Fremside / Byhistorisk skilting / 53 Lystgården Bækkelund

53

Lystgården Bækkelund

Denne eiendommen med dagens adresse, Stokkaveien 73,  omfattet i sin tid løkke D3 på Egenes. Den første bygsler her var ”haugianerhøvdingen” John Haugvaldstad. I 1833 kom ordningen hvor løkkene ble utlyst for salg ved auksjon.. Amtmann Gunder Aas fikk tilslaget på et område som utgjorde 92.250 kv.alen, omtrent 36 mål på nordøstre side ”af den saakaldte Stokkevei”.  Han oppførte både låve, fjøs og stall på eiendommen og fikk dyrket opp deler av ”Egenæsmarken”.

I 1850 videresolgte amtmannen løkken til bakermester Peder Svalestad (1806 – 1868), som nå tok Egenes som etternavn. Han var eier av Kirkegate 7 der han hadde bakeri, og nummer 11 der han bodde med sin familie. Peder Egenes fikk bygget hus på løkken sin, ”et eenetages  tømret og tegltækket Vaaningshuus” som det nevnes  i branntaksten, datert 29. september 1854. Her står det også at ”Huset mangler forresten al Indredning, idet verken Døre eller Vinduer fandtes indsatte i de for dem anbragte Aabninger, hvilke fandtes midlertidigen spærede med paaspigrede Bord…”

To år senere, i 1856, heter det i branntaksten at ”huset endnu mangler Meget i Indredning.”

 

I et brev til Riksantikvaren i 1975 skriver daværende eier, Jostein Ryssdal, at mye tyder på at bygningen var blitt flyttet dit. Han nevner også at en interessant detalj er den doble kledningen, stående innerst og liggende ytterst. Fra annet hold er det blitt hevdet at huset var blitt flyttet fra området ved Ledaal der det til 1850 - årene hadde gjort tjeneste som forpakterbolig.

 

I 1866, ved byutvidelsen, ble eiendommen en del av Stavanger. Den ble nå kjøpt av kjøpmann og skipsreder Johan Christian Pedersen (1837 – 1896) som fikk utført en fullstendig innredning og oppussing av huset. Det var ferdigstilt tidlig på høsten 1868 med en vakker senempire - fasade. Den gamle bygningen ”er nu fuldstændig indredet og forandret”, bl.a. med  påbygg av kvistværelse.

 

 J. C. Pedersen eide flere hus i Nedre Strandgate og benyttet Bækkelund som sommerbolig, samtidig som gårdsbruket på eiendommen skaffet ham melk, korn og poteter. En gårdsdreng med kone og døtre holdt til i en forpakterbolig. Pedersen selv var ugift; men i 1875 bodde han i hovedhuset på Egenes 44.

 

Det var på denne tiden at eiendommen ble kalt ”Bækkelund”.  Pedersen anla nemlig et romantisk og vakkert hageanlegg på eiendommen sin. En bekk rislet i to fall gjennom hagen hans fra et miniatyr – kvernhus og frem til en liten dam. På den tiden førte to steinbroer over bekken,  og terrenget her var formet som eføykledde terrasser. Området var også beplantet med veltrimmede buskbomhekker, tilklippet slik at de forestilte bord, stoler og forskjellige fantasimodeller.

 

Det var for øvrig en fransk gartner som var mester for dette prektige hageanlegget. Han skal ha anlagt hager hos andre byborgere på denne tiden, muligens også hos Frida Hansen i Hillevåg. Hageanlegget der ute skal ha minnet om Johan C. Pedersen sitt anlegg på Bækkelund, og ellers kjenner man til at Frida Hansen gjerne var på besøk i dette  hjemmet.

Pedersen solgte en stor parsell av eiendommen til Misjonsskolen i 1880 – årene. I 1894 solgte han de resterende 100 mål til Kristen Kolnes (1850 – 1916); født på Viste i Randaberg. Han hadde tidligere kjøpt et bruk på Sør-Kolnes før han i 1896 kom til  Bækkelund og tok med seg etternavnet fra Kolnes.

 

Da Kristen døde, 66 år gammel, ble det sønnen Kristian Bernhard (1887 – 1966)  som overtok Bækkelund og drev gården videre. Mesteparten av den gamle gården, som strakte seg til ”Misjonsmarken”,  ble utparsellert til tomter. Sønnen Kristen (1917 – 1970)  hadde gartneri på Bækkelund og bodde med sin familie i forpakterboligen som ble fullstendig modernisert.

 

Det ble Berta f. 1929, Kristians yngste søster,  som overtok hovedhuset. Hun ble gift med forannevnte Jostein Ryssdal (1926 – 1996). Berta Ryssdal som nå er 86 år gammel, bor fortsatt (2015) på Bækkelund. Det kan også nevnes at steingjerdet mot Stokkaveien  i 1957 ble flyttet nærmere hovedbygningen som ble restaurert i 1973 – 75. Den er nå fredet.

 

Reidar Frafjord