Bli medlem

Årringer i byhistorien

Tekstene til "Årringer i byhistorien" er skrevet av Erling Kastrup Sømme Kielland.Klikk på årstallene nedenfor for å utvide tabellen og ser hvilke artikler du kan finne.

Byhistorien

Få norske byer har hatt en så dramatisk utvikling som Stavanger. Vekslingene mellom vekst og krise har gjort at byens historie framstår som sterkt fasedelt, begivenhetsrik og spennende.Vendt mot Nordsjøen har Stavanger alltid vært avhengig av havet og sterkt preget av impulser utenfra. Stavangers historie er i høyeste grad internasjonal.De tilreisende deltagere og gjester ved landsregattaen 1868 i Stavanger fikk ved ankomsten til byen stukket i hånden en liten, men meget indholdsrik bok. Den informerte om byens og distriktets historie, om severdigheter, 29 "nyttige Indretninger", reiseruter, portotakster og om løst og fast fra utgiftene ved henrettelser 1608 til visittetiketten og savnet av en realskole.(Hentet fra "En Stavangersk Cicerone"  Les hele forordet  )

Kjære medlemmer og interesserte,

Byhistorisk forening Stavanger inviterer:  

Foredrag onsdag 30.10 kl 19.00 på Arkeologisk museum:

  

Åse Wetås: Norsk språk, språklig mangfold og dialektlandskap i Norge i dag og i framtida

 

Hvordan ser det språklige landskapet i Norge ut i 2019?

Er vi med våre to norske skriftspråk, våre minoritets- og urfolksspråk og et stort talemålsmangfold et språklig annerledesland og et dialektparadis?

Er det grunn til bekymring over at dialektene våre endrer seg og at språket vårt påvirkes av engelsk?

Har forholdet mellom talespråk og skriftspråk endret seg i den digitale tidsalderen?

Med utgangspunkt i disse spørsmålene vil hun i foredraget se nærmere på tilstanden for norsk språk og språklig mangfold i Norge i dag,

med et særlig blikk på talemålet i Rogaland.

 

Åse Wetås er cand.philol. fra 1999 og har doktorgrad i nordisk språkvitenskap med nordisk hovedfag.

I 2015 ble hun direktør i Språkrådet, før det var Wetås prosjektdirektør for Norsk Ordbok.

Arrangementet er som alltid gratis for foreningens medlemmer. Entre for andre er kr 100. Medlemskap kan tegnes ved inngangen.

Vi vil som vanlig sjekke om medlemskap er registrert.

 

Vel møtt! 

Anne Tove Austbø

Styreleder 

Programmet for 2020

Arbeidet med neste års program startes for alvor opp nå. Dersom du har forslag til et tema og foredragsholder, hører vi gjerne fra deg!

Norsk Migrasjonsforum, der foreningen vår er medlem, har lagt ut en lenke til årsberetningen sin:

https://docs.google.com/document/d/1qcIjfn9r4BQgpkKLH61C6NXf0DoSMXPzoJk2RWCu0i0/edit#heading=h.lcjc57nwl8s

 

Programmet for 2019 ligger på hjemmesiden.

  
BLÅ SKILT.

Nye "Blå skilt"  er på plass på bygninger som har tilknytning til hermetikkindustrien.

 

30
okt
Fordrag

”Mangfold og dialekt landskap i Norge i dag og i fremtiden”

Foredrag av Åse Wetås
Sted: Arkeologisk Museum
Onsdag 30. oktober - Kl 19:00

Mons Gabriel Monsens prospekter

Skal man søke etter avbildninger som viser hvordan Stavanger og byens omegn så ut i tiden mellom 1856 og 1881, vil vi i all hovedsak være henvist til å studere Mons Gabriel Monsens akvareller fra denne perioden.

Tekst utarbeidet av Reidar Frafjord og Jan Gjerde.

Kunstmappen er til salgs for noen få hundrelapper.

Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting markerer særpregede, interessante hus, hus som forteller noe om byens historie og de kvinner og menn som bygde og bodde her. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter  kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.

Det Stavangerske klubbselskap

24

I 1781 fikk Stavanger amt ny amtmann. Det var den bare 21 år gamle hoffjunkeren Peter Ulrich Friderich Benzon som flyttet inn på Kongsgård og som på vegne av kong Christian VII skulle bestyre denne avkroken av det dansk-norske riket. Og det ble litt av en overgang for Benzon og kona å komme fra fest og selskapsliv i kongens København til et grått og trist småbyliv i Stavanger. Dette ville imidlertid Benzon gjøre noe med, og derfor tok han initiativ til dannelse av Det Stavangerske Klubbselskap i 1784. Selskapet skulle ha som formål ”å dyrke glæden og hyggen”. Klubben skulle også gi byens velbeslåtte borgere anledning til å hvile seg i ”dannet omgangstone etter dagens forretninger”. Selv om Benzon forlot Stavanger allerede i 1785, har Klubben levd videre fram til i dag til stor tilfredsstillelse for byens ”soss”, og Klubben er en av de institusjonene i byen som har lengst historie.