet – ofte helt i toppklasse -  som kjennetegnet Stavanger, og mente andre større byer i landet her hadde vært bedre. Vi er litt forsiktige når det gjelder slike temaer, sa Sevland. Han så for øvrig med forventning frem mot et nytt konserthus, og ønsket større opmerksomhet mot den fattigste del av byens befolkning.  Omdanning av høyskolen på Ullandhaug til et universitet var nå  inne i en god prosess la ordføreren også vekt på i sin nyttårstale.

2004

Oljenæringen måtte ikke bli en sovepute.

 Kunnskap, kompetanse og kultur er sentrale begreper i sammenheng med Stavanger sin utvikling ved inngangen til et nytt år sa ordfører Leif Johan Sevland i nyttårstalen på Ledaal. Det siste knyttet han sammen med Stavanger sin rolle som kulturby i 2008, og de mange ringvirkninger dette ville skape for byen og distriktet.   Han la også vekt på oljens betydning for byen gjennom mange år, og advarte mot at avhengigheten til denne ene næringen ble en sovepute som bremset utviklingen av annen virksomhet i tiden som kom. Vi  må innlede denne utviklingen og skape en mer mangfoldig økonomi nå mens  oljealderen er på topp sa Sevland.

Flere priser til fortjente stavangere ble også dette året delt ut på Ledaal. Vokalisten og komponistern Randi Tytningsvåg ble utnevnt til årets stavangerkunstner. Denne utmerkelsen gis til kunstnere som ennå ikke har fått et nasjonalt gjennombrudd. Også byens norske og nternasjonale mestere gjennom året 2003 ble hedret. En av dem var golfspilleren Erik Tage Johansen.

2005

Kjedeligt budsjettdebatt i Bystyret.

Bystyrets behandling av stavangerbudsjettet for 2005 var foretatt i desember året før. Ifølge aviseferatene ble det et kjedelig møte, da flertallspartiene allerede på forhånd var blitt enige om de fleste budsjettpostene. Per A.Thorbjørnsen (V) mente det var på tide å vurdere hele budsjettdebatten. Et spenningsnivået på nullpunktet, og bortkastet arbeidstid la han til. Rådmannens budsjettforslag ble således vedtatt med små endringer. Et av disse kom fra SV, som hadde funnet 100 millioner ekstramidler de mente Staten måtte betale.

Et innlegg som bidro til noe engasjement kom fra Jostein Zazzera (FrP), som rettet kritikk av budsjettet, og kritiserte flertallspartiene for kutt av betydelige midler til skoler, sykehjem og andre viktige sosiale foretak. På bekostning av nytt konserthus og kulturbyprosjektet 2008. Dette fikk ordfører Leif Johan Sevland til å replisere at budsjettforslaget fra Zazzera sitt eget parti ville føre byen inn i en pengekrise.                                                                                        På dette møtet gjorde Bystyret også vedtak om å konkurranseutsette byens renovasjonsordning. Noe som kunne få betydning for flere av kommunens egne arbeidstakere. Saken var tilknyttet planlagte forhandlinger med Sandnes kommune om et mulig nytt interkommunalt renovasjonsselskap. Arbeiderpartiet mente denne saken var unødvendig, og kunne vise til undersøkelser som fortalte at Stavanger hadde en både billigere og bedre renovasjonsordning enn andre sammenlignbare norske byer.

2006

Urolig nyttårsaften.

Inngangen til 2006 ble dramatisk for 2 huseiere i Stavanger, etter at nyttårsraketter  antente boligene deres. På Hinna  slo en rakett inn i carporten til Svein Åge Hatløy,  traff der en parkert bil som eksploderte, og antente deretter huset hvor flammene gjorde stor skade og huset ubeboelig. Brannvesenet mottok et rekordhøyt antall nødtelefoner gjennom nyttårsnatten, og legevakten behandlet på samme tid to ganger så mange pasienter som vanlig.  Tidenes verste nyttårsfeiring mente politiet, som heller ikke hadde  muligheter til å kontrollere om rakettforbudet som var innført i Gamle Stavanger og store deler av trehusbebyggelsen på Eigenes, Våland og Storhaug ble respektert.
Tidenes verste nyttårsfeiring mente mange.

2007

Offensivt og fremtidsrettet 2007 budsjett.

2008

Ressursbruken i byens grunnskoler var under landsgjennomsnittet.

2009

Kjøp av flere kommunale boliger blant prioriteringene i årets budsjett

Vi innleder igjen med noen ord om byens økonomi ved inngangen til dette året. I forslaget til stavangerbudsjettet for 2009 hadde rådmannen foreslått en reduksjon av utgiftene til eldreomsorg og skoler. Politikerne var uenige, og flertallspartiene, Høyre, Venstre, Ap, KrF, Senterpartiet, og Pensjonistpartiet var sammen om et felles forslag om å øke driftsbudsjettet med 15,5 millioner og investeringsbudsjettet med 29 millioner ved hjelp nye låneopptak.