Fremside / Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting markerer særpregede, interessante hus, hus som forteller noe om byens historie og de kvinner og menn som bygde og bodde her. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter  kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.

skilting_large

Som en forening hvis hovedformål er å formidle kunnskap om Stavanger og skape interesse for byens historie og egenart har Byhistorisk Forening Stavanger samarbeidet med Stavanger kommune for å bidra til oppfylling av kulturplanens målsetting på dette området. Siden 1997 har representanter fra vår forening, sammen med byarkivar, byantikvar med sekretariatsbistand fra kultursjefens administrasjon identifisert aktuelle skiltingsobjekter og startet arbeidet med produksjon og utplassering av skilt.

Skilttypen er utviklet av Oslo Bys Vel og er i bruk som kulturhistoriske opplysningsskilt over hele landet. De er koboltblå med hvit antikvarskrift. Formen, en "superelipse" (overgangen mellom firkant og sirkel), er særlig kjent fra arbeidene til den danske lyriker og designer Piet Hein.

5

Bjellands fabrikk nr.9

Om denne fabrikkbygningen forteller John Gunnar Johnsen i bind II av sitt fremragende bokverk om hermetikkindustrien i Stavanger.

6

Bekhuset

Bekhuset er en steinhytte som ble bygd omkring 1860 på det såkalte Indre steinkar ved Banevigå. Steinkaret ble ifølge et referat fra bystyret i 1859 kalt Nyland (skjæret var gjort landfast) og var et steinsatt skjær der seilskuter ble kjølhalt, og der fortøyningspollerter ble plassert allerede tidlig på 1800-tallet.

7

Kirkegaten

Som et resultat av Gatenavnskommisjonens grundige behandling av sentrale deler i byen i 1861, etter Storebra´en i 1860 , fikk en gammel gatetrasé sitt nåværende navn i hele sin lengde.

I middelalderens Stavanger var det to hovedgater, begge beliggende på den østre siden av Vågen. Dette var Nedregaten som tilsvarer gaten på Skagen i dag, og Øvregaten som i det store og hele følger gateløpet til den nåværende Kirkegaten.

8

Skagen

Navnet Skagen kommer av gammelnorsk skagi som betyr nes. Trolig er det dette eikbevokste neset som i sin tid ga navn til Stavangers opprinnelige bygård: Eikanes. Gateløpet er et av de eldste i byen og har i alle fall eksistert siden middelalderen og het opprinnelige Nedre gate.

9

Skagen 18

Den aller eldste delen av dette handelshuset ble bygget i begynnelsen av 1700 – tallet, før 1710. I dag bærer huset preg av at det er utvidet og påbygd flere ganger.

10

Tollboden

Fra tidlig på 1600-tallet var det byfogden som hadde ansvar for fortolling av varer til og fra Stavanger, men fra 1620-tallet ble denne jobben forpaktet av kjøpmann Christen Trane med bolig og eiendom på Skagen. Byens første tollbod lå da også på østsiden av Vågen. Siden overtok Tranes svigersønn Søren Pedersen Godtzen stillingen som byens toller, og i 1644 ble Sørens bror Godkske Godtzen Stavangers toller.

11

Rosenkildehuset

Selv i vår tid må vi innrømme at dette huset i Nedre Strandgate 11, virkelig troner i synsfeltet. Da det var reist ferdig våren 1813, må det ha virket formidabelt, i en stram Louis – Seize – stil med en midtakse markert av husets elegante monumental-trapp. Det var 25 m langt, 18 m bredt og 12,5 m høyt. Hovedfasadens komposisjon er symmetrisk, og taket høyt og halvvalmet. Som det største trehuset i Stavanger hadde det 20 værelser, 32 vindusfag og bl.a. 6 kakkelovner.

12

Bethania

I perioden 1870 – 1900 ble det bygget en lang rekke bedehus i Stavanger; de aller fleste i strøket Bergeland som på den tiden lå sentralt i forhold til byens nybyggingsstrøk opp mot Hetlandskirken og langs Pedersgaten østover til Spilderhaug.

13

Valbergtårnet

Etter Domkirken er nok Valbergtårnet i dag det mest karakteristiske kjennemerket i byens profil. Høyden over Skagen og Vågen har lange tradisjoner som vakt-og utkikkssted, men selve tårnhistorien går tilbake til året 1659. Da ble det bygget et enkelt tretårn for byens vektere, som i tillegg til å varsle brann, også hadde som oppgave å patruljere i byens gater for å opprettholde ro og trygghet. Vekterne skulle hver time rope ut hva klokken var slagen og opplyse om vindens styrke og retning. De skulle holde utkikk, og dersom det oppstod brann, måtte innbyggerne varsles ved hjelp av klokkeringing. Om natten hengte man ut en lykt i retning av brannstedet mens man om dagen benyttet et flagg. Fra midten av 1800 - tallet ble det også avfyrt skudd fra brannkanoner på plassen foran tårnet.

14

Køhlers byhus

 Da Johan Adam Køhler den 8. oktober 1813 giftet seg med enkemadame Anne Marie Petersen, flyttet han inn i hennes hus i Østervåg som i sin tid var kjøpt av Friderich Petersen; en relativt uanseelig bygning. Men i likhet med mange andre velstående borgere i byen flyttet familien Køhler ut til mer landlige omgivelser om sommeren. I Hillevåg hadde Køhler kjøpt opp en hel del jord, slik at det i tillegg til mølledriften, garveriet og brenneriet var kommet et temmelig stort gårdsbruk.