Fremside / Årringer i byhistorien / 1500 / 1568

1568

Stavanger len opprettes

Utviklingen under 7- års krigen mot Sverige, (  1563 – 1570 )  medførte at det danske riksstyret  forsto at Norge trengte et bedre og mer enhetlig styre. Til da hadde de utnevnte lensherrene i landet hatt utvidet råderett over sine distrikter. Men da disse ofte omfattet store områder, førte dette gjerne til mangel på oversikt og kontroll.

Gjennom middelalderen hadde biskopen og bispesetet vært den dominerende faktor i  Stavangers utvikling.  Men tidene hadde forandret seg. Etter reformasjonen i 1537 var kirkens bispe- og klostergods konfiskert av kongen.  Det ga økende inntekter til staten.. Ødegårder ble påny ryddet etter svartedauden og andre pestperioder senere. Folketallet steg påny. Dette var en utvikling som også angikk områdene sør og nord for Boknafjorden -  der myndighetene mente det nå var behov for  en administrativ forandring. 

Det ble oppnevnt en 3-manns kommisjon som fikk i oppgave å komme med forslag som kunne løse dette.  Et av disse var å dele Bergenhus len, og opprette et nytt Stavanger len. Det nye lenet omfattet 32 skipreider som helt fra Magnus Lagabøter sin tid hadde utgjort Rygjafylket, og som også inkluderte de 18 nordligste skipsreidene som fra 1520 både i skrift og tale ble nevnt som Ryfylke, Fjordane og Karmsund eller bare fjordane. Gjennom denne perioden  hadde disse nordligste skipsreidene vært eget Ryfylke fogderi og var tiltenkt rollen som et administrativt knutepunkt i dette området. Nå ble de en del av Stavanger Len sammen med  det andre fogderiet i sør – Jæren og Dalane, og sentrum for en nyopprettet lensadministrasjon.

1 mai 1568 ble den danske adelsmannen Henrik Brockenhuus utnevnt som den første lensherren i det som ble et av kongens mindre len. Han måtte  betale 1200 daler for stillingen. Kongsgård var tiltenkt som lensherregård. Men bygningen hadde gjennom flere ti-år blitt forfallen og uboelig etter at den siste katolske biskop, Hoskuld, ble fanget og ført til Bergen etter reformasjonen. Den nye lensherren måtte derfor flytte inn i en annen bygning.

Nærværet av en ny og statlig styring av byutviklingen etter kirkens lange innflytelse fikk etter hvert en merkbar og positiv betydning for Stavanger. Makt og myndighet hos biskop og  domkapitel ble nå i sterkere grad overført til borgermester og rådmenn. Kort avstand til disse myndighetspersonene,  og at institusjoner - som f.eks domstoler -  kunne løse tvister og uenighet mye hurtigere enn tidligere, bidro til å stimulere næringsutviklingen i byen.         Mange saker som også måtte avgjøres av lensherre Brockenhuus selv, gjalt  forvaltningen av det inndratte kirkegodset, der det ofte var tilknyttet betydelige økonomiske interesser.

Gjennom det nye lenet og lensherren fikk kongen også  en mye bedre kontroll og oversikt over sine inntekter.  I de første årene etter reformasjonen var landskylden fra kronens gårder, gårdparter og leidangsskatter i det store Bergenhus lenet ført til fogdegårder og andre steder. En desentralisert ordning som kunne medføre manglende kontroll og friste til misbruk. Ofte kunne det heller ikke selges her, og  i det nye lensordningen  ble det derfor bestemt  at  alle slike avgifter og skatter skulle føres til Stavanger under kontroll og oppsyn av lensherren selv.

Men selv om Stavanger var blitt sentrum for et eget len, ble dette ennå i flere år på noen områder ”underlagt” Bergenhus len. Leidangskatten ble etter hvert sendt dit. Og også i kirkelig sammenheng ble det fra 1573  en felles ordning ved at  biskop og lagmann i Stavanger sammen med lagmannen i Bergenhus dømte i saker mellom fogder og geistelige.

Henrik Brockenhuus sin tid som lensherre i i Stavanger len varte til 1577. Han flyttet aldri inn i  den gamle bispegården. Det ble en av etterfølgerne, - Jørgen Kaas, som omkring 1610  påny kunne ta  Kongsgård i bruk etter en onfattende restaurering og gjenoppbygging.

Lensherrer i Stavanger len:

Henrik  Brockenhuus         1568 – 1577
Christoffer Valkendorf       1577 – 1601
Jørgen Kaas                        1601 – 1616
Gabriel Kruse                     1616 – 1621
Henrik Bille                       1621 - 1634
Jørgen Brockenhuus           1634
Henrik Thott                      1635 – 1641
Jens Bjelke                        1641 -  1646
Holger Rosenkranz            1646 – 1648
Malte Sehested                  1648 – 1653
Henrik Belov                     1653 – 1662

I 1682 ble landets lensordning erstattet med amter. Stavanger Amt ble et av dem.

Litteratur:
- Johannes Elgvin. En by i kamp. 1956.
- Stavanger Bys historie bd.1 2012                                                                                                                 
- Internett

eksk