Fremside / Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting markerer særpregede, interessante hus, hus som forteller noe om byens historie og de kvinner og menn som bygde og bodde her. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter  kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.

skilting_large

Som en forening hvis hovedformål er å formidle kunnskap om Stavanger og skape interesse for byens historie og egenart har Byhistorisk Forening Stavanger samarbeidet med Stavanger kommune for å bidra til oppfylling av kulturplanens målsetting på dette området. Siden 1997 har representanter fra vår forening, sammen med byarkivar, byantikvar med sekretariatsbistand fra kultursjefens administrasjon identifisert aktuelle skiltingsobjekter og startet arbeidet med produksjon og utplassering av skilt.

Skilttypen er utviklet av Oslo Bys Vel og er i bruk som kulturhistoriske opplysningsskilt over hele landet. De er koboltblå med hvit antikvarskrift. Formen, en "superelipse" (overgangen mellom firkant og sirkel), er særlig kjent fra arbeidene til den danske lyriker og designer Piet Hein.

20

Blidensol

Gamle bolighus har en ”sjel” fordi de forteller en historie om generasjoner som har holdt til der og satt sitt preg på huset.

blidensol_skilt

Den trolig eldste bygningen i Stavanger, etter Domkirken og Bispekapellet, Villa Blidensol i Øvre Strandgate 112 , er et slikt ”sjelfullt” hus. Det lå en gang langt ute på landet, men er i dag ett av byens mest sentrale.

21

Hertervighuset

Det var i 1839 at malerens far, Lars Larsen Hertervig, flyttet det lille huset som i dag

 

hertervighuset_skilt

har adressen Rosenberggaten 38, fra slektsgården Hertervig på Borgøy i Tysvær,

til Stavanger. Det fikk den gangen nr. 725 på Egenæs løkke A 5 som strakte seg utover til Bybergstykket.

22

Johannes Skole

Skolehistorien i Stavanger går tilbake til midten av 1200-tallet da katedralskolen nevnes. Egen bygning fikk denne skolen omkring 1320, i skråningen mellom Domkirkens kor og Skolebekken. Den var bygget av stein og ble brukt i hele 500 år; etter 1682 også som latinskole og fattigskole, som fra 1816 ble kalt for Almueskole. I 1839 ble så den eldgamle steinbygningen revet, og en større, toetasjes bygning av tre ble reist på samme tomt og grunnmur. Den nye bygningen ble innviet som Domkirkens Almueskole den 15. mars i 1843.

23

Solbakken

På døren til et rom i 2. etasje som vender ut mot hagen, finner vi et skilt med følgende innskrift: ” Dette rommet er tilegnet Bjørnstjerne Bjørnson som bodde en uke under landsregattaen 1868.” Vår store dikter hadde vært gjest på grosserer Jacob Sarin Berners prektige landsted på Egenes – løkke B2 nevnte år. Til minne om dette celeberte besøket gav Berner i ettertid sin eiendom navnet Solbakken etter bondefortellingen Synnøve Solbakken som Bjørnson hadde fått utgitt i 1857. Og som en kuriositet: Da Berner noen år senere ble far til tvillinger, kalte han gutten for Arne og pikebarnet for Synnøve.

24

Det Stavangerske klubbselskap

I 1781 fikk Stavanger amt ny amtmann. Det var den bare 21 år gamle hoffjunkeren Peter Ulrich Friderich Benzon som flyttet inn på Kongsgård og som på vegne av kong Christian VII skulle bestyre denne avkroken av det dansk-norske riket. Og det ble litt av en overgang for Benzon og kona å komme fra fest og selskapsliv i kongens København til et grått og trist småbyliv i Stavanger. Dette ville imidlertid Benzon gjøre noe med, og derfor tok han initiativ til dannelse av Det Stavangerske Klubbselskap i 1784. Selskapet skulle ha som formål ”å dyrke glæden og hyggen”. Klubben skulle også gi byens velbeslåtte borgere anledning til å hvile seg i ”dannet omgangstone etter dagens forretninger”. Selv om Benzon forlot Stavanger allerede i 1785, har Klubben levd videre fram til i dag til stor tilfredsstillelse for byens ”soss”, og Klubben er en av de institusjonene i byen som har lengst historie.

25

Vålandstårnet

Med sine 83 meter over havet er Vålandshaugen et av de høyeste punktene i Stavanger. På 1700-tallet var toppunktet på Vålandshaugen markert med en steinvarde. Under krigen mellom Danmark-Norge og England (1807–1814) lot Gabriel Schanche Kielland denne steinvarden erstatte av et utkikstårn i tre som ble bygd allerede i 1807. Fra Vålandshaugen hadde en godt utsyn over eventuelt fremmede skip som nærmet seg byen. På avstand liknet Vålandshaugens første tårn på en pipe. Dette er grunnen til at tårnet på Vålandshaugen alltid siden er blitt kalt ”Vålandspibå”. Det var i 1805 at Gabriel Schanche Kielland kjøpte nordsiden av Vålandshaugen av Peder Klow, eieren av den store Bispeladegården som Våland var en del av.

26

Apoteket Hygiea

Trolig var Peder Jespersen Gram fra Bragernes den første apotekeren i Stavanger som drev sitt apotek fra Øvre Gade (Kirkegate). Han bodde i Stavanger bare fra 1725 til 1727 og ble etterfulgt av Jacob Russel som døde allerede i 1730. Johan Christoffer Røtger er den første apotekeren vi med sikkerhet vet drev Stavanger Apothek fra apotekereiendommen i Kirkegate. Hans Jensen Gay var byens apoteker fra 1747 til 1751 da han ble etterfulgt av Johan Gottfried Erichsen fra Mansfeld i Brandenburg. Han drev apoteket videre til hans tyskfødte provisor, Frederich Nicolaus Eckhoff overtok det i 1754 og drev det fram til han døde i 1758.

27

Frøken Rings pikeskole

Det kjente, røde murbygget ved Breiavatnet som nå disponeres av sosialetaten i Stavanger kommune, bærer adresse Kongsgate 47-49. Opprinnelig stod et nemlig to hus på denne eiendommen.

28

Bjørn Endreson

Endreson ble født 20. januar 1922 i Bærum. Foreldrene var reisende Haakon Endreson og Anna Kommedal. Moren kom fra Stavanger, hvor hun vokste opp på Egenesløkke D2. Faren hennes hadde her, i det nordvestre hjørnet av nåværende Eiganes gravlund, et lite gardsbruk. Etter å ha solgt denne eiendommen, ”Fagerhøy” i 1917, flyttet familien til Stabekk, der faren, Torger, kjøpte garden ”Furulund.”

29

Lars Larsen Geilane

Geilane var en husmannsplass på østsiden av Breiavatnet , et område som strakte seg sørover fra nåværende Josefinestiftelsen, Kongsgaten 48, og Kongsgaten 52 hvor skiltet er anbragt, og videre et stykke sørover. Lars Larsen Geilanes far, Lars Svensen Helland fra Gjesdal fikk våren 1772 feste på denne plassen under Kannik og flyttet til Stavanger med konen, Maren Einarsdatter fra Nedrebø, og to barn. Sitt åttende og siste barn fikk Maren da hun var 42 år gammel; ovennevnte Lars Larsen Geilane som ble døpt 24. september 1786.