Fremsiden / Mons Gabriel Monsens prospekter / Folk på Breiavatnet 1864

Folk på Breiavatnet 1864

Folk på Breiavatnet 1864

Fra Kongsgaten ved Charlottenlund har Monsen skildret folkelivet på det islagte Breiavatnet den 21. februar 1864. Noen har tatt skøytene i bruk, mens andre nøyer seg med å gå tur. Kannikbakken var en populær akebakke, særlig når man kunne renne videre på isen. Det kan for øvrig nevnes at strøket Kannik i Stavanger var i senmiddelalderen eid av Kannikene, som i katolsk tid tjenestegjorde som hjelpeprester i Domkirken. De var også medlemmer av domkapitlet, som etter hvert fikk makt til å utnevne biskopene. Kannikbakken eksisterer fortsatt, men det er neppe tilrådelig å ake der i dag. Den ligger som en forbindelse mellom Olav den Vs gate og Knud Holmsgate /St. Olavsgate. Den ligger på den ene siden av høyblokken hvor det i dag bl.a. er apotek, og på den andre siden ligger et murhus som i sin tid var borgermester Bertram Middeltons hjem. Midt i bakken er en av innkjøringene til parkeringsanlegget under bolig- og forretningskomplekset St. Olav, som sto ferdig i 1991. Ved Kannikbakkens fot ligger Stavanger Jernbanestasjon.

Mens byen på 1800-tallet ekspanderte østover, mot det som fram til 1848 ble kalt for ”Forstaden” fordi det var bymessig bebyggelse her som lå utenfor bygrensen, var markene vest for Breiavatnet så godt som ubebygde fram til 1880-årene. På et kart fra 1888 er det utsnittet som denne akvarellen viser, fortsatt praktisk talt uten bebygning. Knud Holms gate ligger i dag helt til høyre. Den er oppkalt etter eieren av en løkke i dette området. Han var skipstømmermann, men høstet stor anerkjennelse i sin samtid for sin flid og energi under opparbeidelsen av løkken. St. Olavsgate, som går parallelt ovenfor Knud Holmsgate i øvre kant av tretoppene til høyre på bildet, har sitt navn etter Olavsklosteret og Olavsbrønnen, som begge lå litt utenfor bildets høyre kant. St. Olavsgate skjærer gjennom St. Olavskomplekset som ble bygget av Rogalandsbanken på slutten av 1980-tallet.

Øverst i bakgrunnen ligger lystsgården Engelsminne. Foran bygningen går Engelsminnegata fra Eiganesveien til St. Svithunsgate (tidligere Dronningens gate). Da Monsen laget denne akvarellen, var huset omkring ti år gammelt og hagen gikk helt ned til Løkkeveien der Frimurerlosjen er i dag. Byggherre var kjøpmann, skipsreder og verftseier Hans Engel Hansen, som ga huset navn til minne om sin far, Engel Hansen, som døde i 1851. Da også Hans Engel Hansen døde, i 1855, ble hans enke gift med fogd Søren Daniel Schiøtz. Da hun igjen ble enke i 1864, kalte hun seg enkefru Schiøtz. Det var hennes bo som fram til 1890-årene solgte ut parseller for boligbygging i søndre del av dette området som i dag kalles for Vestre Platå.