Fremside / Byhistorisk skilting / 50 Hansons Minde

50

Hansons Minde

Den personen som i 1860 startet byggingen av nåværende Hansons Minde på Tjensvoll, og som forvandlet et område på 30 mål til en blomstrende park med fire dammer til fiskeoppdrett, het Bernhard Fredrik Hanson. Han var født i Brevik 17.november 1821. Foreldrene var Andreas Christian Hanson og Juliane Marie Hickmann.

 Hanson viste alt som skolegutt varm interesse for naturen, og da han også tidlig røpet anlegg for tegning, ble han sendt til København for å bli utdannet som landskaps- og dekorasjonsmaler. Etter å ha avbrutt studiene pga. dårlig økonomi kom han til Stavanger i 1843. I 1845 startet han en privat tegneskole hvor Lars Hertervig var elev 1849-50. Da han ble ansatt som skrive-og tegnelærer ved Stavanger offentlige skole fra 1848, var Kitty Kielland og Frida Hansen blant hans elever.

 Bylivet lå imidlertid ikke for ham, selv med stor vennekrets. Han måtte ut i naturen når han hadde noen ledige timer. Interessen for kunstig fiskeutklekning ble vakt, og han kjøpte en parsel av gården Tjensvoll. Det aktuelle området her var bare en myrsump, men Hanson gravde og steinsatte fire dammer som ved hjelp av rør stod i forbindelse med hverandre. Han fant opp en egen ”patent” på mating av fisken ved å henge en dyreskrott over dammene hvor fluer klekket egg i store mengder. Ved å slå på skrotten med en stokk drysset eggene ned i vannet.

 Den opprinnelige lille steinhytten han begynte å oppføre i 1860, ble stadig utvidet med påbygninger, og i 1865 hadde han en respektabel gråsteinsbygning med rom både for seg selv, sin husholderske og sine mange dyr. Rundt bygningen fikk han en vakker, liten blomsterhage, og utenfor denne anla han et parkområde. Etter hvert ble det også en hel plantasje med hollandske piletrær på Tjensvoll.

 Fiskeoppdrettet ble mer en fornøyelse enn inntekt, men ovennevnte Salixarter og eksotiske planter han fikk av besøkende sjøfolk, tjente han gode penger på ved å selge avleggere. Som nevnt hadde han etter en tid spredt sin eksotiske park over 30 mål innmark. I 1870 fikk han 10 flod-skilpadder fra Missisippi som han satte ut i dammene sine. Disse vandret etter hvert vekk, men en ble 11 år senere funnet igjen på Revheim, 3 – 4 km borte. I hagen gikk også en apekatt og en vaskebjørn; dessuten påfugler, gjess, svaner, flere særegne hunderaser og en liten gul hest.

 Hagen og anlegget hans ble mål for mange søndagsturer av innbyggerne i Stavanger. Hanson var en utpreget sosial person, og vennene, bl.a. Alexander Kielland, kom ofte innom for å høre om hans oppdagelser. Hansons Minde ble på mange måter en turistattraksjon med besøk også fra utlandet. I protokollene over de besøkende finner vi mange berømte navn, bl.a. navnetrekkene til keiser Wilhelm II og dikteren Knut Hamsun.

 Bernhard Hanson døde 27. januar 1883, 63 år gammel, etter et langt sykeleie. Hans båre ble fra Tjensvoll brakt til Kongsgård skole og derfra til Lagård gravlund. På hans grav reiste hans venner en granittstøtte. I 1909 fikk han en gate oppkalt etter seg på Våland.

 Hanson var med og stiftet Stavanger Museum, og etter hans død tilfalt eiendommen og alle hans samlinger Museet. Meningen var at dette skulle forbli og vernes om på Tjensvoll, men etter noen års forløp fant man ikke dette lenger forsvarlig, og eiendommen ble solgt. Inntil 1915 hadde den flere eiere, men ble så kjøpt av Stavanger Kommune. Opptil vår tid har bygningen ivaretatt mange forskjellige brukeres behov og funksjoner; i dag er det Idrettsrådet i Stavanger som disponerer eiendommen.

 Bernhard Hansons livsverk ble holdt noenlunde ved like i mange år, men på 1960-tallet ble området innhentet av byen. Tjensvolltjernet ble uttappet og brukt spm søppelplass, og senere startet utbyggingen av idrettshaller. Men Hansons hvitmalte bolig og en bit av parken overlevde som et blekt minne om den grønne oasen ved Mosvannet.

Reidar Frafjord