Fremside / Årringer i byhistorien / Årringene etter år 2000 / 2000

2000

Stavanger har ca. 110 000 innbyggere.

Se på denne lenken om du vil se andre statistiske opplysninger om byen.

Inn i et nytt årtusen.

Årringen 2000 blir innledet med den kronikken fylkesmann Tora Aasland skrev i Stavanger Aftenblad - den tredje dagen i det nye tusenåret – mandag 3 januar 2000. Der hun både så bakover mot det som hadde vært – og mot en god fremtid for Stavanger og Rogaland og verden.”2000 uten grenser”var overskriften på artikkelen:

Først av alt. Godt nytt år til alle ! Og takk til avtroppende sjefredaktør Thor Bjarne Bore for at han beholder forankringen i Lars Oftedal`s programærklæring ; beholde respekten for mennesket og sannhetskravet til informasjonen, og ikke lot seg rive med av det tabloide. Vi er mange som ønsker Aftenbladet til lykke med et nytt århundre !
For meg har årtusenskiftet stått i kulturens tegn. Mine høydepunkt har vært kulturelle felleskaps- og samarbeidsmarkeringer i Sandnes og Eigersund. I Sandnes med regionens nyeste kulturhus – fra første dag fylt med unnhold av høy kvalitet, og i Eigersund med en nyttårskonsert basert på grenseløst samspill og samarbeid.
Disse opplevelsene har bekreftet min stadig sterkere visjon om det grenseløse. Grensene må få mindre betydning både symbolsk og praktisk !
Hvorfor ikke gjøre Eigersunds tusenårsvisjon ”Vennskap uten grenser” til hele regionens rettesnor ? Og hvorfor ikke gjøre Sandnes-ordførerens ord: Dette er et kulturhus for hele regionen til virkelighet ? Bortsett fra de virtuelle har alle arenaer en lokal forankring. Det bør ikke sette grenser for hvem som skal delta.
Når et år en blankt og nytt, avgir vi løfter. Vi vet at vi har noen forbedringspunkter. Denne gangen er det trefoldig grunnlag for nyttårsløfter med både nytt år, nytt hundreår og nytt tusenår.
Og vi voksne vet at vi ikke har klart de! Riktignok er det samfunnet vi har skapt teknologisk så avansert at man for hundre år siden ikke i sin villeste fantasi hadde klart å forestille seg det. Samtidig vet vi mer, og vi vet blant annet svært mye om hva vi ikke har maktet; hva som kan forbedres eller bør endres.
Vi har demokratiske land og avanserte systemer, men vi har ikke klart å stoppe krig og og ufred, undertrykkelse, rasehat eller urettferdighet. Vi har store kunnskaper om menneskers innsats og verd, og vi vet mye om hva som er ødeleggende og destruktivt. Likevel bryter vi menneskerettighetene og oppfordrer til det nedbrytende. Vi kan sette vår lit til at ungdommen må forstå mer av sammenhengenne, men det er ingen unnskyldning for oss voksne til ikke å gjøre noe. Derfor bør vi bruke dette pusterommet mellom fortid og fremtid til å finne ut hvordan vi skal virkeliggjøre de helt nødvendige nyttårsløftene.
Det tredimensjonale innholdet i årskiftet inspirerer til tre løfter. Alle forutsetter at vi klarer å heve oss over grensene. Det første er at vi må ha en forankring som vises i trygghet og ikke i sjølgodhet. Å skape trygghet er dessverre en av det største utfordringene i det moderne samfunn ! Folk er engstelige og utrygge fordi noen har glemt hva medmenneskelighet og menneskeverd er, og hvordan fred skapes.
Forandring og tilhørighet er nødvendig for menneskene, men en forankring hvor en er seg sjøl nok, er en farlig forankring. (I parantes her, men som er en stor sak likevel, vil jeg appellere til alle oss med myndighet at vi må lykkes med en langt strengere styring og kontroll med den private rakettoppskytingen nyttårsaften – og dagene før og etter for de som har mye sprengstoff. Folk er med god grunn livredde – særlig der hvor mange er samlet og hvor avskytningen er spesielt ukontrollert. Og så er jo de profesjonelle rakettoppskytningene så mye, mye flottere !)
Det andre nyttåtsløftet er at vi må ha en forandring som vi styrer og som ikke styrer oss. Samfunnet trenger forandring, og vi har mange gode redskaper for å få det til, men hvis vi lar oss styre av redskapene, taper vi. Nå har åpenbart alle teknologiske samfunn kommet seg gjennom årtusenskiftet fra 99 til 00 uten at datamaskinene brøt sammen. Kanskje takket være gode forberedelser og godt beredskap; kanskje var problemene overdimensjonert. Uansett, nå har vi vist at menneskene kan styre teknologien; la oss fortsette med det ! Det krever enda mer av oss som kunnskapssamfunn – summen av alle menneskers læring og erfaring, på tvers av grenser og båser. Men det er jo det som er grunnlaget for framtidas produksjon og samfunnsutvikling !
Det tredje løftet er at vi må ha et fellesskap som er inkluderende og ikke ekskluderende. Vi har sett inntil nylig det destruktive i at klaner, gjenger eller grupper lager ekskluderende felleskap og kriger mot hverandre. Fred skaper fellesskap som går på tvers av grenser; grenser som ofte eksisterer bare i hodene våre. Verden vil ha fred, og verden har kunnskap nok. Vi mangler bare engasjementet. Anledningen er her nå, med dette historiske årsskiftet. La oss derfor gi hverandre det løftet at vi skal bruke menneskenes fantastiske muligheter til å utvikle kunnskap og kultur her vi er og stimulere til å bruke den på tvers av grensene; i samarbeid og samspill med hverandre og med den verden vi er i.
Godt nytt år 2000 uten grenser !

Hva skjedde i Stavanger i året 2000 ?

Hva skjedde i Stavanger i året 2000 ? Det er selvfølgelig umulig å nevne alt som hender i et dynamisk og travelt bysamfunn med 110 000 innbyggere. Vi skal her nøye oss med informasjon fra to ”kilder” : Fra den ene: Stavanger : Aftenblad har vi blant hundrevis av artikler og notiser plukket ut noen få – og helt tilfeldige”hverdags”- nyheter. Den andre ”informanten” : Stavanger Kommunes egne informasjonsider- inneholder derimot et utall opplysninger om byen. Der den interesserte leser også selv kan hente by-statistikk - oversikter- karter- tabeller osv. Også om året 2000. (En egen peker i denne teksten åpner disse sidene.)

Men vi innleder med en notis i Stavanger Aftenblad.

Nyttårsaften fredag 31 januar 1999 ble feiret med stor folkefest på torget:” Tilstrømmingen av feststemte mennesker til Stavanger sentrum nyttårsaften overgikk langt arrangørenes forventninger. Anslagsvis 40 000- 50 000 mennesker ville være med på den store 2000 natten.Politiet truet to ganger med å avlyse showet, og for enkelte foran scenen ble situasjonen ubehagelig. Arrangørene er likevel strålende fornøyd med avviklingen. Politiet melder om relativt rolige forhold selv om enkelte overså forbudet mot privat fyrverkeri i sentrum”

Stemningsfullt nyttårsskifte og rakettskader

Byen gikk inn i et nytt årtusen. Det ble markert på flere måter. Ekstra stemningsfullt var fakkeltogene fra hver bydel som en halv time før midnatt kom inn på torget - der 10-15 tusen feststemte og” tettpakkede” siddiser var samlet – og hvor nyttårsklokkene fra Domkirken blandet seg med - og nesten forsvant i lyden fra smellene og sprakingen fra festfyrverkeriet som gnistret på himmelen kl. 24.00.”Flott fyrverkeri ”-”Preg av firmafest”og”Mange til lege med rakettskader”var andre overskrifter om nyttårsfeiringen i Stavanger og andre deler av Rogaland den 3 januar 2000.

”Tusenårsteppe” over byen.

Aftenbladet hadde også andre nyheter fra nyttårsmarkeringen. En bar overskriften:Tusenårsteppe over byen”? Torget var nå utpekt som byens tusenårssted, og 15 arkitektgrupper hadde stilt ut sine forslag til utforming av området. Det var flere forslag om fjerning av torgtrapppene og en jevn skråning ned mot Vågen – med eller uten mindre trappeavsatser..:  Eller : Kjøpesenter med underjordiske torghaller og tak over Torget. Eller- Et gigantisk tusenårstermometer som kunstnerisk torgutsmykning, der temperatursøylen skiftet farge i takt med sjøtemperaturen. Eller: Torget gjennomkrysset av en løper i blå skifer, kalt ”tusenårsteppet”. Eller: Et større Torg med en skog av flaggstenger.

Grunnsteinsnedleggelse for nytt torg.

Første nyttårsdag la ordfører Leif Johan Sevland ned grunnsteinen for det nye Torget.

100 år siden Obstfelder døde.

Vår godeste Sigbjørn Obstfelder døde for 100 år siden, men ingen snakker om å vie år 2000 til feiringen av dette bysbarnet, som i likhet med Kielland ikke sto på særlig god fot med innbyggerne i Stavanger. Nå har Obstfelder riktignok fått sin spesielle plass med utsikt til Domkirkens østfront. Flytting av hans statue fra parken til Obstfelders plass gikk ikke. Men for alle som fortsatt er bekymret for den melankolske forfatterens skjebne, kan vi berolige med at hans levninger fortsatt ligger på Fredriksberg eldre kirkegård i Kjøbenhavn der han ble gravlagt 1. august 1900. Stavanger Kommune har til og med betalt festeavgift i 100 år. Avtalen løper ikke ut før i 2016, så det er ingen fare for at graven spas opp med det første.                                                                          Dette linjene sto i Stavanger Aftenblad i januar.

Nå skulle det graves i Skagen.

I januar startet et omfattende gravearbeid i Skagen, et av Stavangers mest sentrale gateløp. Det skulle graves en stor grøft fra Sundtebakken til Provstebakken, og hensikten var å skifte ut ledningsnettet. Når jobben var gjort, skulle det legges nytt toppdekke, slik at byens lysløype også fikk en ansiktsløftning i forhold til dagens situasjon.

Tegn til småbåtliv.

I februar kunne avisleserne få med seg denne stemningsrapporten en koldvinterdag                                                                                                               .”Et solstreif mellom snøbygene varmet frosne sjeler som så ut over Hillevågsvannet i går. En enslig småbåt, med en vinterkledd mann om bord, skapte litt liv i vannspeilet. Fortsatt er det en stund til vårpussen, men det skal ikke mer til enn en liten båt i bevegelse for å sette vår-og sommerfantasiene i sving. En enslig båt skapte krusninger på Hillevågsvannet i går formiddag.”

Mange lommetyverier.

I februar fikk innbyggerne vite at Stavanger ble plaget av lommetyver. Antallet var fordoblet i løpet av kort tid – til omkring 20 i uken - og blitt et problem over hele byen. Tyvene var først og fremst ute etter penger, og det var særlig på puber og diskotek at tyveriene foregikk. Politiet opplyste at lommetyvene hadde ulike nasjonaliteter - og på utestedet Hexagon kunne Birgitte Vølstad fremvise en rikholdig samling av tomme lommebøker som ofte var gjenfunnet bak doskålen på toalettet.

Middelalderkors måtte stå innendørs.

Høsten 1999 fant Hundvåg Historielag deler et steinkors fra middelalderen under gulvet på en gammel låve på Hundvåg. Dessverre var disse i så dårlig forfatning at Arkeologisk Museum i Stavanger - som tidligere hadde funnet og lagret stammen av korset - frarådet en utendørs plassering . I stedet  foreslo museet at korset ble plassert inne i Hundvåg kirke. Menighetsrådet var også positiv til dette forslaget..

Likte ikke bilplanerfor sentrumsområdet.

70 % av dem som handlet i Stavanger brukte privatbil, og forretningsstanden likte ikke planene om å gjøre det vanskeligere for bilistene.”Dersom visom bruker bilen skal bytte over til buss, da må prisene ned og servicenivåetopp”,mente Marion Wikberg, senterleder på Stavanger Storsenter. I dette fikk hun full støtte av Knut Godal, daglig leder av Byen. Politikerne burde innse at handlende i stor grad brukte bilen, at denne var fremkomstmiddel nummer en. Ble det lagt enda flere hindringer i veien for å kunne kjøre inn til Stavangersentrum hadde han sterk frykt for at de handlende vil velge andre alternativer der de lettere kunne bruke bilen. Han hadde ikke noe imot at planleggere og politikerne ønsket å tilrettelegge for mer bruk av kollektiv transport. Men hvorfor skulle dette alltid gå på bekostning av bilen, spurte Godal.

Lauvtrær erstattet granskog på Stokka.

I mars kom en melding om hogst av granskog på Stokka.. Det var den gamle skogen ved Missisippi Friluftssenter ved Stokkavannet som skulle reduseres. I første omgang måtte halvparten av trærne bort. De ble erstattet med eik og andre løvtrær som skulle sikre et mer biologisk mangfold i området, fortalte landskapsarkitekt Angjerd Sunnanå i parketaten. En annen grunn til hogsten var også klager fra naboer over skyggeproblemer fra de høye grantrærne.

Skjenkeringen sprekker.

I mai foreslo kommunen å gi Cafe Italiana på Skagen skjenkebevilling til tross for at den lå innenfor skjenkeringen. Politiet gikk imot bevilling. I en uttalelse het det at politiet anså tettheten av steder med skjenkebevilling som så stor i dette området at dette ville føre  til ordensproblemer. Hovedregelen i kommunens skjenkeregler var at det ikke skulle gis bevilling for nye spisesteder innenfor skjenkeringen. Det kunne allikevel gjøres untak for”helt spesielledriftskonsepter som representerte et nytt og kvalitetsmessig ønsket tilbud iStavanger”,het det i de nye reglene.”Det er ytterst sjelden jeg går på befaringmen denne gangen gjorde jeg det,”sa rådmannen.”Etter min vurdering erdette noe helt annet enn andre steder i Stavanger”, la han til.                   Ordene forskjellsbehandling og skjenkebevilling nevnt  i sammenheng, gikk lett kalt nedover ryggen til enhver politiker i Stavanger. Kommunen måtte flere ganger på 1990 tallet betale erstatning til utesteder som ble forskjellsbehandlet ved tildeling av bevillinger. Bare FrP ga et endelig klarsignal i kommunalutvalgetd da denne saken kom opp, men også signalene fra Høyre gikk helt klart i retning av et ja til bevilling. Sammen hadde partiene flertall i formannskapet, som avgjorde saken..

Utdeling av kulturstipendier.

Stavanger Kommune tildelte dette året kulturstipend på 20.000 kroner til musiker og komponist Kyrre Sassebo Haaland og installasjonskunstner Dan Byberg. Bildekunstner Vibeke Fuglesang-Damgaard og Maijazz-festivalsjef Per Hasse Andersen fikk 10.000 kroner hver,

 

 

Fant ikke hodet til svigerfar..

En maisøndag gikk Martha Dahl på luftetur med hunden langs Hillevågsvannet. Da oppdaget hun at svigerfar hadde mistet hodet. ”Jeg bleøvegidde og måtte putle meg hjem, sier hun”..Hodet det var snakk om var av bronse og stod  på en støtte ved Hillevågsvannet. Bystenforestilte journalist og dikter Theodor Dahl. Senere samme kveld kunne kultursjef Rolf Norås melde at bysten var funnet. ”Folk fra parkvesenet fantbysten i buskaset da de skulle plante blomster der fredag, fortalte” Norås. ”Det var godt den var kommet til rette. Den var jo så flott og så lik på svigerfar.Jeg så ham levende for meg hver gang jeg så bysten”,sa Martha Dahl - og syntes det var trist med den tomme plassen inni buskaset. Hun håpet svigerfar kom på plass så fort som mulig.

Fremtidsutsikter fra Jåttåbyens tak.

Høyt oppe i skråtårnet i Jåttåvågen arbeidet overarkitekt i Stavanger, Grete Kvinnesland sammen med en jury - og vurderte 45 innsendte og utstilte forslag til utforming av Jåttåvågområdet med 1500 nye boliger og 8000 arbeidsplasser. Dette var resultatet av en nordisk arkitektkonkurranse med innsendte forslag fra hele Norden. Vinneren av konkurransen skulle være klar 15 juni.

Ranet for 1500 kroner på gatekjøkken

En 23 år gamle kvinne som en junidag var alene på jobb på gatekjøkkenet Hardy`s i Lagårdsveien 127, ble en kveld utsatt for ran. Sterkt preget fortalte hun om den uhyggelige opplevelsen. ”Jeg var aleneigatekjøkkenet, og registrerte bare at en moped stoppet utenfor. Så kom en unggutt inn. Han hadde en kniv i hånden, det så ut som en brødkniv. Ganske rolig ba han meg om å legge meg ned på gulvet. Men jeg var helt paralysert ved synet av kniven, så han ba meg legge meg ned en gang til. Like rolig. Jeg la meg ned på gulvet, men så alt som skjedde. Gutten åpnet kassaapparatet, og tok hva det inneholdt av penger. Deretter forsvant han ut, satte seg bakpåden ventende mopeden og forsvant”. Skjelvende og livredd ringte kvinnen til politiet, som rykket ut med kriminalteknikere.  Etter det Aftenbladet erfarer, dreide det seg om rundt 1500 kroner. Politiet jobber med saken, og skulle i løpet av de nærmeste dagene blant annet avhøre flere vitner som har meldt seg .

Politikerne ville krympe boligkøer.

Det var lange ventelister på boliger til vanskeligstilte i Stavanger. Mange hadde ventet i flere år. Byens politikere kommenterte denne situasjonen. Sonja Tinnesand fra SV mente en omdisponering på kommunebudsjettet var nødvendig. Heller flere boliger - ikke nye kirker - og økning av eiendomsskatten kunne være nyttige tiltak. Mer offentlig styring av boligpolitikken var også nødvendig, mente hun.Ordfører Leif Johan Sevland fra Høyre trodde stimulering av boligbyggingen, og bedre sirkulasjon av kommunale boliger var viktig.  Strengere krav til utbyggerne om å bygge mindre og rimelige boliger kunne også være nødvendige og nyttige tiltak fra kommunens side. Bjørg Tysdal-Moe - Kr.F, så ingen standardløsning for hurtigløsning av dette spesielle boligproblemet. Men hun mente det var positivt at regjeringen nå ønsket at en større del av Husbankens midler burde gå til landets storbyer. At flest mulig fikk anledning til å eie sin egen bolig var også ønskelig. Alle disse tre politikerne trakk fram”Ung Siddis” prosjektet på Boganes som et godt eksempel på bygging av rimelige boliger for førstegangs-huskjøpere og andre med trang økonomi. Boligleien ville her bli kr. 3.500 i måneden - og 200 interesserte søkere sto nå i loddtreknings - kø i forbindelse med tildeling av tomtene. Odd Kristian Reme, Ap. trodde kommunale etableringslån og mer bostøtte kunne være nyttige tiltak og gode hjelpemidler i arbeidet for flere boliger for vanskeligstilte søkere. Han var også betenkt over en utvikling i den senere tid – der kommunen hadde solgt en del av de dårlige boligene - kjøpt nye for salgssummen – men betalt like mye for hver ny bolig som for inntekten av to som var solgt. Noe som  hadde medført nedgang i antallet tilgjengelige boliger og økning i boligkøen. Krav til utbyggerne om å bygge mindre og rimeligere boliger var også nødvendig, mente Reme.

Fant vikingskip ved hjelp av metalldektor.

Omkring 1910 fjernet bønder på Hundvåg er ca 20 meter bred og 2 meter høy gravhaug på Husabø på Hundvåg. Jord og stein fra haugen ble bl.a brukt som veifylling, og senere ble det også kastet boss her. Det gamle gravminnet var derfor nesten ødelagt og omrotet da arkeologene nå undersøkte stedet . Men de gjorde allikevel viktige funn. Det mest interessante var restene av et skip fra tidlig vikingtid -700-800 år e.kr. - som lå spredt i jorden i et område på over 4 mål. Merker etter kjølen, og regelmessig plasserte nagler, røpet at skipet hadde vært ca 10 meter langt. Den døde ”vikingen” som engang var blitt gravlagt sammen med skipet ble ikke funnet. Sannsynligvis hadde dette engang  vært en betydningsfull person engang på Hundvåg – og som sikkert også hadde fått med seg gravgods i haugen. Olle Hemdorff som ledet utgravingen var glad da arbeidet var over i juli.” Et mareritt for arkeologer”, var hans mening.om utgravingen.

Fjernet farlige element.

Enteprenørfirmaet Selmer startet dette året arbeidet med å fjerne de falleferdige kant-elementene på Bybrua. Vekselvis ville østre og vestre fortau blir stengt til mars året etter. Biter av kantelementene hadde ramlet ned fra brua og skapt flere farlige situasjoner gjennom flere år. Noe måtte gjøres, sa byggleder i Statens vegvesen i Rogaland, Per Eikemo.. Samtidig med oppryddingen benyttet Lyse Nett anledningen til å legge ny strømforsyning til Buøy og Hundvåg.

Uthengt som boktyv.

Flere lånekunder på biblioteket på Kulturhuset følte seg uthengt som tyver etter at de er blitt stoppet av tyverialarmen. Ledelsen innrømmet at falske alarmer er blitt et problem. ”Jeg skjønner godt at enkelte føler at de uriktigblir stemplet som tyver. Også vi synes dette er kjedelig, men vi kan ikke lavære å ha alarm”,sa administrasjonssjef Liv Aarrestad. Hun trodde  problemet lå i selvbetjeningsautomaten - maskinen hvor lånekundene selv kunneregistrere lån av bøker.- ”Folk må bli flinkere til å følge oppskriftensom står på automaten. Et godt triks er å trekke bøkene sakte gjennom den,” sa Aarrestad.

Oljefestival og bilfritt Vågen

”Atter en gang skal Vågen bli en bilfri festarena”-.skrev Stavanger Aftenblad iaugust. ”I tre ettermiddager og kvelder til ende blir det ikke en eneste bil å se nede i Vågen, for da er det Stavanger Oljefestival som rår grunnen. Og til slutt en liten rosin i festivalpølsen. Det blir gratis parkering på Jernbanelokket alle disse tre dagene”.

Byhistorisk forening ville gjenreise kiellandshuset i Kiellandshagen..

Byhistorisk Forening Stavanger foreslo på midten av 1990 tallet å gjenreise Alexander L.Kielland sitt hjem i Kiellandshagen ved Breiavatnet. Huset ble etter dikterens død i 1906 solgt på auksjon, og gjenoppført og delvis ombygget - på Dues vei på Eiganes. Her sto huset i flere ti-år og var de siste årene eiet og brukt av Stavanger Kommune som bolig for vanskeligstilte boligsøkere. Kommunen rev tilsist huset i 1981.Ordfører Leif Johan Sevland var tidlig positiv til tanken om gjenoppføring av Kiellandhuset. Det samme var Jostein Soland i Stavanger Næringsforening.

Stavanger Næringsforening ønsket å forære  Kiellandhuset til byen som en 2000-årsgave. Som et brukshus for litteraturen, og et minnesmerke over Alexander L. Kielland. Men huset mått ligge der dikterens hjem lå - i Kiellandshagen.                               

Vinnerne av ide`konkurransen for Vågen og Torget var lite begeistret for dette forslaget.. Sivilarkitekt Birger Heyerdahl forsikret at dette ikke skyldes noen antipati mot Alexander Kielland.  ”Vårt utgangspunkt er at et nybygg i Kiellandhagen vil være uheldig for et av hovedgrepene i vårt forslag. Det handler om at draget fra Torget over til Breiavatnet skal være åpent.” 

Vinnerforslaget : Piazza Siddisi tok utgangspunkt i Torget som et amfi, og Kiellandhagen som et grønt, sydvendt amfi, med ansikt mot Breiavatnet. Heyerdal trodde ikke deres forslag lot seg forene med bygging av et nybygg i Kiellandhagen  .”Et slikt hus begrenser de muligheter vi har skissert. Prosjektet vårt blir amputert,”mente han.

Ordfører Leif Johan Sevland skrev i slutten av juni til den glade giver Stavanger Næringsforening at et samlet kommunalutvalg så meget positivt på det generøse tilbudet. Han understreket imidlertid at det er delte meninger om gjenoppbyggingen lar seg forene med den utvikling flertallet ønsker forTusenårsstedet og Byparken.

Daglig leder Jostein Soland i Næringsforeningen sa til Aftenbladet at det føles underlig å møte motvilje til et tilbud om å skjenke byen en gave på 4-5 millioner kroner.”Vi akter slett ikke å presse en tusenårsgave på byen hvis de folkevalgte ikke vil ha den. Men jeg synes fortsatt det er en fryktelig god idè. Det kan hende at denne byens forhold til Kielland er noe arkitektene i Oslo ikke kjenner til. Dette er mer enn et arkitektonisk grep. Det er et byetisk grep å reise det monument over Kielland som ble revet av hans motstandere like etter hans død.  Vi venter ennå. Og vi skal ha et nytt møte i komiteen for gjenoppbygging av Kiellandshuset til uken. Men man skal ikke ha mye nese for politikk for å se at det kan bli vanskelig å få flertall i bystyret for å ta imot gaven vår,”sa Soland.

Jublet over musikkskole vedtak.

Ved Stavanger Musikkskole var det i oktober jubel  det over formannskapets enstemmige vedtak om Bjergsted-satsing.”Vi er veldig begeistret for denplanlagte Bjergsted-utbyggingen og fryder oss over at byen vil satse så sterkt på kultur”,sa Atle Voll, rektor for Stavanger Musikkskole..Bjergstedvisjonen med satsing på mange kulturelle plan var unik i landssammenheng, mente han.  ”Det er kjekt for oss å være en viktig faktor i den storekultursatsingen, selv om dette betyr at vi må vente noen år ekstra på vårtplanlagte musikkskolebygg. Stavanger er en flott by. Med denne satsingen blir den enda mer fantastisk”,sa også  en entusiastisk musikkskolerektor.

Flyktninger skulle ansettes i Stavanger Kommune.

Før 1 juli 2001 år skulle 50 flyktninger over 18 år være ansatt i Stavanger Kommune, ifølge et forslag fra rådmannen. De skulle lønnes etter laveste lønnstrinn som nå utgjør en årslønn på 151.300 kroner. Etter to år med språkopplæring og vanlig arbeid i lokale bedrifter, skulle den enkelte være klar for jobb gjennom Aetat. Målet var å få flyktningene bort fra sosialhjelpen og inn i arbeidslivet. Politikerne skulle behandle saken i et formannskapsmøte,.og ordningen settes i gang fra nyttår. Bruttokostnadene var beregnet til vel fem millioner årlig i to år. På lang sikt skulle flyktningene bli mer selvhjulpne.

Ja til muslimer, nei til Karisma Senter,.mente rådmannen.

4. april søkte Rogaland Muslim Society om å få tillatelse til bønnerop i forbindelse med fredagsbønnen. Ropet ville vare i maksimalt tre minutter på fredager mellom 13 og 15.30.Ti dager senere, da muslimenes søknad var gjort kjent i mediene, søkte også Menigheten Karisma Senter om å få rope ut bønner. Dette skulle gjøres i sammenheng med gudstjeneste og møter på søndager  kl 11 og onsdag klokken 19. ”Det var to grunner til at vi søkte. For det første ville vi prøve ut om den nye friheten og muligheten gjelder for alle. For det andre, hvis det blir gitt mulighet til å rope ut budskapet, vil vil vi være med,” sa pastor Arnfinn Clementsen i Menigheten Karisma Senter. I okober tok  politikerne stilling til saken i et formannskapsmøte. Politikerne  hadde  allerede fått et klart råd fra rådmannen. Han ba dem innvilge muslimenes søknad, og avvise Karisma Senter.  For muslimenes del argumenterte rådmannen blant annet med dette:: Søknaden kom fra den største muslimske menigheten i Stavanger.Det ble stadig flere muslimer i byen. Bønnerop hadde lang tradisjon og en viktig plass i den muslimske tro. Lydstyrken på bønneropet skulle ikke overstige 60 desibel. Om Karisma Senters søknad mente rådmannen: a tønnerop ikke inngikk  som noen tradisjonell, naturlig og viktig del av menighetens religionutøvelse. Rådmannen mener i tillegg at søknaden fra Karisma var ”fremprovosert”av muslimenes søknad.

Slåsskamp på Sting.

”To menn barket sammen i slåsskamp på nattklubben Sting i tre-tiden natt til i går. Den ene mannen måtte på legevakten etter å ha fått et glass i ansiktet. Den som brukte glasset, måtte overnatte hos politiet.”Dette fortalte Stavanger Aftenblad i november.

Planla fem nye boligblokker på Straen.

Mot slutten av 2002 ville 78 leiligheter og et stort kontorbygg stå klart på tomten bak Gamle Stavanger. Dette var en videreføring av Straen Terrasse, Dette opplyste direktør Jostein Kalsheim i Smedvig Eiendom i november.. Eiendomsselskapet hadde lagt frem forslag til en helt ny bebyggelsesplan for området bak gamle Stavanger, der Statoil stasjonen  nå lå. Her ville de bygge fem boligblokker med til sammen 78 leiligheter. Blokkene, eller husene var på fire etasjer, med en inntrukket femte etasje. I tillegg ville Smedvig bygge en kontorbygning, som var sammensatt av tre blokker på området. Prosjektet hadde fått navnet ”Øvre Straen & 111”. Planen var å legge leilighetene ut for salg like over nyttår 2001, og ha boligene være klare i midten av 2002, En planlagt forretningsdel var også  ventet å bli ferdig mot slutten av samme år, sa Kalsheim.; Hvordan blokkene blir seende ut, ville imidlertid ikke være klart før  i februar eller mars 2001 . Da hadde planene vært ute på høring.Hva som uansett var klart var at Smedvig i tillegg til boliger og kontorbygg også ville lage parkeringsplass for over 200 biler på tomten bak Gamle Stavanger. Denne skulle legges under jorden i en parkeringskjeller.                                 

2000 ble et mannsår - mente journalist Magne Olsen i Stavanger Aftenbladlike før jul.

”2000 ble et mannsår. Kvinnene har gjort sitt for å sette preg på Stavanger år 2000. Men mennene har i år halt seieren i land på alle tenkelige områder. Jeg håper på et mer fredelig kvinneår i 2001, for det er strevsomt med mannsår. Ikke nok med det. Det er risikabelt å være mann. Du er mann og du går i fare hvor du går.  La oss si at du av utseende, for ikke av vesen, minner om Per Inge Torkelsen. Da kan du når som helst bli slått ned av rasende pensjonister, bevepnet med slagvåpen som paraply og stokk. Og husk at de gamle er langt sterkere nå enn før, ja de er livsfarlige. Men dette er bare begynnelsen. I går tok jeg veien gjennom Nedre Strandgate på vei til Skjenkestuen. Plutselig hadde jeg to rasende unge kvinner etter meg. Ein horekunde, ta navnet på an`skrek de. Selv var de avbildet i Rogalands Avis i går, anonyme. Men horekundene skal de ha navnet på. Du snakker om sunne prinsipper for ytringsfrihet. Jeg løp for livet. Stanset først borte ved Kleivå. Men det skulle jeg aldri ha gjort. Der har me ein av di.- Blekk te an, ropte en rasende mannstemme.For sent forsto jeg sammenhengen. I mørket trodde de at jeg var en av Gormleys nakne menn som var satt ut på prøveoppstilling, det kan straffe seg å ha en veltrent kropp. Jeg fikk meg en dreis av slegga, men kom meg unna før de fikk startet vinkelsliperen.Mange menn har det tøft her i byen i år. Vi menn sliter ennå med å finne rollene våre. Det er ennå mye ugjort i kvinnesaken. Men kvinnene fant tross alt sine nye roller fra 1970-årene og utover. Det er det vi menn sliter med i dag, finne rollene.Vi menn gjør mange velmenende ting. Ting vi mener godt. Og så blir alt misforstått. Mitt liv som mann det er ennå en høyst brukbar romantittel, med alle tenkelige spenninger innebygd. Når du vet alt dette, tenk nøye etter hvordan du oppfører deg her i byen særlig på kvelder og netter fremover. Unngå framfor alt å stå stille i rett-opp-ned positur lenge om gangen. For jeg tror det å bli forvekslet med Gormleys nakne menn er en av de risikobefengte situasjonene her i byen. Derfor, kamerater i alle aldre, la oss konsentrere oss om kvinnene i år 2001. La oss utad konsentrere oss helt og fullt om å gjøre kvinnene til laks. Klarer vi det kan vi sikre oss mang en fin fisketur neste år.”

” Stavanger hadde et dårlig rykte blant helsesøstre”

”Ha is i magen ikke si opp jobben”.Dette var rådet Venstres gruppelederbystyret – Per A. Thorbjørnsen, ga helsesøster Ebba Sommerfeldt – etter at hun i media fortalte at hun ville si opp jobben i protest mot de lave lønningene i Stavanger. Og at også andre vurderte å gjøre det samme. Sommerfeldt mente mange helsesøstre søkte seg bort fra byen, og det var få eller ingen søkere til ledige stillinger i Stavanger – I motsetning til på f.eks på Sola der flere var interessert når dette ble annonsert. For å kunne konkurrere med sykehuset og andre kommuner i distriktet måtte lønningene heves minst 4 lønnstrinn, mente Sommerfeldt – og samtidig måtte det opprettes flere stillinger. Begge deler var nødvendig å forhindre at mange sluttet, og kanskje gikk over i helt andre yrker.”Stavanger har et dårlig rykte blant helsesøstre”– var Ebba Sommerfeld sitt klare budskap til stavangerpolitikerne. Per A.Thorbjørnsen lovte på vegne av flertallspolitikerne i bystyret å ta ”affære” i saken.

 

 

Travel skipstrafikk langs mange kaier.

Til slutt tar vi med et lite innblikk i skipstrafikken den 30 desember ved byens mange kaier.Her et et lite utdrag fra syd mot nord.

Dusavik:Skandi NavicaogNorth CrusaderogHavila Hidra.Skagenkaien:Lysefjordog Gamle Saltenog  Gamle Rogaland Havnesiloen: OrsulaFreia.Strandkaien:Normand Progress. Bekhuskaien:Northern Admiral. Kulimport Hillevåg:Bibbi Gøteborgi opplag.- Jorenholmen:Nøkk.Tømmerodden.Gann. Skjæret: ForsandogFrafjord. Strømsteinen: LekterneH851ogH627” i opplag i Pinå. Hinnavågen:Flotellet Bibbi Kalmar.  Jåttåvågen:Dag To.

Stavangerstatistikken inneholder mye byhistorie.                                            

Innledningsvis i denne årringen er en lenke til Stavangerstatistikken. Dette er Stavanger Kommune sine offisielle nettsider.Der alle  som er interessert kan  fordype seg i et nesten uendelig ”oppkomme” med opplysninger om byen.Både i nåtid og fortid: .Her er kapiteloverskriftene – som igjen er inndelt i er rekke underkapitler:Geografi og arealplaner – Generelle emner – Naturressurser og miljø – Befolkning –Helse og sosiale forhold – Utdanning – Befolkning og boligbygging – Fritid . Kultur og Sport – Arbeidsliv – Næring og transport – Kommunal administrasjon – Statistikk på kart – Bydelskaraktristikk. osv.

Ny digital-teknoligi åpner gamle avissider.

Utallige sider og spalter i byens aviser bakover i tid har formidlet enorme mengder viktig informasjon om Stavanger sin historie og utvikling tilbake til 1833, da Stavanger Adresseavis utkom med sitt første nummer. Men til nå hadde denne viktige kilden til byhistorien bare vært tilgjengelig ved tidkrevende lesning av aviser og mikrofilm ved besøk i offentlige arkiver. Men i 2000 skjedde en stor forandring. Først i Stavanger Aftenblad - der avisårgangene fra og med 1987 var digitaliser og gjort lesbart tilgjengelige på internett og PC i Aftenbladets Hus. Her ble det  også arbeidet med planer om å overføre eldre årganger fra mikrofilm til digital lagring ifølge redaktør  Sven Egil Omdal.                          Det var mange  gode grunner for å se frem mot muligheten til å lese Aftenbladets årganger fra starten 1893 på internett. For undertegnede var det en fornøyelse å bruke metoden på Servicetorget i Aftenbladet i forbindelse med innhenting av nyheter fra år 2000. Et søk på emnet ”Stavanger”- pluss noen klikk, var alt som skulle til for å få  500 reportasjer og meldinger tilknyttet byen frem på skjermen..Pent ordnet etter måned og dato. På noe sikt var planen å legge denne arkivdatabasen ut på nettet og dermed  tilgjengelig for avisens abbonenter. For alle som utforsket de siste 167 år  byens nyere historie  ville dette bli en fremtidig enkel og  spennende mulighet til å hente viktig – og kanskje glemt informasjon.                                                                                                    

----------------------------------------------------------------------------------------------------

Litteratur: Stavanger Aftenblad. Digitalt avisarkiv årgang 2000.

e.k.s.k.