Fremside / Årringer i byhistorien / Årringene etter år 2000 / 2004

2004

Oljenæringen måtte ikke bli en sovepute.

 Kunnskap, kompetanse og kultur er sentrale begreper i sammenheng med Stavanger sin utvikling ved inngangen til et nytt år sa ordfører Leif Johan Sevland i nyttårstalen på Ledaal. Det siste knyttet han sammen med Stavanger sin rolle som kulturby i 2008, og de mange ringvirkninger dette ville skape for byen og distriktet.   Han la også vekt på oljens betydning for byen gjennom mange år, og advarte mot at avhengigheten til denne ene næringen ble en sovepute som bremset utviklingen av annen virksomhet i tiden som kom. Vi  må innlede denne utviklingen og skape en mer mangfoldig økonomi nå mens  oljealderen er på topp sa Sevland.

Flere priser til fortjente stavangere ble også dette året delt ut på Ledaal. Vokalisten og komponistern Randi Tytningsvåg ble utnevnt til årets stavangerkunstner. Denne utmerkelsen gis til kunstnere som ennå ikke har fått et nasjonalt gjennombrudd. Også byens norske og nternasjonale mestere gjennom året 2003 ble hedret. En av dem var golfspilleren Erik Tage Johansen.

Skoler og sykehjem ble prioritert i bybudsjettet.

 Flertallspartien hadde  påplusset rådmannens forslag til Stavangers budsjett  for 2004 med 14,5 milloner kroner ved innledningen til det nye år. Andre budsjettposter var samtidig blitt redusert med samme beløp. Skoler og  sykehjem fikk økte driftsrammer i sammenheng med  disse forandringene. Skatteinngangen var usikker dette året, og Bystyret vedtok derfor å flytte planlagte investeringer på 41,5 millioner  frem i tid. Det betød bl.a at rehabilitering av skolene St.Svithun, Vardenes og Gosen ble utsatt med 1 år , og reasfaltering  av gatenettet i byen også måtte vente. Innsparingene på budsjettet  mente Bystyret delvis kunne utliknes ved en effektivisering av kommunens betalingssystemer. Barnehagesektoren skulle skjermes, og flertallspartiene (H – Ap – KrF – V – og Pensjonistpartiet) avsatte 1,5 millioner utover rådmannens forslag til sikring av full barnehagedekning i 2005. Sykehjemmene ble tilgodesett med 5 ekstramillioner.

 Stavanger ble årets idrettskommune.

 I januar ble Stavanger kåret til årets idrettskommune på idrettsgallaen på Hamar. Juryens begrunnelsen for utmerkelsen var byens sterke satsing på et allsidig idrettsliv og langsidig satsing  på fysisk aktivitet. 142 idrettslag, og bevisst utbygging av turveinettet i en  tett bebygget bykommune var noe av det som  ble fremhevet.. Med prisen fulgte  også 400 000 kroner som Stavangers ordfører ønsket å bruke til en ny ballbinge ved Oljemuseet.

 Alvorlige mangler i byens gatekjøkkener.

 Resultatetene av en undersøkelse om forholdene  i byens gatekjøkkener ble offentliggjort i februar og  viste nedslående tall. På 23 av 26 kontrollerte steder  var dårlig hygiene og for høy temperatur på kjøttet årsak til at stedene fikk anmerkninger og pålegg om utbedringer. Seksjonsjef Gyrid Espeland i Mattilsynet karaktriserte situasjonen som alvorlig.                                               En ny kontroll foretatt noen måneder senere viste at de fleste gatekjøkkene hadde rettet opp de feil og mangler som var påvist.

Sikrere sykkelvei til Forus.

Byens myndigheter og politikere ønsket at flest mulig brukte sykkel som transportmiddel til jobben, og som er viktig mosjonsmiddel på fritiden. Mange arbeidsplasser lå på Forus, og høsten 2004 startet arbeidet å en ny sykkel-og gangsti  fra Grannessletten mot forretnings-og næringsområdene lenger øst.

Fra Møllebukta i Hafrsfjord var sykkelstien allerede klar, og strekningen som nå  ble ferdiggjort ville bli sammenhengende og skape trygge forhold for de mange tohjulingene som hver dag rullet mellom vestkanten av Stavanger og Forus.

Stavanger er eldre enn tidligere antatt.

Dette året foretok Norsk Institutt for kulturminneforskning (NIKU) arkeologiske undersøkelser i byens sentrum. Dette resulterte i mange interessante oppdagelser med tilknytning til Stavangers eldste historie. Et av dem var avdekkingen av et gravfelt eldre enn oppføringen av Domkirken ca 1125, og derfor sannsynligvis fra slutten av vikingetiden - dvs.1000 tallet. Flere funn av gjenstander i bein og fra gevir røpet også om  produksjon av bruksforemål som arkeologene mente oversteg innbyggernes eget behov, og derfor indikerte handel og eksport. Et funn som ble knyttet til begynnelsen av 1100 tallet var restene av en  brygge i nærheten av Vågen.

I en oppsummering  av resultatene fra denne og tidligere undersøkelser mente arkeologene at flere indisier tydet på at Stavanger både hadde en større bosetning og bebyggelse på  tidligere tidspunkt enn tidligere antatt.

Dette ble formulert slik i rapporten : ”Gravene fra 1000 tallet  antyder at det også har sått en kirke på gården. (Der Domkirken senere ble bygget.) Runesteinen fra 1000 tallet,  (tidligere kjent.) har ingen eksplisitt tilknytning til en kristern grav. Og kan således også ha hørt hjemme i et gravfelt her oppe  i vikingetiden.” 

Unaturlige dødsfall på Sentralsykehuset.

I mars fikk Fylkeslegen og politiet varsel om 13 unaturlige dødsfall på Sentralsykehuset i Rogaland i 2003. Tallet året før var 12. Internt på sykehuset ble 1704 hendelser rapportert i 2003, og 70 var så alvorlige at de ble meldt til Fylkeslegen. Sjefslege Johannes Bergsåker-Aspøy påpekte at sykehusets pasienter jevnt over både var eldre og skrøpeligere, og at tallene som var offentliggjort ikke burde føre til at folk flest skulle frykte å være sykerhuspasient.

Ordføreren inviteres til tur i Sørmarka.

Samme måned kom en henvendelse til ordføreren om vansker for den ridende del av de besøkende i Sørmarka. Ridestiene var nå i så dårlig forfatning at det medførte risiko både for hestefolket og fotgjengere. Ved flere tilfelle ble rytterne tvunget ut av stiene og inn skogen med fare for uhell både for hest og rytter. Leif Johan Sevland ble oppfordret til å ta en tur til Sørmarka og se på  forholdene med egne øyne.

NOKAS ranet.

 5 april kl. 0800 ble Norsk Kontorservice (NOKAS) sin tellefilial i den gamle Norges Bank bygningen på Domkirkeplassen ranet av maskerte menn. Med maskinpstoler, geværer og slegger brøt de seg inn i bygningen og ned i tellesentralen iført hansker, kjeledresser og finnlandshetter. Her hadde de ansatte delvis klart å flykte, men noen ble også tatt som gisler. På utsiden av bygget ble en vakt med skytevåpen stående igjen som vern. Samtidig  hadde ranerne parkert en brennende lastebil utenfor politiets garasje på Hillevågsveien for å forsinke utrykning herfra. 113 skudd ble avfyrt, både i forbindelse med  innbruddet, og i skuddvekslingen med politiet som etter hvert kom til åsteder. Et av skuddene drepte førstebetjent Arne Sigve Klungland i hans politibil. Ranerne fikk med seg 57,4 millioner  kroner, og flyktet i biler til Sørmarka der nye kjøretøyer ventet, og de brukte ble satt i fyr. Ranerne ble etter hvert tatt, men ransutbyttet ble ikke funnet..

 Hjelp til sentrumsbutikkene.

 Den nystartede Foreningen Byen kunne  juni fortelle om oppstart av et prosjekt  som  skulle stimulere og hjelpe butikkene i byens sentrum med presentasjon og utstillinger. Flere nye var åpnet i 2004, og et eget team hadde fått denne oppgaven, som  omfattet oppstart, profilering, presentasjon og markedsføring av varer og produkter.  Tore Medhus i SR-Bank  mente det var viktig at et bysenter ikke ble kopi av et kjøpesenter. Tilgjengelighet, gode parkeringsmuligheter, identitet, kultur og miljø var viktige forutsetninger for en positiv handelsutvikling i byens trange sentrumsgater, mente han. Handel omfattet nå både brød og sirkus – ikke minst det siste.

 Også bestemødre blandt tyvene.

 Folk stjeler som ravner kunne Fretex fortelle denne våren.  En av selskapets conteinere på Mariero var særlig utsatt fra tyveri. Opptil 2-3 ganger i halvtimen  ble slike folk iakttatt mens de stjal poser med tøy. Tyvene var av mange slag, og både ungdommer og bestemødre var blant dem som ble observert.  Fretex betegnet situasjonen som trist og forkastelig, men også som et kjent problem på denne tiden av året.

 Konserthusetprosjektet endelig vedtatt.

 Sammen med Johannes og Solvang skoler, ble 26 andre kommunale eiendommer vedtatt solgt av Bystyret denne sommeren. Rådmann Ole Hetland som foreslo salget så ingen annen utvei for å dekke utgiftene i forbindelse med dekning av underskudd i kommunekassen, pluss kjøp av Norges Bank Bygget, og ikke minst finansiering av  Konserthuset. Dette siste prosjektet var blitt en kontroversiell  sak for byens politikere og partier og hadde skapt stor uenighet. Skulle det bygges eller ei ? Senterpartiet foreslo at en folkeavstemning skulle avgjøre saken.Det fikk ikke flertall i Bystyret. Dermed ble det endelig klart at konserthuset skulle bygges og arbeidet med å dekke store deler av byggekostnadene kunne innledes. Dette var tenkt slik: Bidrag fra Staten  250 millioner kroner. Bidrag fra Stavanger kommune maksimum 600 millioner. Bidrag fra Fylket på 75 millioner. Statens bidrag var noe usikkert og ville fremgå ved fremleggelsen av statsbudsjettet om høsten. 

Interessante byplanforslag fra arkitektstudenter

 15 arkitektstudenter fra USA og 4 fra Høyskolen på Ullandhaug presenterte om sommeren  flere ulike ideer om  forandringer og forbedringer av anlegg og bygninger i byen. Forut for dette hadde studentene vært  på  en 12 dagers studiereise i Skandinavia for å hente inspirasjon til sine forslag og skisser. Disse ble  deretter vist for  representanter fra Stavanger kommune og byens arkitektfirmaer.  Forslagene var mange og varierte. En av gruppene ønsket et badeanlegg med 3 bassenger på Kjeringholmen. To skulle inneholde saltvann, mens det 3. var et dykkerbasseng med ferskvann. Bassengene kunne bli skøytebaner om vinteren, og området være omgitt av gressplener og planter.

En annen gruppe hadde planer for Nytorget, og foreslo en underjordisk parkeringsplass.Dette var forøvrig noe kommunen også vurderte, men som i tillegg omfattet et tunnellprosjekt som ville fjerne biltrafikken – minus bussene - fra gatenettet.  Nytorget var også sentralt i forslaget fra en annen studentgruppe. De mente området kunne bli plass for et internasjonalt matmarked og et flott rekreasjonssted  med grøntarealer, trapper, og fontener.

Arkitektstudentene håpet noen av ideforslagene kunne ha interesse for byens videre utvikling. Det kunne ingen love, men det det ble klart uttrykt fra flere som vurderte arbeidene, at det for byplanleggerne var viktig og verdifullt med slike nye innspill.

Rekordsalg av nye boliger.

I slutten av september ble de satt ny rekord når de gjalt ”hurtigsalg” av nye boliger i Stavanger. Stedet var Holmen, der 133 leiligheter fordelt på 4 blokker skulle få nye eiere. Salget foregikk en lørdag, men allerede fredag kveld stilte de første kjøperne seg opp utenfor SR-Bank sin eiendomsavdeling på Domkirkeplassen. Banken kunne fortelle at 80 leiligheter ble solgt på på 140 minutter og med en gjennomsnittstid  på 3 minutter mellom hver handel. Gjennomsnittsprisen for boligene var 1,6 millione kroner.

Nytaksering av alle boliger.

På høstparten kom en melding fra kommunen som  kanskje uroet mange boligeiere.  Etter mange år med uforandret skattetakst ble det varslet en omfattende nytaksering av byens bolig-og næringseiendommer. Forrige taksering var foretatt på 1980 tallet, og det var siden den tid foregått en betydelig økning i eiendomsprisene i byen. Om eiendomsskatten ville bli hevet etter at takseringene var avsluttet, skulle poltikerne vurdere senere. Men om så skjedde kunne en øket skattebelastning for byens innbygere unngås ved en redusering av en lavere almen skattesats.

Mange ville erstatte fylkeskommunen med storkommuner.

En mulig avvikling av fylkeskommunen, og nye kommunegrenser  på nord-Jæren var  spørsmål som nå hadde økende oppmerksomhet. I september viste en meningsmåling foretatt i stavangerregionen – og som ikke minst kunne få  betydning for Stavanger - at 41 % av de spurte ville erstatte fylkeskommunen med større kommuner. Kommunalminister Erna Solberg mente dette var en interessant undersøkelse med et oppløftende resultat.  ”Samtidig er de strukturendringer som må diskuteres så omfattende, at det er viktig at denne debatten blir gitt tid”, mente hun. 

Stavanger blir universitetsby.

Den kanskje største begivenheten i  Stavanger i 2004 var at byen fikk sitt Universitet.  En endelig oppgraderingen av Høyskolen på Ullandhaug ble foretatt ved kongelig resolusjon den 20. oktober. Institusjonen fikk navnet Universitetet  i SStavanger, og en  høytidelig åpning skulle foretas like etter nyttårsskiftet 2005. I regjeringens godjennelse het det bl.a : ”Høyskolen  Stavanger vil bli en ny type universitet med en annerledes utdanningsportefølje, en smalere forskningsprofil, og en tydeligere regional tilknytning enn de øvrige universitetene. ”

Sterk ktitikk mot Helse Stavanger klinikk

I desember ble det gjennom reportasjer og avisinnlegg rettet kraftig kritkk fra pasienter og pårørende mot Psykiatrisk klinikk Helse Stavanger. Fra Mental Helse Norge kom påstander om at forsinket  behandling  hindret en forsvarlig behandling av mange pasienter. I tillegg mente Fylkesmannen  Rogaland at dette helseforetakende hadde motarbeidet en opptrappingsplan på dette området som var igangsatt i 1999 og avsluttes i 2008. Sjefslege Jan Olav Johannesen ved Psykiatrisk  klinikk på Sentralsykehuset tok ikke selvkritikk når det gjalt disse påstandene, som var knyttet til  en nasjonal opptrappingsplan for psykisk helservern. Formålet med denne var å desentralisere denne del av helsetjenesen i såkalte distriktspsykiatriske sentre (DPS), hvis oppgave var  å ha et utstrakt samarbeid med 18 enkeltkommuner og innbyggerne der. Pasienter med behov for spesialbehandling  skulle videre overføres til en annet større og sentralt sykehusavdeling  i regionen – dvs Sentralsykehuset i Stavanger - med utbygget kompetanse.

Uteskjenkning i vinterhalvårett skapte mer vold og uro i sentrum.

Like før jul fjernet et enstemmig formannskap tillatelsen til uteskjenking fra byens utesteder i vinterhalvåret. Slik tillatelse hadde skjenkestedene fått tidligere i 2004, men dette hadde resultert i mer uro og vold etter mørkets frembrudd. Politikernes ”snuoperasjon” skyltes først og fremst meldinger fra politiet om situasjonen..

 

Fotball - ishockey – døpenavn og innbyggere i 2004

Fotballaget Viking kom dette året på 9. plass i tippeligaen, og til 3. runde i cupen.

Stavanger Oilers endte i sesongen 2004-2005  på 7. plass i UPC ligaen, som var en ny betegnelse på øverste ishockeynivå i Norge.

Mest brukte døpenavn for de yngste stavangerne var: Emma, Ida og Sara og Andreas, Tobias og Mathias.

Stavanger hadde 112404 innbyggere i 2004.

 

 

Opplysninger:

 

-         Stavanger Bys Historie. Bind 4

-         Stavanger Aftenblad . e-avis

-         Internett/Wikipedia

-         Stavanger Kommune. Stavangerstatistikken

-                 ”               ”          Årsberetninger

 

eksk.