Fremside / Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting markerer særpregede, interessante hus, hus som forteller noe om byens historie og de kvinner og menn som bygde og bodde her. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter  kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.

skilting_large

Som en forening hvis hovedformål er å formidle kunnskap om Stavanger og skape interesse for byens historie og egenart har Byhistorisk Forening Stavanger samarbeidet med Stavanger kommune for å bidra til oppfylling av kulturplanens målsetting på dette området. Siden 1997 har representanter fra vår forening, sammen med byarkivar, byantikvar med sekretariatsbistand fra kultursjefens administrasjon identifisert aktuelle skiltingsobjekter og startet arbeidet med produksjon og utplassering av skilt.

Skilttypen er utviklet av Oslo Bys Vel og er i bruk som kulturhistoriske opplysningsskilt over hele landet. De er koboltblå med hvit antikvarskrift. Formen, en "superelipse" (overgangen mellom firkant og sirkel), er særlig kjent fra arbeidene til den danske lyriker og designer Piet Hein.

55

Lystgården Torgers Minde

Den lystgården som i dag har adressen Vålands gate 21, har fått navn etter Torger Kleiberg,  født i Stavanger 1822, d. 1902. Hans tippoldebarn, Erling Kleiberg, står i dag som eier av våningshuset som har gått i arv gjennom 5 generasjoner!  Svært mye av det følgende bygger på hans opplysninger.

56

Lystgården Mostun

Det gråmalte huset, som i dag har adressen Henrik Ibsens gate 59,  ligger ved Mosvatnet, et steinkast fra Rogaland Kunstmuseum. Det ble bygget i 1867 på en 15,5 mål stor eiendom av boktrykkeren og avisutgiveren Arnt Moe (1823 -1899) som lystgård for familien. Den gangen fantes det ikke et tre på eiendommen, bare lyngmark og myr, omgitt av jordbruksmarker.

57

Lystgården Holmeegenes.

”Stavanger Bys Mark” – Egenesløkkene, hadde en utstrekning fra Kalhammaren i nord til Våland og Mosvatnet i sør;  fra Tjensvoll i vest til Sandviken, Løkkeveien og Kannik i øst. Dette utgjorde et areal på ca. 2.900 mål.  I 1769 ble området delt opp i parseller – løkker – og utleid som festeeiendommer til byens borgere. Slik ble et utmarksområde med stein og lyng etter hvert omdannet til verdifullt jordbruksland.

58

Lystgården Opheim

Med unntak av noen gårdsbruk som Bergeland, Hetland, Storhaug, Spilderhaug og enkelte husmannsplasser,  var Hetlandsmarken den gamle betegnelsen på store deler av  området som i dag utgjør Storhaug bydel. Til omkring 1850 bestod det hovedsakelig av lyngheier, myrer og utmark. Fra denne tiden ble Hetlandsmarken stykket opp i parseller og solgt til bønder og velstående Stavanger-borgere.