Fremside / Byhistorisk skilting / 25 Vålandstårnet

25

Vålandstårnet

25 Vålandstårnet

Med sine 83 meter over havet er Vålandshaugen et av de høyeste punktene i Stavanger. På 1700-tallet var toppunktet på Vålandshaugen markert med en steinvarde. Under krigen mellom Danmark-Norge og England (1807–1814) lot Gabriel Schanche Kielland denne steinvarden erstatte av et utkikstårn i tre som ble bygd allerede i 1807. Fra Vålandshaugen hadde en godt utsyn over eventuelt fremmede skip som nærmet seg byen. På avstand liknet Vålandshaugens første tårn på en pipe. Dette er grunnen til at tårnet på Vålandshaugen alltid siden er blitt kalt ”Vålandspibå”. Det var i 1805 at Gabriel Schanche Kielland kjøpte nordsiden av Vålandshaugen av Peder Klow, eieren av den store Bispeladegården som Våland var en del av.

I 1833 kjøpte familien Kielland også markene nord og vest for Vålandshaugen. På 1860-tallet plantet Jens Zetlitz Kielland (forfatterens far) trær omkring haugen, og i 1863 åpnet han området rundt haugen for allmenn ferdsel slik at stavangere kunne legge ut på landtur til Våland.
skilt-25

Vålandshaugens første tårn forfalt raskt etter freden i 1814 da det ikke ble vedlikeholdt. I 1860-årene lå det gamle tretårnet i ruiner, og Jens Zetlitz Kielland lot da føre opp et rundt, lavt mursteinstårn på haugen. Mursteinstårnet ble malt med rødt og fikk en hvit pyntekant øverst og nederst. Murtårnet fikk påskriften ”Beskadige mig ikke” for å forhindre hærverk. Fra veien opp mot toppen av haugen kunne en bare lese: ... mig ikke”, hvilket betyr : Tiss ikke!

På veien opp mot haugen lå det forresten en større flyttstein som bar navnet ”Forlovelsessteinen”. Klarte gutten å få jenta si forbi den steinen, ja, så var forlovelsen et faktum!

I 1866 fikk Stavanger sitt første vannverk med Mosvatnet som basseng. I 1864 ble området rundt Vålandshaugen ekspropriert av Stavanger kommune, og i 1895 ble det anlagt et høytrykksbasseng på haugen som tok imot det vannet som ble pumpet opp på haugen fra Mosvatnet før det ble fordelt videre utover byen. Høytrykksbassenget hadde i førte rekke sammenheng med det nye sykehuset som ble bygd på Skjævelandsstykket og som krevde større vanntrykk. Fra ”Egenes Pumpe- og Brandstation” ved den nye sykehuset (1894) ble vann pumpet opp til det nye høytrykksbassenget på Våland.

Det var sjefen for byens brannvesen, kaptein Halvard Lange, som ledet dette arbeidet som til slutt kostet byen hele 188 000 kroner. Kapteinen fikk siden en gate oppkalt etter seg på Våland. Noen år seinere ble det satt opp et gjerde rundt bassengkanten for å forhindre at folk falt uti vannet. Særlig unger var glade i å leke langs bassengkanten. I 1951 ble det også lagt betongdekke over bassenget, etter at en mann druknet seg i bassenget i 1946.

Ved bassenget ble det nye Vålandstårnet bygd i 1895. Det minnet om en middelalderborg, og stilen på tårnet kalles pseudo-gotisk. Tårnet eller borgen har spissbuede vinduer, brystvern og tårn med murkrone. Vålandsborgen ble bygningen opprinnelig kalt, men det gamle ”pibå”-navnet lot seg ikke viske ut så lett.

Den nye ”Vålandspibå” skulle være bolig for vokteren av vannbassenget på haugen, men det tjente også som utkiksplass for stavangerfolk på utflukt. Folk kunne få kjøpe selters, brus, sjokolade og sigarer ved tårnet. Slik fortsatte det til helserådet i 1914 nektet å godkjenne bygningen som bolig pga. lekkasjer og fuktighet.

I 1917 ble det innredet ny bolig i andre etasje, og tårnet fikk sitt nåværende utseende med en ny topp der servering kunne foregå bak vegger og vinduer. Før hadde serveringen foregått under åpen himmel. I 1915 ble skogplantingen i området tatt opp igjen.

Restaurasjonsvirksomheten på tårnet fortsatte med ujevne mellomrom til slutten av 1930-årene. Tyskerne brukte tårnet som boligkvarter og utkikstårn under andre verdenskrig., og under bolignøden etter krigen bodde det to familier i tårnet, blant annet vaktmester Giljes.

Bøkeskogen på Våland som ble plantet i årene 1905–1906 ble noe beskåret av tyskerne under krigen for at de skulle få bedre utsyn fra utkikstårnet.

På begynnelsen av 1960-tallet ble andre etasje brukt som sentral for politiets og drosjenes radiotelefonanlegg fram til Ullandhaugtårnet overtok denne funksjonen i 1964. Første etasje ble brukt som bolig fram til 1970. Da overtok Park- og idrettsvesenet rommene til lager og spiserom. Radio- og teleligaen fikk leie andre etasje i tårnet.

Under tårnet hadde Stavanger Sivilforsvar sin kommandosentral like fram til tusenårsskiftet. Fra tilfuktsrommet skulle alt hjelpearbeid koordineres i tilfelle krig. Stavanger Astronomiske Forening holdt også til i tårnet en tid.

Bak Vålandspibå mot Hillevåg holdt Stavanger Skytterlag sine øvelser etter at laget måtte forlate Skjævelandsstykket da Stavanger Sykehus ble reist der på 1890-tallet. Siden flyttet skytterlaget til Arbeidsgården på Ullandhaug (1905) og videre til Li og Madla.

VÅLANDSTÅRNET oppført 1895 i forbindelse med effektiviseringen av byens vannforsyning. Vann ble pumpet fra Mosvatnet og opp til to bassenger som lå like ved tårnet. Det har bl.a. vært restaurant og bolig for en brannvakt i dette tårnet.

Gunnar A. Skadberg