Fremside / Byhistorisk skilting / 2 Køhlerhuset

2

Køhlerhuset

2 Køhlerhuset

Rundt året 1800 hadde Friderich Petersen bygget våningshus, vindmølle, kvernhus, brennevinsbrenneri, garveri og flere sjøhus i Hillevåg. I 1813 giftet enken seg med Johan Adam Køhler som ble leder av handelshuset J.A. Køhler & Co. Han kjøpte opp en hel del jord slik at i tillegg til mølledrift, garveri og brenneri, fikk han også et anseelig gårdsbruk.

Køhlers byhus Laugmansgt 7 013

Etter Køhlers død i 1830 overtok stesønnen Frederik Petersen firmaet og eiendommen sammen med broren Peter Petersen og halvbroren Johan Mandius Køhler. Dette innledet en ny periode med oppførelse av ny hovedbygning i 1833 og anlegg av verft i 1850 – årene. Broren Peter overtok som leder av handelshuset i 1858 og utvidet gårdsarealet slik at gården ble en av de største på Vestlandet, med en besetning på bortimot 100 kyr og 25 hester.

Peter Petersens datter, Frida, ble i 1874 gift med lederen av firmaet Ploug & Sundt, Wilhelm Hansen. Dette ekteskapet medførte at to av byens ledende handelshus ble slått sammen. Paret flyttet inn i hovedhuset hvor selskapeligheten blomstret som aldri før, og hvor vår senere så berømte teppeveverske svevde rundt i ballsalen.

På begynnelsen av 1880–tallet ble den gamle hovedbygningen påbygd slik at den fikk to fulle etasjer. Den nye etasjen som ble oppført, gav bygningen et ruvende og pompøst preg. Men de gode dagene i Hillevåg, og for handelshuset J. A. Køhler & Co, skulle snart ta slutt. Firmaet som hadde basert sin virksomhet på sildehandel og skipsfart, veltet over ende i 1882 da disse bærende søyler i byens økonomiske liv sviktet.

Konkursen var formidabel, og den 5. januar 1883 leverte handelshuset sitt bo til skifteretten. En vesentlig del av dette utgjorde det staselige hovedhuset og et utall av virksomheter. Utgangen på det hele ble at Stavanger kommune vedtok å kjøpe gården for å sikre seg vannrettighetene til Mosvatnet som da fungerte som byens drikkevann. Eiendommen ble stykket ut i mindre enheter og gikk i oppløsning. Endel av de gamle bygningene ble benyttet til hermetikkproduksjon, andre ble revet.

Hillevåg ble etter hvert et industristed der Køhlerhusets prakt forsvant mellom alle fabrikkene. I 1937 overtok Arbeiderbevegelsen hovedhuset og kalte det Folkets Hus, senere ble det teppelager helt til huset nærmest råtnet på rot. Slik stod det da Hillevågs-mannen Michael Nygaard satte byggmester Harald Fjeld på jobben med å tilbakeføre huset til fordums prakt.

Nå pynter til og med et av Frida Hansens berømte tepper den staselige trappeoppgangen til 2. etasje. Ballsalen er tatt i bruk til nyttårsball og samlinger i lukket lag. De opprinnelige dørene er restaurert med sine vakre utskjæringer, gipstakene er på plass, og det er også sjablongmaling på veggene. I kjelleren som var fylt med vann, er det blitt bar, boblebad og møterom mellom metertykke murer. Så i dag kan vi leve oss inn i hvordan Petersen-, Køhler-, og Hansen-familiene hadde det i Hillevåg.

Reidar Frafjord