Fremside / Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting markerer særpregede, interessante hus, hus som forteller noe om byens historie og de kvinner og menn som bygde og bodde her. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter  kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.

skilting_large

Som en forening hvis hovedformål er å formidle kunnskap om Stavanger og skape interesse for byens historie og egenart har Byhistorisk Forening Stavanger samarbeidet med Stavanger kommune for å bidra til oppfylling av kulturplanens målsetting på dette området. Siden 1997 har representanter fra vår forening, sammen med byarkivar, byantikvar med sekretariatsbistand fra kultursjefens administrasjon identifisert aktuelle skiltingsobjekter og startet arbeidet med produksjon og utplassering av skilt.

Skilttypen er utviklet av Oslo Bys Vel og er i bruk som kulturhistoriske opplysningsskilt over hele landet. De er koboltblå med hvit antikvarskrift. Formen, en "superelipse" (overgangen mellom firkant og sirkel), er særlig kjent fra arbeidene til den danske lyriker og designer Piet Hein.

35

John Tanke Sviland

Han ble født på et lite, fattigslig gardsbruk på Sviland i Høyland, 29. september 1845 og hadde 10 søsken. John utmerket seg tidlig som en usedvanlig evnerik ungdom. Da han var ferdig med skolen, virket han som omgangsskolelærer en tid, men dette arbeidet gav ikke mye utkomme.

36

Charlottenlund

På slutten av 1700-tallet bodde res.kap. i Domkirken, Børge Petersen von Fyren (1745-1816), til leie i et hus på eiendommen ”Steglebakken” som langt senere fikk adressen Kongsgaten 45. Ekteparet von Fyrens barn fikk i 1831 kongelig skjøte på denne eiendommen som deres foreldre hadde forvaltet. Da hadde allerede i 1828 fogden over Jæren og Dalane, Søren Daniel Schiøtz (1796-1863), satt opp landstedet sitt på dette stedet. Det fikk navn etter ektefellen hans, Charlotte Rosenkilde (som var datter av byens eidsvollutsending, Peder Valentin Rosenkilde). Huset ble opprinnelig bygd i empirestil, men det har siden gjennomgått store endringer og ombygginger.

37

Stavanger Aftenblads nye avishus 1955

Stavanger Aftenblad hadde fra starten i 1893 holdt til i Søregaten 26 (tidligere Vævergaten), men i 1908 flyttet avisen over i Jorenholmsgaten 11 og 13. I 1916 var avisen byens største, og i begynnelsen av 1920-årene var Stavanger Aftenblad den største avisen i Norge utenfor Kristiania. På samme tid var avisens lokaler blitt utvidet med nye redaksjonskontorer i det såkalte Stenberghuset på andre siden av gaten.

38

Det skjeve tårn i Jåttåvågen

Oljeindustrien som etterfulgte sardinindustrien, har flesteparten av sine tekniske bygninger og installasjoner ute i Nordsjøen. Et unntak er imidlertid ”Det skjeve tårn” i Jåttåvågen, ofte kalt ”Skråtårnet”, som ble bygget av bedriften Norwegian Contractors i 1984 og brukt til 1994.

39

Eldste hus på Torget

Torget 7, ”Hauge H & Co. A/S”, kjent som ”Hauge på Torget”, ble nybygd av firmaet Thesen & Co. som forretningsgård og bolig i 1852 og er dermed den eldste gjenstående bygningen på Torget. Mye tyder på at huset har vært todelt og blitt sammenføyet til én bygning. På loftveggen som vender ut mot Torget, er for eksempel årstallet ”1836” skåret inn, og asymmetri i husets takkonstruksjon og funn av en brolegning kan tyde på at det har gått et smalt smau mellom to bygninger.

40

Stavanger Aftenblads første avishus 1893 – 1908

I starten holdt Stavanger Aftenblad til i en liten trebygning i Søregaten 26 (på den tid Vævergaten), hvor den avgåtte presten Lars Oftedal våren 1893 etablerte seg med aksidenstrykkeriet, ”Centraltrykkeriet” etter ”fallet” i 1891. Fra starten av ble det for det meste trykket ”ligsalmer”, men den 1. september 1893 kom førsteutgaven av hans nye avis, ”Stavanger Aftenblad”. Den var støttet av kjøpmann Zakarias Omdahl, hermetikkfabrikant Johannes Conradsen og kjøpmann Thorvald Kleiberg.

41

Lagård gravlund

Skilt-41

Den 22. februar 1805 fikk man i Norge en ny lov som omhandlet begravelser og kirkegårder. Det ble forbudt å bruke kirkene som begravelsesplass, og enhver kjøpstadkirke måtte anlegge en passende kirkegård utenfor bygrensen, innen to år var gått. De to årene skulle imidlertid bli til nesten 30 år når det gjaldt Stavanger. Her ble de døde fortsatt begravd rundt Domkirken og på fattigkirkegården på Olavskirkens grunn i Kleivå.

42

Vakttårn i Kvalebergleiren

Denne militærleiren ble anlagt av den tyske okkupasjonsmakten i Hillevåg i 1940, kort tid etter krigsutbruddet, som et ledd i ”Festung Stavanger”. Den omfattet Kvaleberg skole og arealer sør, øst og nord for skolen. Mot vest gikk grensen langs Hillevågsveien, mot syd Sandanger-gården, mot øst jernbanelinjen og mot nord Sven Andersens møbelfabrikk. Leiren kunne faktisk innkvartere ca. 1.000 mannskaper, og den ble også noe utvidet i løpet av krigen.

43

Storebrannen i 1860

Natten til tirsdag 13. mars 1860, mellom kl. 03.30 og 04.00, oppdaget den 26 år gamle piken, Sara Marie Tørresen, ildtunger som freste opp fra loftet over garveriet til Anders Tollefsen på baksiden av den store trebygningen hvor hun selv bodde. Huset hadde et sjøhus som tilbygg. Denne eiendommen ble kalt Wasbøe-huset og lå i et av byens trangeste og mest uregelmessige strøk. På dagens kart tilsvarer området den nedre delen av Breigaten, fra Østervåg til Havneringen, mellom bygningene som i dag har adressene 20 og 25.

44

Adam Egede-Nissen

Skilt-44

Adam Egede-Nissen ble født 29.06.1868 på gården Øvre-Rinnan i Levanger, Nord-Trøndelag. Faren var distrikslege, en kortvokst, bredbygd mann som var kjent for sitt hissige gemytt, sin faglige dyktighet og sin glede i jakt og friluftsliv. Adam mente selv at hans egen hissighet i ung alder og naturglede var en arv fra faren.