Fremside / Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting markerer særpregede, interessante hus, hus som forteller noe om byens historie og de kvinner og menn som bygde og bodde her. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter  kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.

skilting_large

Som en forening hvis hovedformål er å formidle kunnskap om Stavanger og skape interesse for byens historie og egenart har Byhistorisk Forening Stavanger samarbeidet med Stavanger kommune for å bidra til oppfylling av kulturplanens målsetting på dette området. Siden 1997 har representanter fra vår forening, sammen med byarkivar, byantikvar med sekretariatsbistand fra kultursjefens administrasjon identifisert aktuelle skiltingsobjekter og startet arbeidet med produksjon og utplassering av skilt.

Skilttypen er utviklet av Oslo Bys Vel og er i bruk som kulturhistoriske opplysningsskilt over hele landet. De er koboltblå med hvit antikvarskrift. Formen, en "superelipse" (overgangen mellom firkant og sirkel), er særlig kjent fra arbeidene til den danske lyriker og designer Piet Hein.

40

Stavanger Aftenblads første avishus 1893 – 1908

I starten holdt Stavanger Aftenblad til i en liten trebygning i Søregaten 26 (på den tid Vævergaten), hvor den avgåtte presten Lars Oftedal våren 1893 etablerte seg med aksidenstrykkeriet, ”Centraltrykkeriet” etter ”fallet” i 1891. Fra starten av ble det for det meste trykket ”ligsalmer”, men den 1. september 1893 kom førsteutgaven av hans nye avis, ”Stavanger Aftenblad”. Den var støttet av kjøpmann Zakarias Omdahl, hermetikkfabrikant Johannes Conradsen og kjøpmann Thorvald Kleiberg.

41

Lagård gravlund

Skilt-41

Den 22. februar 1805 fikk man i Norge en ny lov som omhandlet begravelser og kirkegårder. Det ble forbudt å bruke kirkene som begravelsesplass, og enhver kjøpstadkirke måtte anlegge en passende kirkegård utenfor bygrensen, innen to år var gått. De to årene skulle imidlertid bli til nesten 30 år når det gjaldt Stavanger. Her ble de døde fortsatt begravd rundt Domkirken og på fattigkirkegården på Olavskirkens grunn i Kleivå.

42

Vakttårn i Kvalebergleiren

Denne militærleiren ble anlagt av den tyske okkupasjonsmakten i Hillevåg i 1940, kort tid etter krigsutbruddet, som et ledd i ”Festung Stavanger”. Den omfattet Kvaleberg skole og arealer sør, øst og nord for skolen. Mot vest gikk grensen langs Hillevågsveien, mot syd Sandanger-gården, mot øst jernbanelinjen og mot nord Sven Andersens møbelfabrikk. Leiren kunne faktisk innkvartere ca. 1.000 mannskaper, og den ble også noe utvidet i løpet av krigen.

43

Storebrannen i 1860

Natten til tirsdag 13. mars 1860, mellom kl. 03.30 og 04.00, oppdaget den 26 år gamle piken, Sara Marie Tørresen, ildtunger som freste opp fra loftet over garveriet til Anders Tollefsen på baksiden av den store trebygningen hvor hun selv bodde. Huset hadde et sjøhus som tilbygg. Denne eiendommen ble kalt Wasbøe-huset og lå i et av byens trangeste og mest uregelmessige strøk. På dagens kart tilsvarer området den nedre delen av Breigaten, fra Østervåg til Havneringen, mellom bygningene som i dag har adressene 20 og 25.

44

Adam Egede-Nissen

Skilt-44

Adam Egede-Nissen ble født 29.06.1868 på gården Øvre-Rinnan i Levanger, Nord-Trøndelag. Faren var distrikslege, en kortvokst, bredbygd mann som var kjent for sitt hissige gemytt, sin faglige dyktighet og sin glede i jakt og friluftsliv. Adam mente selv at hans egen hissighet i ung alder og naturglede var en arv fra faren.

45

Jens Zetlitz

zetlitz-1

Sirkelen markerer Jens Zetlitz sitt fødested, brannummer 102, senere Øvre Holmegate 22. (Fra Hans Eyvind Næss sin artikkel i Stavangeren, nr. 2/2011)

Jens Zetlitz ble født på ovennevnte eiendom 26. januar 1761 og døpt i Stavanger domkirke 1.februar. Foreldrene var regimentfeltskjær Sigismund Zetlitz (1725-1762) og Mette Christine Magnus (1735-1772). Av en barneflokk på syv var det bare tre sønner som vokste opp. Guttene var: Christian (1754-1825), Henrich Andreas (1758-1821) og altså Jens, f.1761. Området her ble kalt Pottemakerstranden og lå mellom nåværende Øvre Holmegate, Breigaten, Kirkegaten og sjøen.

46

Steglebakken

steglebakken-1

Steglebakken, fargelagt av Hans Eyvind

Næss på Torstrups tomtekart 1868

Ovenstående illustrasjon fra Hans Eyvind Næss sin grundige artikkel om Steglebakken i Stavangeren nr. 1/2009 gir et klart bilde av hva denne betegnelsen innbefattet. ”Steigle-Bachen” er for første gang avmerket på byskriver Ulric Frideric Aagaards bykart fra 1726, på et område med betydelig utstrekning på østsiden av ”Bredevandet”. (Her kan man også ane konturene av et steinkors like ved innskriften, minnekorset som i dag står på Stavanger Museum.) På Torstrups kart har H.E. Næss fargelagt tomter på øst- og vestsiden av Kongsgaten eller Postveien som den ble kalt i tidligere tider, den gamle innfartsveien til Stavanger fra sør.

47

1ste Mai

Huset i Verksgaten 11 har tjent forskjellige formål. Olaf Knoph hadde lenge jernvareforretning her, og en Smith drev med utskjenkning av øl og vin. Da 1ste Mai flyttet inn, var det senere gårdbruker Mæland som var eier. Han hadde vinforretning i 1. etasje og utskjenkningssted for øl og vin i 2. Førnevnte Smith var da flyttet til ”Ølklemmå”, hvor det også ble skjenket øl og vin til Aftenbladet overtok. Det kunne faktisk se ut som om byens aviser med forkjærlighet valgte ”fuktige” steder…!

48

Anna Gjøstein

Anna Gjøstein ble født i Nordby sogn i Ås, Akershus, 15. juni 1869. Foreldrene var Ole Andersen Moberg fra Sverige og Ovidia Simensdatter Skræmma. Allerede som ganske liten flyttet familien til Kristiania. Der gikk hun på frk. Sandbergs pikeskole som førte elevene fram til middelskoleeksamen. Dette var en rettighet kvinner fikk i 1878, men Anna benyttet selv ikke de nye åpningene i utdanningssystemet som kom på denne tiden.

49

Byhaugen

Dette høydedraget har i lange tider vært et av Stavangers mest ettertraktede utkikkspunkter. I en søknad til formannskapet i 1852 ble det bl.a. understreket: Fra langt tilbage i i Tiden har et sted kaldet Byhaugen været et meget besøgt Sted av Byens Befolkning for at se du over søen, deels efter udgaaende, deels efter forventende Skibe. Der er ikke alene et Par hundrede Redere, som det interesserer at kunde faa Adgang til saadan Utsigte Sted, men over 1/5 Deel af Byens Befolkning ere Søefarende, følgelig er der en meget stor Deel af Publicum der oftere finde Fornøielse at se du over Søen og desaarsag ønske Adgang til Stedet.”