Fremside / Byhistorisk skilting / 22 Johannes Skole

22

Johannes Skole

22 Johannes Skole

Skolehistorien i Stavanger går tilbake til midten av 1200-tallet da katedralskolen nevnes. Egen bygning fikk denne skolen omkring 1320, i skråningen mellom Domkirkens kor og Skolebekken. Den var bygget av stein og ble brukt i hele 500 år; etter 1682 også som latinskole og fattigskole, som fra 1816 ble kalt for Almueskole. I 1839 ble så den eldgamle steinbygningen revet, og en større, toetasjes bygning av tre ble reist på samme tomt og grunnmur. Den nye bygningen ble innviet som Domkirkens Almueskole den 15. mars i 1843.

Undervisningstiden for guttene i sommerhalvåret var fra kl. 07 – 11, mens de om vinteren gikk på skolen fra kl.09-12. Pikenes skoledag var fra kl. 13-16, men de måtte ofte slutte tidligere pga. mørket i vinterhalvåret. Hver lærer hadde en pikeklasse og en gutteklasse på opptil 100 elever og arbeidet på skolen fra kl. 07 – 16. Klasserommene var uten kunstig lys, slik at ungene var avhengige av dagslys for å kunne arbeide.
22_johannes_skole_imagelarge

På 1840 – tallet hadde Almueskolen ca. 400 elever, i 1850 ca. 800 og i 1860 omkring 1.500. Almueskolen kaltes også for religionsskole hvor kristendomspensumet var det viktigste. Nytestamentet ble benyttet som lesebok, og elevene lærte seg også litt grammatikk, Norgeshistorie og koralsang. Når elevene skulle skrive, strødde læreren sand på bordet, og ungene fikk hver sin jerngriffel som de skrev med. Senere fikk de skrivetavle og griffel, og når de etter hvert mestret skrivekunsten, fikk de penn og blekk og skrev på papir.

Almueskolen var først og fremst en skole for det fattiges barn, og det innebar nok en sosial fordømmelse å være elev her. De kom fra Sandvigen, Honnahaugen på nedsiden av Løkkeveien, Strandgatene, Kleivå, Blåsenborg og Lervig. Den sterke befolkningstilveksten i Stavanger, med utvidelser av bygrensen og det forhold at flere og flere skjønte at kunnskap kunne være nøkkelen til en bedre fremtid, representerte utfordringer i form av økende rombehov.

Elevene måtte derfor fordeles til ulike lokaliterer i tillegg til skolen ved kirken. En gammel tanke om å flytte Domkirkens Almueskole dukket nå opp igjen og ble til sist realisert. I 1879 ble skolen revet og materialene benyttet til den nye Østre skole - i 1890 omdøpt til Johannes skole - på Nymansmarken. I 1893 fikk denne skolen en særskilt gymnastikkbygning, og ovenpå gymnastikksalen ble det innredet sløydrom. Og året etter fikk skolen et tilbygg som gav fire nye klasserom. På denne tiden hadde Johannes skole et elevtall på 830 !

Som følge av synkende elevtall i den tidligere Johannes krets, ble skolen fra 1970 nedlagt som grunnskole, og elevene overført til Nylund og Storhaug skoler. Men lokalene har helt siden dette året vært benyttet til forskjellige andre skoleformål. Bygget har bl.a. vært brukt av Rogaland Distriktshøgskole. Senere ble det skole og dagsenter for psykisk utviklingshemmede barn til 1986. Da ble det etablert et tilbud for fremmedspråklige elever på Johannes, og siden fikk vi Johannes Voksenopplæringssenter og Stavanger kommunes skole for voksenopplæring, rettet både mot innfødte og tilflyttere.

Reidar Frafjord