Fremside / Mons Gabriel Monsens prospekter / Brannen på Holmen 1860

Brannen på Holmen 1860

Brannen på Holmen 1860

Natt til 13. mars 1860 ble Stavanger rammet av en katastrofal brann. Dagen etter kunne man konstatere at over 200 bygninger var blitt flammenes rov, og 2000 mennesker blitt hjemløse. Brannen startet i en bygning ved Østervåg, og den kraftige vinden fra sørøst sørget for at den raskt spredde seg vest- og nordover. Grensen for brannen gikk gjennom Salvågergaten og oppover til Valberget og endte ved Skagen 38, det gule sjøhuset som tilhørte Jacob Kielland & Søn. Dagens byggelinje langs Skagenkaien i dette området gjør et brudd like etter Skagen 38, og er et synlig minne om brannens utstrekning.

Skjebnen ville at også Skagen 38 brant ned i 1997 mens Elektro-Brukt hadde utsalg der, men bygningen er nå tilbakeført til slik den så ut i tiårene før forrige århundreskifte da den var eid av E. Ulstrups Dampskibsexpedition.

Ingen fotograf har dokumentert hvordan bydelen Holmen så ut etter brannen. M. Gabriel Monsen derimot, satte seg ned oppe på Blidensol og tegnet den nedbrente byen. Bare Kiellands eiendom innerst i Børevigå og et sjøhus på Kjerringholmen sto igjen. Ellers er det bare rester av skorsteiner og ildsteder som viser at det har stått hus på området. Helt til venstre ser vi murene til festningen Skansen, hvor kruttlageret var blitt fraktet bort i tide. Valbergtårnet sto ferdig i 1853 og var i 1860 fremdeles utstyrt med fialer, dvs små pyntetårn på taket. Først i 1987 ble Valbergtårnet fredet. Vi ser også sjøhusrekken som fortsetter helt bort til Strømsteinen. Sjøhusene ligger nå for det meste langt inne på land, etter store utfyllinger i forbindelse med kaiutbygginger og opparbeidelse av Havneringen. Men Sjøhusrekken har i dag en spesiell vernestatus som en viktig del av Stavangers næringshistorie med fire markante utviklingstrekk: Sildeperioden, seilskipsperioden, hermetikkperioden, oljeperioden og nå rykker en femte næringsgenerasjon inn i disse bygningene: Motebutikker, konsulenter, advokater og restauranter.

Mange har undret seg over hvilken stor bygning som er plassert i forgrunnen. Sammenhengen må ses i måten Monsen komponerte bilder på. Som så ofte ellers er det forgrunnen som dominerer, og derfor virker et provisorisk lysthus med med seildukstak mye større enn det egentlig var. Vi legger også merke til den kraftige steinmuren som utgjør tegningens nedre kant. Blidensol var ikke en del av Egenesløkkene, men grenset til løkke A3 – dagens ”Rudlå”. Løkkene skulle innegjerdes av doble steinmurer, og kanskje er det den østlige steinmuren til denne løkken vi her ser et utsnitt av.