Fremside / Arrangement / Referat-møte 21. april

Referat fra medlemsmøte 21. april

Opprørsbyen Stavanger - avansert, fremtidsrettet politisk tenkning , var noen av ordene førsteamanuensis Arne Solli, brukte i sin beskrivelse av byen og dens innbyggere i perioden 1765 til 1814.

Stavanger var i 1765 en kompakt, middelstor by med ca. 2500 innbygger. Byens formannskap bestod av en 6-mannsgruppe utvalgt blant byens elite. Gruppen ble utnevnt av stiftamtet i Kristiansand som en kontrollfunksjon til byens øverste myndighet, Magistraten/Byfogden. 6-mannsgruppen fikk også ansvar for byens borgervæpning.

Perioden var preget av etterdønningene etter den store nordiske krigen som hadde tæret hardt på landets økonomi. En kopp-skatt, en ekstra-skatt ble innført i 1762. Skatten ble innkrevd av byfogden. Byens håndverkere og selvstendig næringsdrivende hadde ingen mulighet til å øke produksjon eller omsetning for å kunne betale den nye ekstraskatten. Særlig lystbetont var det heller ikke, da pengene i stor grad gikk til avlønning av embedsverket.

Både Europa og også USA opplevde i denne perioden en endring i hvordan folk opptrer politisk. Protestmarsjer, protestskriv og møter ble arrangert. I Norge var denne muligheten begrenset i lov av 1765 som kun tillot øvrigheten å samle almuen.

Både nasjonalt og internasjonalt var en opptatt av å definere hvem som har stemmerett og hvem som er valgbare. Hos oss ble dette ekstra tydelig i perioden før valget til Riksforsamlingen i 1814. Byfogden hadde to kandidater, Gabriel Schanche Kielland som var syk og Ridder Peder Valentin Rosenkilde. Borgerne i byen foreslo C.M. Zetlitz som ble underkjent fordi han bodde på Kristianlyst som ble definert som Jæren. Ca. 200 borgere samlet seg i Stavanger Domkirke, og mens de 152 som støttet Zetlitz forlot kirken for eget møte, ble Rosenkilde valgt av de resterende 40 deltakerne.

Hvilke Stavangermenn har i denne perioden utmerket seg? Niels Udsole forlangte i 1765 at byens formannskap måtte ha en bredere representasjon enn en utvalgt 6-mannsgruppe. Elling Mouritzen tok i 1772 opp kampen mot den skjeve skattefordelingen og også mot loven som hindret almuen i å samles. Håvard Sømme og Jens Berg lanserte i 1814 debatten almen stemmerett og avklaring om hvem som er valgbare.

Hans Eyvind Næss takker Arne Solli

Bildetekst: Hans Eyvind Næss takker Arne Solli for spennende foredrag.