Fremside / Byhistorisk skilting / 24 Det Stavangerske klubbselskap

24

Det Stavangerske klubbselskap

24 Det Stavangerske klubbselskap

I 1781 fikk Stavanger amt ny amtmann. Det var den bare 21 år gamle hoffjunkeren Peter Ulrich Friderich Benzon som flyttet inn på Kongsgård og som på vegne av kong Christian VII skulle bestyre denne avkroken av det dansk-norske riket. Og det ble litt av en overgang for Benzon og kona å komme fra fest og selskapsliv i kongens København til et grått og trist småbyliv i Stavanger. Dette ville imidlertid Benzon gjøre noe med, og derfor tok han initiativ til dannelse av Det Stavangerske Klubbselskap i 1784. Selskapet skulle ha som formål ”å dyrke glæden og hyggen”. Klubben skulle også gi byens velbeslåtte borgere anledning til å hvile seg i ”dannet omgangstone etter dagens forretninger”. Selv om Benzon forlot Stavanger allerede i 1785, har Klubben levd videre fram til i dag til stor tilfredsstillelse for byens ”soss”, og Klubben er en av de institusjonene i byen som har lengst historie.

skilt-24

Det Stavangerske Klubbselskap holdt opprinnelig til hos madam Dochedal i Skagen 24. Dette huset fra 1770 eksisterer fortsatt, men det ble ombygd i 1957. Denne madam Dochedal var opprinnelig stavangerjente. Hun het Helena Rebecca Westlye og var datter av borger Iver Giøde Westlye og Asseline Cornelisdatter Megeland. Hun var født i 1734 og døde i 1787. Mannen, Friderich Dochedal, var skipper og født i Grimstad i 1725. Han døde i 1782, to år før Klubbselskapet ble stiftet, og kona hadde da startet bevertningssted i deres hus på Skagen.
Etter madam Dochedals død fikk Klubbselskapet leie lokaler til sin virksomhet i apoteker Christian Magnus Zetlitz´ apotekergård i Kirkegate (19-21). Fra 1805 til 1810 foregikk Klubbens aktiviteter på Kongsgård. Der ble det danset, drukket, spist, pratet, musisert, spilt kort, lest og sunget. Det var Gabriel Schanche Kielland som eide Kongsgård på den tiden, og han var selvsagt medlem i Det Stavangerske Klubbsselskap – på samme måte som oldebarnet, forfatteren, som har skildret livet i Klubben blant annet i sin roman om skipper Worse.
I 1810 kjøpte Klubbselskapet lagmann Hvedings hus på Domkirkeplassen for 2000 riksdaler. Det var Stavangers superintendent (biskop) som hadde blitt overlatt denne eiendommen av kongen etter reformasjonen. Biskop Jørgen Erichssøn fikk reist seg privatbolig på eiendommen i 1571 da han overtok bispeembetet i Stavanger. (Siden Hotel du Nord og Brannvakt). Men opprinnelig var det Håkon VI som i sin tid (ca. 1300) ga denne eiendommen til Stavanger domkapittel.
Omkring 1600 fikk Kristoffer Skredder sette seg opp et hus ved Hospitalsgate nedenfor biskop Erichssøns hage. Også Bernt Smed fikk feste seg en eiendom i dette området, men ellers lå skråningen ned mot bekken ubebygd fram mot 1700-tallet.
Eieren av denne eiendommen hadde rettighetene til ålefisket i Skolebekken som rant fra Breiavatnet til Jorenholmen. Klubben eide fra nå av skråningen fra Domkirkeplassen og ned til nåværende Klubbgate, og der ble det i 1845 bygd nye klubblokaler (nå: Handelens Hus).
Klubbens nye lokaler var utstyrt med biljardbord, bord for kortspill, leseværelse, samtalerom og festsal. Det var anledning å skaffe seg stambord slik at en kunne holde en viss avstand til nykommerne eller ”grønnskollingene”. Ute i hagen kunne en pleie ”kameratslig samvær” under åpen himmel. Rundt et av trærne var det rigget til et bord, og i treet hang en klokke man kunne slå på for å få tak i klubbvert Rudolph om en trengte forfriskninger.
Forfriskningene kunne en også få om en oppholdt seg på den kjeglebanen som Klubbens medlemmer hadde fått bygd på sin eiendom omtrent der hvor Bøndenes Hus seinere fikk plass. Fra Klubben og ned til den overbygde kjeglebanen var det lagt en rørledning, og ved enden av rørledningen var det plassert en fløyte. Ved hjelp av denne fløyten kunne en få tak i verten som raskt var på pletten med forfriskninger og annet en måtte ønske.
Klubben holdt til i lokalene ved Domkirkeplassen fram til 1914 da eiendommen ble solgt til Stavanger Handelsforening som i 1930 bygde Handelens Hus der. Men før så langt kom, sikret kommunen seg en del av eiendommen som ble utlagt som vei. Den nye gaten fikk, naturlig nok, navnet Klubbgate.
I Klubbens hage vokste valnøttrær, og greinene vokste ut over gaten og fristet byens gutter til å kaste stein og pinner mot lauvverket for å få ned nøttene. Noen av guttene var så dristige at de smøg seg gjennom et hull i plankegjerdet. Nøttene var lettere å komme til inne i hagen! Ble disse guttene tatt på fersk gjerning, var ikke veien lang til skolestyrer Søren Olaus Sørensen på latinskolen som ga dem en overhaling de husket for en stund.
I 1915 flyttet Det Stavangerske Klubbselskap opp til sitt nye tilholdssted i Kleiva. Der hadde Klubben kjøpt hus og eiendom av familien Monsen mellom Olavskleiva, Ny Olavskleiv og Løkkeveien. Det var stavangerrederen og kunstmaleren Mons Gabriel Monsen som hadde kjøpt dette huset i 1868. Opprinnelig var det bygd av R. Fugleberg i 1865 etter tegninger av arkitekt C. Fredrik von der Lippe. Monsen var en av de første rederne i Stavanger som satset på dampskip. I 1871 kjøpte han således skipet ”Idræt” (modell på Stavanger Sjøfartsmuseum). Men like kjent er Monsen blitt for de akvarellene han malte fra Stavanger og omegn og som i dag er til stor hjelp for dem som ønsker å vite hvordan det så i Stavanger for 150 år siden. Monsen var selvsagt også medlem i Klubben. Hans hus i Kleiva er blitt sterkt ombygd etter at Klubben overtok det. Adressen på huset er i dag Olavskleivå 26.
Gunnar A. Skadberg