Fremside / Byhistorisk skilting / 54 Lystgården Engels Minde

54

Lystgården Engels Minde

Eiendommen ”Engelsminde” i Engelsminnegate 22 har navnet etter kjøpmann Engel Hansen Særvold (1780 – 1844) fra Os i Hordaland som i 1829 fikk skjøte på halve Egenesløkke no. 4. Han drev med sildehandel fra sin bolig i Østervåg. Etter at hans kone, Bertha Hansen, døde i 1851, fikk sønnen, Hans Engel Hansen (1814 – 1855) overta foreldrenes skjøte,  samtidig som han av en fetter også fikk skjøte på den andre halvdelen. Løkke no. 4 var dermed samlet på en hånd.

Hans Engel Hansen oppførte hovedhuset mellom 1851 og 1853. Han æret faren ved å gi  navnet ”Engels Minde” på det vakre huset i senempirestil. Ettersom han ville drive gårdsbruk ”på landet”, ble driftsbygninger satt opp, og han ansatte en gårdsbestyrer som gikk i gang med oppdyrking. Fra Danmark fikk han opp ”udmærkede mælkekjør”.

 

I Østervåg hadde han fått reist nytt hus og sjøbod. Han solgte manufaktur-,  kolonial- og kornvarer og drev forretningen til å bli en av byens ledende. Ved siden av butikken hadde han to notlag og to fartøyer; en slupp og en skonnert. Begge gikk med sild til Østersjøhavner. Han eide ellers flere eiendommer i byens sentrum og investerte i en parsell av Stokka – gården i Hetland kommune.

 

Hans Engel Hansen,  som 24 år gammel hadde giftet seg med 23 år gamle Laurentze (Laura) Petrea Svendsen i 1838, skulle bare i fire år få gleden av det flotte anlegget han skapte oppe på Egenes.  Han døde 41 år gammel i året 1855. Ekteskapet deres var barnløst.

 

Etter mannens død ble enkefru Laura Hansen i 1859, 44 år,  gift med den 62 år gamle jærfogden, Søren Daniel Schiøtz, lederen for byens ”Brødrevenner”. Han var enkemann etter konen Charlotte, f. Rosenkilde, som han hadde syv barn med. Det kan også nevnes at han var sønnesønn til fogden som i 1771 ordnet med utparselleringen av Egenesløkkene.

 

 Da fogden døde i 1863, flyttet Laura fra ”Charlottenlund” ved Breiavatnet opp til Engels Minde sammen med stedatteren, Elisabeth Schiøtz (senere gift Berner). Laura hadde sine femten siste leveår på denne eiendommen sin. Da hun døde i 1878, ble Engels Minde stykket opp i tomter, men en del av den opprinnelige eiendommen tilhørte så sent som i 1906, dødsboet til Laura Schiøtz.

 

Skjøtet på Engelsminnegate 22 ble i 1890 overført fra ”Bestyrelsen i Laura P. Schiøtz’ Bo” til skipsreder Mons Gabriel Monsen . En klausul tilsa i den forbindelsen at ”Eiendommen maa ikke udselges i mindre Dele end 394 kvadratmeter til hvert Vaaningshus”. Det Stavangerske Klubbselskabs nåværende hus i Olavskleiva 26 lå opprinnelig på Engelsminneløkken.

 

Mons Gabriel Monsen var for øvrig  nevøen til Laura Petrea. En akvarell han malte i 1864 med gården som motiv, viser eiendommen mens den fremdeles ligger i sitt parkanlegg med jorder som strekte seg vidt omkring  i alle retninger med det særpregete, hvite huset som sentrum.

 

 

I 1894 solgte Mons Gabriel Monsen Engelsminnegate til adjunkt Johan M. S. Platou, og i 1909 fikk musikkhandler Martin Stangeland (1858 -1937) skjøte på eiendommen for kr. 10.000.  På et tidspunkt huset Engelsminde en storfamilie på 17 personer!  Joakim S. Berner kjøpe eiendommen i 1939, men allerede året etter ble eiendommen solgt videre til grosserer Hans  E. Hansen A/S. (1872 – 1948) .

 

Wehrmacht rekvirerte bygningen til tyske offiserer under krigen, og kjelleren skal da til tider ha vært arrestlokale. I etterkrigstiden ble bygningen benyttet som lager for ovennevnte grosserers tekstil- engros firma,  og  firmanavnet var flere steder malt på husets fasade og kortside. Det ble også søkt om rivingstillatelse for oppføring av et forretningsbygg.

 

I 1961 kom da kjøpmann Einar Gundersen ( ”Gundersen på Torvet”) på banen, en kjøpmannsfamilie med solide røtter i det stavangerske handelsliv tilbake til  1876.  Etter en omfattende oppussing og restaurering hadde bygningen leiebeboere i en rekke år fremover.  Huset ble så fredet i 1980.

 

I 1998 fikk  et nært familiemedlem i Gundersen -  familien,  Arne Thomas Hovland,  kjøpe eiendommen. Han har også tatt vare på den 42 kvm rødmalte låven som ble bygget samtidig med hovedhuset, og som hadde fungert både som vognskjul og driftsbygning.

 

 

Reidar Frafjord