Fremside / Byhistorisk skilting / 7 Kirkegaten

7

Kirkegaten

7 Kirkegaten

Som et resultat av Gatenavnskommisjonens grundige behandling av sentrale deler i byen i 1861, etter Storebra´en i 1860 , fikk en gammel gatetrasé sitt nåværende navn i hele sin lengde.

I middelalderens Stavanger var det to hovedgater, begge beliggende på den østre siden av Vågen. Dette var Nedregaten som tilsvarer gaten på Skagen i dag, og Øvregaten som i det store og hele følger gateløpet til den nåværende Kirkegaten.

skilt-kirkegaten-7

Denne gaten hadde sin begynnelse innerst i Børeviken hvor man gikk i land på Pottemakerstranden. I dag er forlengst denne bukten borte, i stedet er det kommet kaianlegg her. Når man fortsatte opp bakken, kom man til Timianstorget hvor det engang var en åpen plasse, der nå Kirkegaten krysser Øvre Holmegate. Etter navnet var det et torg på dette stedet hvor bønder solgte varene sine. Timian som var et ettertraktet krydder, må ha blitt omsatt på denne plassen hvor det også befant seg en bybrønn.

Rett før gatens høyeste punkt er vi i vår tid kommet like nedenfor Valbergtårnet. Fra sjøen og opp hit var det Storebraén raserte og la en stor del av byen i aske. Her opp var grensen hvor brannen ble stoppet.
Litt lenger sørover i gaten har vi Prostebakken, oppkalt etter prost Langberg som bodde her og også drev et gårdsbruk. Løen lå der firma Rolfsen holder til i dag. Prostebakken var en gang en av byens viktigste ferdselsårer som i gamle dager var forbindelsen mellom vestre og østre bydel. Gateløpet sluttet av mot et gjerde hvor en port førte inn til Domkirkens område.

I gammel tid, etter hvert som det grodde frem sjøhus med våningshus på Holmen og Pottemakerstranden, ble det nødvendig med en forbindelse herfra og til sentrum. I praksis var nemlig ”sjøgaten” Skagen til langt ut på 1800–tallet blokkert ved Valberget. For å komme videre til ”Søilå” og Holmen denne veien måtte man forsere en bratt og lang trappegang.

Den nordre delen av nåværende Kirkegate, fra Pottemakerstranden, ble etter hvert kalt ”Gaden opad til Byen” eller ”Gaden til Holmen”. Fra 1700–tallet ble imidlertid betegnelsen ”Holmegaden” mest benyttet, mens det sørligste løpet, mot Domkirken, ble benevnt som ”Uhrens Gade”.

Tydningen av ”Øfre Gade”, ”Holmegaden” og dagens Kirkegate sier seg selv. For å finne opprinnelsen til ”Uhrens Gade” må man derimot gå langt bakover i tid. Midt i Prostebakken munner det ut en liten gatestump som i dag har navnet Urgaten.

Begge må peke til samme opprinnelse uten at topografien gir noen antydning om en naturlig ur. En teori kan være at byggematerialene, steinen til Domkirken, har vært lagret i dette området, og at vraksteinen som ikke ble benyttet, ble tippet utfor skråningen mot Skagen/Vågen og ble til en ur.

Fra 1870–årene ble Kirkegaten regnet som byens hovedgate med flere store manufakturhandlere. At gateløpet var smalt, skyldtes ikke minst alle terrassehagene som strakte seg fra Skagen like opp til Kirkegaten.

Reidar Frafjord