Fremside / Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting markerer særpregede, interessante hus, hus som forteller noe om byens historie og de kvinner og menn som bygde og bodde her. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter  kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.

skilting_large

Som en forening hvis hovedformål er å formidle kunnskap om Stavanger og skape interesse for byens historie og egenart har Byhistorisk Forening Stavanger samarbeidet med Stavanger kommune for å bidra til oppfylling av kulturplanens målsetting på dette området. Siden 1997 har representanter fra vår forening, sammen med byarkivar, byantikvar med sekretariatsbistand fra kultursjefens administrasjon identifisert aktuelle skiltingsobjekter og startet arbeidet med produksjon og utplassering av skilt.

Skilttypen er utviklet av Oslo Bys Vel og er i bruk som kulturhistoriske opplysningsskilt over hele landet. De er koboltblå med hvit antikvarskrift. Formen, en "superelipse" (overgangen mellom firkant og sirkel), er særlig kjent fra arbeidene til den danske lyriker og designer Piet Hein.

15

Kannik Prestegård

I 2005 er det 150 år siden vi for første gang får opplysninger om denne bygningen. I branntakstprotokollene finner vi det første sporet etter prestegården den 19. desember i 1855. Huset var da ikke bordkledd, men ettersom det var nyoppført i tømmer, var det vanlig at slike bygninger først skulle stå og sige ett års tid. Stavangers folketall på den tiden er oppgitt til å være 11.717 sjeler.

16

Nygadens Oppbyggelseshus

Haugianerne, Hans Nilsen Hauges venner i Stavanger, var en gruppe mennesker som stod hverandre svært nær. Vi kjenner ikke til at det var strid innen denne venneflokken. Samlinger like etter kirketid eller forkynnelse på kirkebakken, kom til å knytte dem sammen med faste bånd.

17

Olavsklosteret

De opprinnelige innfartsveiene til Stavanger entret byen fra begge sider av Breiavatnet. På østsiden av Breiavatnet endte Tjodveien som kom over Ullandhaug fra Sola, og ned Olavskleiva ved dagens Knud Holms gate kom den gamle Kongeveien fra Jæren. I Kleiva stoppet folk ved Kvilesteinen (som fortsatt eksisterer ved nedgangen til Kleiva) før de pyntet seg og tok fatt på det siste stykket ned til kaupangen. Ved kilden i Kleiva nyttet de også høvet til å leske seg av det helsebringende vannet like nedenfor kvilesteinen. Det var langt både å ri og gå enten en kom over jærslettene i sør eller over den mer nærliggende Egenesmarken i vest og nord.

18

Hospitalet

Omkring 1270 ba biskop Torgils i Stavanger kong Magnus VI, Lagabøter, om tillatelse til å bygge et almissehus eller hospital på bispestets åker vest for Peterskirken ”for der at legge ind fattige mænd som blev syge i byen, saa at de der kunde vente paa bot eller bane (bedring eller død) heller end at blive flyttet syge og saare og næsten døde fra hus til hus saaledes som før er gjort.”

19

Bethel

Selve ordet stammer fra hebraisk og betyr Guds hus. Et interessant poeng med dette bygget er at det ble finansiert med midler som Brødrevennene hadde samlet inn, og som stod på konto i Stavanger sparebank.

20

Blidensol

Gamle bolighus har en ”sjel” fordi de forteller en historie om generasjoner som har holdt til der og satt sitt preg på huset.

blidensol_skilt

Den trolig eldste bygningen i Stavanger, etter Domkirken og Bispekapellet, Villa Blidensol i Øvre Strandgate 112 , er et slikt ”sjelfullt” hus. Det lå en gang langt ute på landet, men er i dag ett av byens mest sentrale.

21

Hertervighuset

Det var i 1839 at malerens far, Lars Larsen Hertervig, flyttet det lille huset som i dag

 

hertervighuset_skilt

har adressen Rosenberggaten 38, fra slektsgården Hertervig på Borgøy i Tysvær,

til Stavanger. Det fikk den gangen nr. 725 på Egenæs løkke A 5 som strakte seg utover til Bybergstykket.

22

Johannes Skole

Skolehistorien i Stavanger går tilbake til midten av 1200-tallet da katedralskolen nevnes. Egen bygning fikk denne skolen omkring 1320, i skråningen mellom Domkirkens kor og Skolebekken. Den var bygget av stein og ble brukt i hele 500 år; etter 1682 også som latinskole og fattigskole, som fra 1816 ble kalt for Almueskole. I 1839 ble så den eldgamle steinbygningen revet, og en større, toetasjes bygning av tre ble reist på samme tomt og grunnmur. Den nye bygningen ble innviet som Domkirkens Almueskole den 15. mars i 1843.

23

Solbakken

På døren til et rom i 2. etasje som vender ut mot hagen, finner vi et skilt med følgende innskrift: ” Dette rommet er tilegnet Bjørnstjerne Bjørnson som bodde en uke under landsregattaen 1868.” Vår store dikter hadde vært gjest på grosserer Jacob Sarin Berners prektige landsted på Egenes – løkke B2 nevnte år. Til minne om dette celeberte besøket gav Berner i ettertid sin eiendom navnet Solbakken etter bondefortellingen Synnøve Solbakken som Bjørnson hadde fått utgitt i 1857. Og som en kuriositet: Da Berner noen år senere ble far til tvillinger, kalte han gutten for Arne og pikebarnet for Synnøve.

24

Det Stavangerske klubbselskap

I 1781 fikk Stavanger amt ny amtmann. Det var den bare 21 år gamle hoffjunkeren Peter Ulrich Friderich Benzon som flyttet inn på Kongsgård og som på vegne av kong Christian VII skulle bestyre denne avkroken av det dansk-norske riket. Og det ble litt av en overgang for Benzon og kona å komme fra fest og selskapsliv i kongens København til et grått og trist småbyliv i Stavanger. Dette ville imidlertid Benzon gjøre noe med, og derfor tok han initiativ til dannelse av Det Stavangerske Klubbselskap i 1784. Selskapet skulle ha som formål ”å dyrke glæden og hyggen”. Klubben skulle også gi byens velbeslåtte borgere anledning til å hvile seg i ”dannet omgangstone etter dagens forretninger”. Selv om Benzon forlot Stavanger allerede i 1785, har Klubben levd videre fram til i dag til stor tilfredsstillelse for byens ”soss”, og Klubben er en av de institusjonene i byen som har lengst historie.