Fremside / Byhistorisk skilting / 48 Anna Gjøstein

48

Anna Gjøstein

Anna Gjøstein ble født i Nordby sogn i Ås, Akershus, 15. juni 1869. Foreldrene var Ole Andersen Moberg fra Sverige og Ovidia Simensdatter Skræmma. Allerede som ganske liten flyttet familien til Kristiania. Der gikk hun på frk. Sandbergs pikeskole som førte elevene fram til middelskoleeksamen. Dette var en rettighet kvinner fikk i 1878, men Anna benyttet selv ikke de nye åpningene i utdanningssystemet som kom på denne tiden.

Sammen med forloveden Johan Gjøstein (1866 – 1935) , senere kjent som arbeiderbevegelsens viktigste skolepolitiker, dro hun til Michigan i USA hvor de giftet seg og livnærte seg med salg av norsk tørrfisk et par års tid. I 1889 slo de seg imidlertid ned i Stavanger; han som skolemann, hun som hustru, mor og organisator.

Her i byen tok Anna Gjøstein et oppgjør med kvinnenes manglende frihet og mulighet til å delta i samfunnet og ble initiativtaker til stiftelsen av Stavanger Kvinnesaksforening. Ifølge formålsparagrafen skulle foreningen ”vække kvindernes sans og krav på den tilkommende ret i samfundet, hvilket søges opnaaet ved foredrag, diskussion…” Møtene ble holdt i Anna og Johan sitt hjem, og de var begge blant foredragsholderne.

Foreningen hadde også husstellskurs for at kvinnene skulle bli flinkere til å stelle sine hjem og sine barn. Disse kursene var særlig for arbeiderkvinnene som hadde lange arbeidsdager og lite tid i hjemmet. De hadde heller ikke råd til hushjelp, noe som var vanlig blant de borgerlige kvinnene. Det var imidlertid stemmeretten som var den viktigste saken, og det ble sendt resolusjoner til Stortinget om at kvinnene måtte få like rettigheter som menn.

Det ble sett på som en stor seier at kvinnene fikk innskrenket kommunal stemmerett i 1901. Likevel, kun kvinner som hadde en viss inntekt eller hadde en mann med en viss inntekt , fikk stemme. Kvinnesaksforeningen fikk stor innflytelse i alle partier, og ved kommunevalget ble seks kvinner valgt inn i bystyret.

Anna Gjøstein tok initiativet til å stifte Stavanger Kvinnelige Arbeiderforening i 1901 og ble dens leder i 10 år. Hun var også med på å stifte Hermetikkarbeidernes Fagforening etter en langvarig streik i 1901, og hun tok tjenestepikenes parti mot husmødrene. Hun ble valgt inn i bystyret for Arbeiderpartiet fra 1905 til 1913. Den 17. mai i 1905 holdt hun som eneste kvinne en tale på et stort folkemøte i Kristiania, og hun ledet en ekspedisjon til Stortingets presidentskap med krav om allmenn stemmerett for kvinner.

Som bystyremedlem engasjerte hun seg i husmoropplæring og tok i 1908 initiativ til den første kommunale husmorskolen i en bykommune. I 1916 ble hun medlem av en kongelig kommisjon for utvidelse av husstellundervisningen. Hun var flere ganger utsending til internasjonale sosialist- og kvinnekongresser. I 1927 var det hun som stod bak opprettelsen av Stavanger Mødrehygienekontor.

Da allmenn kommunal stemmerett ble vedtatt i Stortinget i 1910, og retten for kvinnene til å stemme ved stortingsvalg kom tre år senere, 11. juni1913, var det etter utrettelig innsats av mange kvinner, også i Stavanger. Blant dem stod Anna Gjøstein i første rekke. Som foregangskvinne i både kvinne- og arbeiderbevegelsen virket hun mest i Stavanger, men også nasjonalt og internasjonalt. Utbygging av like rettigheter for kvinne og mann, sosialt, økonomisk og politisk lå alltid til grunn for hennes utrettelige engasjement.

Anna Gjøstein døde 1. juni 1956, 87 år gammel. Ekteparet har graven sin på Eiganes kirkegård. Gateløpet mellom Klinkenberggata og Eiganesveien heter i dag Gjøsteins gate og skal knyttes til Anna. Mannen hennes, Johan, er hedret med en plass like i nærheten, Johan Gjøsteins plass.

 
Reidar Frafjord