Fremside / Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting markerer særpregede, interessante hus, hus som forteller noe om byens historie og de kvinner og menn som bygde og bodde her. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter  kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.

skilting_large

Som en forening hvis hovedformål er å formidle kunnskap om Stavanger og skape interesse for byens historie og egenart har Byhistorisk Forening Stavanger samarbeidet med Stavanger kommune for å bidra til oppfylling av kulturplanens målsetting på dette området. Siden 1997 har representanter fra vår forening, sammen med byarkivar, byantikvar med sekretariatsbistand fra kultursjefens administrasjon identifisert aktuelle skiltingsobjekter og startet arbeidet med produksjon og utplassering av skilt.

Skilttypen er utviklet av Oslo Bys Vel og er i bruk som kulturhistoriske opplysningsskilt over hele landet. De er koboltblå med hvit antikvarskrift. Formen, en "superelipse" (overgangen mellom firkant og sirkel), er særlig kjent fra arbeidene til den danske lyriker og designer Piet Hein.

50

Hansons Minde

Den personen som i 1860 startet byggingen av nåværende Hansons Minde på Tjensvoll, og som forvandlet et område på 30 mål til en blomstrende park med fire dammer til fiskeoppdrett, het Bernhard Fredrik Hanson. Han var født i Brevik 17.november 1821. Foreldrene var Andreas Christian Hanson og Juliane Marie Hickmann.

51

Martha M. Persen

Martha Mortensen Persen ble født i Stavanger 22. august 1860 og døpt i Domkirken 23. september. Foreldrene var blokkmaker og dreier Thorkild Mortensen og hustru Ane Gjertine Andreasdtr. Dahl. Ekteparet var omkring 1850 kommet til byen fra Helleland og Sokndal. Martha Mortensen var nummer seks i en søskenflokk på åtte.

52

Poul Holst Poulsson

Poul H. Poulsson ble født i Kristiania 10. juni 1834 som sønn av en forretningsmann. Poulsson overtok ikke farens kjøpmannskap, men gikk inn i gartneryrket. Etter sine første læreår i et større handelsgartneri der i byen dro han til Tyskland og oppnådde å bli en førsteklasses fagmann. De hageanlegg han siden kom til å utføre, bar et umiskjennelig tysk preg. Under et opphold i København satte han seg inn i landmålingens finesser, og dessuten tok han tegneundervisning.

53

Lystgården Bækkelund

Denne eiendommen med dagens adresse, Stokkaveien 73,  omfattet i sin tid løkke D3 på Egenes. Den første bygsler her var ”haugianerhøvdingen” John Haugvaldstad. I 1833 kom ordningen hvor løkkene ble utlyst for salg ved auksjon.. Amtmann Gunder Aas fikk tilslaget på et område som utgjorde 92.250 kv.alen, omtrent 36 mål på nordøstre side ”af den saakaldte Stokkevei”.  Han oppførte både låve, fjøs og stall på eiendommen og fikk dyrket opp deler av ”Egenæsmarken”.

54

Lystgården Engels Minde

Eiendommen ”Engelsminde” i Engelsminnegate 22 har navnet etter kjøpmann Engel Hansen Særvold (1780 – 1844) fra Os i Hordaland som i 1829 fikk skjøte på halve Egenesløkke no. 4. Han drev med sildehandel fra sin bolig i Østervåg. Etter at hans kone, Bertha Hansen, døde i 1851, fikk sønnen, Hans Engel Hansen (1814 – 1855) overta foreldrenes skjøte,  samtidig som han av en fetter også fikk skjøte på den andre halvdelen. Løkke no. 4 var dermed samlet på en hånd.

55

Lystgården Torgers Minde

Den lystgården som i dag har adressen Vålands gate 21, har fått navn etter Torger Kleiberg,  født i Stavanger 1822, d. 1902. Hans tippoldebarn, Erling Kleiberg, står i dag som eier av våningshuset som har gått i arv gjennom 5 generasjoner!  Svært mye av det følgende bygger på hans opplysninger.

56

Lystgården Mostun

Det gråmalte huset, som i dag har adressen Henrik Ibsens gate 59,  ligger ved Mosvatnet, et steinkast fra Rogaland Kunstmuseum. Det ble bygget i 1867 på en 15,5 mål stor eiendom av boktrykkeren og avisutgiveren Arnt Moe (1823 -1899) som lystgård for familien. Den gangen fantes det ikke et tre på eiendommen, bare lyngmark og myr, omgitt av jordbruksmarker.

57

Lystgården Holmeegenes.

”Stavanger Bys Mark” – Egenesløkkene, hadde en utstrekning fra Kalhammaren i nord til Våland og Mosvatnet i sør;  fra Tjensvoll i vest til Sandviken, Løkkeveien og Kannik i øst. Dette utgjorde et areal på ca. 2.900 mål.  I 1769 ble området delt opp i parseller – løkker – og utleid som festeeiendommer til byens borgere. Slik ble et utmarksområde med stein og lyng etter hvert omdannet til verdifullt jordbruksland.

58

Lystgården Opheim

Med unntak av noen gårdsbruk som Bergeland, Hetland, Storhaug, Spilderhaug og enkelte husmannsplasser,  var Hetlandsmarken den gamle betegnelsen på store deler av  området som i dag utgjør Storhaug bydel. Til omkring 1850 bestod det hovedsakelig av lyngheier, myrer og utmark. Fra denne tiden ble Hetlandsmarken stykket opp i parseller og solgt til bønder og velstående Stavanger-borgere.