Fremside / Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting markerer særpregede, interessante hus, hus som forteller noe om byens historie og de kvinner og menn som bygde og bodde her. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter  kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.

skilting_large

Som en forening hvis hovedformål er å formidle kunnskap om Stavanger og skape interesse for byens historie og egenart har Byhistorisk Forening Stavanger samarbeidet med Stavanger kommune for å bidra til oppfylling av kulturplanens målsetting på dette området. Siden 1997 har representanter fra vår forening, sammen med byarkivar, byantikvar med sekretariatsbistand fra kultursjefens administrasjon identifisert aktuelle skiltingsobjekter og startet arbeidet med produksjon og utplassering av skilt.

Skilttypen er utviklet av Oslo Bys Vel og er i bruk som kulturhistoriske opplysningsskilt over hele landet. De er koboltblå med hvit antikvarskrift. Formen, en "superelipse" (overgangen mellom firkant og sirkel), er særlig kjent fra arbeidene til den danske lyriker og designer Piet Hein.

30

Frida Hansen

Fredrikke (Frida) Bolette Hansen ble født i Hillevåg den 8.mars 1855. Foreldrene var Mathilde Helliesen og grosserer og skipsreder Peter Petersen Hun vokste opp i et meget velstående hjem. Faren var en av byens driftigste handelsmenn og ledet det velrenommerte firmaet J.A. Køhler & Co. i Hillevåg, like utenfor byen. Familien bodde i Laugmannsgt. 7 og Nedre Strandgt. 27 om vinteren og flyttet til landstedet i Hillevåg om sommeren.

31

John R. Haugvaldstad

Garden Reianes ligger på nordvestsiden av Rennesøy mot Boknafjorden. Her ble John Haugvaldstad født i 1770 og døpt 3. søndag i advent, som den yngste av fem søsken. Han gikk på omgangsskolen i bygda og fikk solid undervisning i kristendom. I sitt 18. år, palmesøndag 1789, ble han konfirmert i Hausken kirke.

32

Andreas Jacobsen – Ajax

Andreas Jacobsen ble født i Vinkelgata 16, omtrent midtveis mellom Pedersgata og Fiskepiren i Stavanger, den 6. februar 1909. Her bodde han til han var 14 år gammel; da flyttet familien til Våland. Senere i livet var bostedene bl.a. Brønngata 102 og i blokk-leilighet på ”Misjonsmarka”. Han giftet seg 7. oktober 1939 med Halldis Kloster (1907 – 1992).

33

Kvekergravstedet

Vennenes samfunn eller kvekerne ble organisert i Stavanger i 1818 som det første kirkesamfunnet utenfor statskirken. Dette ville ikke myndighetene godta, og dermed oppstod det konflikter når det gjaldt seremonier som dåp, begravelse og ekteskapsinngåelse. Selve gudstjenesteformen var stille andakt uten liturgi, prest eller sakramenter. Stillheten kan brytes ved at en eller flere tar ordet for å dele noe med de andre.

34

Christian Lous Lange

Christian Lous Lange ble født i ”Bredbakken 1” i Stavanger, 17. september 1869 og døpt i St. Petri kirke 17. oktober. Faren, Halvard Lange (1842-1905) som var tremenning til Alexander L. Kielland, kom til vår by i 1867 og var stadsingeniør her fra 1885 til 1899. Lous-navnet hadde Christian etter sin mor, Thora Marie Lous (1845-1923).

35

John Tanke Sviland

Han ble født på et lite, fattigslig gardsbruk på Sviland i Høyland, 29. september 1845 og hadde 10 søsken. John utmerket seg tidlig som en usedvanlig evnerik ungdom. Da han var ferdig med skolen, virket han som omgangsskolelærer en tid, men dette arbeidet gav ikke mye utkomme.

36

Charlottenlund

På slutten av 1700-tallet bodde res.kap. i Domkirken, Børge Petersen von Fyren (1745-1816), til leie i et hus på eiendommen ”Steglebakken” som langt senere fikk adressen Kongsgaten 45. Ekteparet von Fyrens barn fikk i 1831 kongelig skjøte på denne eiendommen som deres foreldre hadde forvaltet. Da hadde allerede i 1828 fogden over Jæren og Dalane, Søren Daniel Schiøtz (1796-1863), satt opp landstedet sitt på dette stedet. Det fikk navn etter ektefellen hans, Charlotte Rosenkilde (som var datter av byens eidsvollutsending, Peder Valentin Rosenkilde). Huset ble opprinnelig bygd i empirestil, men det har siden gjennomgått store endringer og ombygginger.

37

Stavanger Aftenblads nye avishus 1955

Stavanger Aftenblad hadde fra starten i 1893 holdt til i Søregaten 26 (tidligere Vævergaten), men i 1908 flyttet avisen over i Jorenholmsgaten 11 og 13. I 1916 var avisen byens største, og i begynnelsen av 1920-årene var Stavanger Aftenblad den største avisen i Norge utenfor Kristiania. På samme tid var avisens lokaler blitt utvidet med nye redaksjonskontorer i det såkalte Stenberghuset på andre siden av gaten.

38

Det skjeve tårn i Jåttåvågen

Oljeindustrien som etterfulgte sardinindustrien, har flesteparten av sine tekniske bygninger og installasjoner ute i Nordsjøen. Et unntak er imidlertid ”Det skjeve tårn” i Jåttåvågen, ofte kalt ”Skråtårnet”, som ble bygget av bedriften Norwegian Contractors i 1984 og brukt til 1994.

39

Eldste hus på Torget

Torget 7, ”Hauge H & Co. A/S”, kjent som ”Hauge på Torget”, ble nybygd av firmaet Thesen & Co. som forretningsgård og bolig i 1852 og er dermed den eldste gjenstående bygningen på Torget. Mye tyder på at huset har vært todelt og blitt sammenføyet til én bygning. På loftveggen som vender ut mot Torget, er for eksempel årstallet ”1836” skåret inn, og asymmetri i husets takkonstruksjon og funn av en brolegning kan tyde på at det har gått et smalt smau mellom to bygninger.