Fremside / Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting markerer særpregede, interessante hus, hus som forteller noe om byens historie og de kvinner og menn som bygde og bodde her. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter  kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.

skilting_large

Som en forening hvis hovedformål er å formidle kunnskap om Stavanger og skape interesse for byens historie og egenart har Byhistorisk Forening Stavanger samarbeidet med Stavanger kommune for å bidra til oppfylling av kulturplanens målsetting på dette området. Siden 1997 har representanter fra vår forening, sammen med byarkivar, byantikvar med sekretariatsbistand fra kultursjefens administrasjon identifisert aktuelle skiltingsobjekter og startet arbeidet med produksjon og utplassering av skilt.

Skilttypen er utviklet av Oslo Bys Vel og er i bruk som kulturhistoriske opplysningsskilt over hele landet. De er koboltblå med hvit antikvarskrift. Formen, en "superelipse" (overgangen mellom firkant og sirkel), er særlig kjent fra arbeidene til den danske lyriker og designer Piet Hein.

45

Jens Zetlitz

zetlitz-1

Sirkelen markerer Jens Zetlitz sitt fødested, brannummer 102, senere Øvre Holmegate 22. (Fra Hans Eyvind Næss sin artikkel i Stavangeren, nr. 2/2011)

Jens Zetlitz ble født på ovennevnte eiendom 26. januar 1761 og døpt i Stavanger domkirke 1.februar. Foreldrene var regimentfeltskjær Sigismund Zetlitz (1725-1762) og Mette Christine Magnus (1735-1772). Av en barneflokk på syv var det bare tre sønner som vokste opp. Guttene var: Christian (1754-1825), Henrich Andreas (1758-1821) og altså Jens, f.1761. Området her ble kalt Pottemakerstranden og lå mellom nåværende Øvre Holmegate, Breigaten, Kirkegaten og sjøen.

46

Steglebakken

steglebakken-1

Steglebakken, fargelagt av Hans Eyvind

Næss på Torstrups tomtekart 1868

Ovenstående illustrasjon fra Hans Eyvind Næss sin grundige artikkel om Steglebakken i Stavangeren nr. 1/2009 gir et klart bilde av hva denne betegnelsen innbefattet. ”Steigle-Bachen” er for første gang avmerket på byskriver Ulric Frideric Aagaards bykart fra 1726, på et område med betydelig utstrekning på østsiden av ”Bredevandet”. (Her kan man også ane konturene av et steinkors like ved innskriften, minnekorset som i dag står på Stavanger Museum.) På Torstrups kart har H.E. Næss fargelagt tomter på øst- og vestsiden av Kongsgaten eller Postveien som den ble kalt i tidligere tider, den gamle innfartsveien til Stavanger fra sør.

47

1ste Mai

Huset i Verksgaten 11 har tjent forskjellige formål. Olaf Knoph hadde lenge jernvareforretning her, og en Smith drev med utskjenkning av øl og vin. Da 1ste Mai flyttet inn, var det senere gårdbruker Mæland som var eier. Han hadde vinforretning i 1. etasje og utskjenkningssted for øl og vin i 2. Førnevnte Smith var da flyttet til ”Ølklemmå”, hvor det også ble skjenket øl og vin til Aftenbladet overtok. Det kunne faktisk se ut som om byens aviser med forkjærlighet valgte ”fuktige” steder…!

48

Anna Gjøstein

Anna Gjøstein ble født i Nordby sogn i Ås, Akershus, 15. juni 1869. Foreldrene var Ole Andersen Moberg fra Sverige og Ovidia Simensdatter Skræmma. Allerede som ganske liten flyttet familien til Kristiania. Der gikk hun på frk. Sandbergs pikeskole som førte elevene fram til middelskoleeksamen. Dette var en rettighet kvinner fikk i 1878, men Anna benyttet selv ikke de nye åpningene i utdanningssystemet som kom på denne tiden.

49

Byhaugen

Dette høydedraget har i lange tider vært et av Stavangers mest ettertraktede utkikkspunkter. I en søknad til formannskapet i 1852 ble det bl.a. understreket: Fra langt tilbage i i Tiden har et sted kaldet Byhaugen været et meget besøgt Sted av Byens Befolkning for at se du over søen, deels efter udgaaende, deels efter forventende Skibe. Der er ikke alene et Par hundrede Redere, som det interesserer at kunde faa Adgang til saadan Utsigte Sted, men over 1/5 Deel af Byens Befolkning ere Søefarende, følgelig er der en meget stor Deel af Publicum der oftere finde Fornøielse at se du over Søen og desaarsag ønske Adgang til Stedet.”

50

Hansons Minde

Den personen som i 1860 startet byggingen av nåværende Hansons Minde på Tjensvoll, og som forvandlet et område på 30 mål til en blomstrende park med fire dammer til fiskeoppdrett, het Bernhard Fredrik Hanson. Han var født i Brevik 17.november 1821. Foreldrene var Andreas Christian Hanson og Juliane Marie Hickmann.

51

Martha M. Persen

Martha Mortensen Persen ble født i Stavanger 22. august 1860 og døpt i Domkirken 23. september. Foreldrene var blokkmaker og dreier Thorkild Mortensen og hustru Ane Gjertine Andreasdtr. Dahl. Ekteparet var omkring 1850 kommet til byen fra Helleland og Sokndal. Martha Mortensen var nummer seks i en søskenflokk på åtte.

52

Poul Holst Poulsson

Poul H. Poulsson ble født i Kristiania 10. juni 1834 som sønn av en forretningsmann. Poulsson overtok ikke farens kjøpmannskap, men gikk inn i gartneryrket. Etter sine første læreår i et større handelsgartneri der i byen dro han til Tyskland og oppnådde å bli en førsteklasses fagmann. De hageanlegg han siden kom til å utføre, bar et umiskjennelig tysk preg. Under et opphold i København satte han seg inn i landmålingens finesser, og dessuten tok han tegneundervisning.

53

Lystgården Bækkelund

Denne eiendommen med dagens adresse, Stokkaveien 73,  omfattet i sin tid løkke D3 på Egenes. Den første bygsler her var ”haugianerhøvdingen” John Haugvaldstad. I 1833 kom ordningen hvor løkkene ble utlyst for salg ved auksjon.. Amtmann Gunder Aas fikk tilslaget på et område som utgjorde 92.250 kv.alen, omtrent 36 mål på nordøstre side ”af den saakaldte Stokkevei”.  Han oppførte både låve, fjøs og stall på eiendommen og fikk dyrket opp deler av ”Egenæsmarken”.

54

Lystgården Engels Minde

Eiendommen ”Engelsminde” i Engelsminnegate 22 har navnet etter kjøpmann Engel Hansen Særvold (1780 – 1844) fra Os i Hordaland som i 1829 fikk skjøte på halve Egenesløkke no. 4. Han drev med sildehandel fra sin bolig i Østervåg. Etter at hans kone, Bertha Hansen, døde i 1851, fikk sønnen, Hans Engel Hansen (1814 – 1855) overta foreldrenes skjøte,  samtidig som han av en fetter også fikk skjøte på den andre halvdelen. Løkke no. 4 var dermed samlet på en hånd.