Fremside / Byhistorisk skilting / 10 Tollboden

10

Tollboden

10 Tollboden

Fra tidlig på 1600-tallet var det byfogden som hadde ansvar for fortolling av varer til og fra Stavanger, men fra 1620-tallet ble denne jobben forpaktet av kjøpmann Christen Trane med bolig og eiendom på Skagen. Byens første tollbod lå da også på østsiden av Vågen. Siden overtok Tranes svigersønn Søren Pedersen Godtzen stillingen som byens toller, og i 1644 ble Sørens bror Godkske Godtzen Stavangers toller.

Det var ikke de alvorlige sakene tollerne hadde å ta fatt i på 1600-tallet. Vi hører for eksempel sommeren 1664 om Knud Klausen som hadde innført tre oksehoder og noen anker med vin han hadde kjøpt av rotterdamerskipper Jan Kornelesen i Dusevig. Varene søkte Klausen å ro i land på Koholmen, men der dukket sønn til tollbetjenten opp og førte synderen til tollboden, der vinen ble beslaglagt og Klausen dømt til å betale hele 10 riksdaler til byen og kongen.
10_tollboden_imagelarge

I oktober 1669 forsøkte Jørgen Vuchmann fra Bergen å smugle i land lerretsvarer på Koholmen uten å angi varene på tollboden. Han skulle by sine varer fram ved haustmarkedet, men fortjenesten ble liten etter omveien om tolletaten.

I 1821 innførte landets myndigheter en nyordning for tollvesenet, der landet ble delt inn i tolldistrikter, og der Rogaland fikk tollstedene Stavanger, Egersund og Sokndalsstrand. Dermed fikk Stavanger etter hvert behov for ny tollbod. I 1835 kjøpte tolletaten tomt til ny byging på Stranden.

Det var først og fremst økende sildehandel med Østersjølandene som gjorde det påkrevd med en større og mer profilert tollbod i byen. En av landets fremste arkitekter Christian Henrik Grosch fikk oppdraget med å tegne tollboden som skulle ligge på Stranden.

Christian Henrik Grosch var født i København i 1801, men flyttet med sine foreldre til Norge da han var ni år gammel. Faren, Heinrich August Grosch, var ansatt ved Den kongelige tegneskole i Kristiania, og han var en anerkjent malerkunstner og grafiker. Sønnen utdannet seg imidlertid til arkitekt ved Akademiet i København. Som ferdig utdannet arkitekt i 1824, fikk han ansettelse under arkitekt Hans Ditlev Franciscus Linstow (1787-1851) som da var engasjert med bygging av Slottet i Oslo. I hovedstaden var Grosch også engasjert ved byggingen av Rikshospitalet (1826-1842), Børsen (1826-1828), Norges Bank, seinere Riksarkivet (1827-1830), Brannvakten (1854) og Observatoriet (1831-1833).

I 1828 ble han utnevnt til stadskonduktør i hovedstaden, og i 1833 fikk han overordnet ansvar for statens bygninger i Christiania. Samtidig opererte han som lærer ved tegneskolen der faren hadde vært ansatt. I årene 1838-1852 var han engasjert i byggingen av Universitetsbygget ved Carl Johans gate. I 1838 fikk han oppdraget med å tegnet ny tollbodbygning på Stra´en. Den bygningen stod ferdig i pusset tegl og i klassisistisk stil i 1840. Siden tegnet Grosch også det Valbergtårnet som fortsatt vokter innseilingen til byen. Chr. H. Grosch døde i 1865.

Tollboden på Standen rommet kontorer og vaktrom og i den hvelvede kjelleren med bueganger var det lagerplass for ulike varer. En dobbel steintrapp førte inn til tollkontorene. I 1862 ble steintrappen utstyrt med et smijern som ble smidd ved Stavanger Støberi & Dok. En åtte meter bred steinbrygge førte ut i Vågen, og aktiviteten ved den bevoktede bryggen kunne være stor mens byens seilskipstrafikk var på det mest hektiske i årene 1850-1880.

I 1906 ble den erstattet av den nye tollboden ved den gamle skansen. Den gamle tollboden ble restaurert i 1977, og kjelleren ble innredet som representasjonslokaler mens havnefogden fikk overta de gamle kontorene til tolletaten.

Gunnar A. Skadberg