Bli medlem

Årringer i byhistorien

Tekstene til "Årringer i byhistorien" er skrevet av Erling Kastrup Sømme Kielland.Klikk på årstallene nedenfor for å utvide tabellen og ser hvilke artikler du kan finne.

Byhistorien

Få norske byer har hatt en så dramatisk utvikling som Stavanger. Vekslingene mellom vekst og krise har gjort at byens historie framstår som sterkt fasedelt, begivenhetsrik og spennende.Vendt mot Nordsjøen har Stavanger alltid vært avhengig av havet og sterkt preget av impulser utenfra. Stavangers historie er i høyeste grad internasjonal.De tilreisende deltagere og gjester ved landsregattaen 1868 i Stavanger fikk ved ankomsten til byen stukket i hånden en liten, men meget indholdsrik bok. Den informerte om byens og distriktets historie, om severdigheter, 29 "nyttige Indretninger", reiseruter, portotakster og om løst og fast fra utgiftene ved henrettelser 1608 til visittetiketten og savnet av en realskole.(Hentet fra "En Stavangersk Cicerone"  Les hele forordet  )

Kjære medlem,

Etter en forhåpentligvis fin sommer starter vi høstsemesteret med et spennende foredrag av Øystein Hetland, se nærmere vedlagte innbydelse. 

Arrangementet er som vanlig gratis for foreningens medlemmer. Entre for andre er kr 100. Medlemskap kan tegnes ved inngangen. 

Da det dessverre er enkelte som misbruker vår tillitsbaserte «open port» politikk ved inngangen, vil vi også denne gangen sjekke om medlemskap er registrert. Det kan kanskje bli litt kø. Ikke-medlemmer slippes inn fra kl.18.55 dersom det ikke er kø av medlemmer.

Med vennlig hilsen 
Anne Tove Austbø

Styreleder

 

 

Onsdag 21.8.2019,   KL.19.00 INNVITERER VI TIL FOREDRAG PÅ ARKEOLOGISK MUSEEUM:

POLITIET I STAVANGER UNDER ANDRE VERDENSKRIG.

FOREDRAGSHOLDER ER ØYSTEIN HETLAND.

9. april 1940 vart hakekorsfana heist over politikammeret i Stavanger. Dei fem neste åra skulle politifolk i Stavanger verkeleg få kjenna på kroppen kva det innebar: Krav om å slutta opp om nazismen. Ordrar om å arrestera medborgarar utpeikte av fiendar av okkupanten. Handheving av tiltak for å kontrollera stadig større delar av folk sine liv. Kvar politimann måtte no gjera sine val. Skulle han forlata ein jobb kor ein uavlateleg fekk skitne hender? Skulle han støtta det nye systemet? Ligga lågt i terrenget? Eller yta motstand, med fare for arrestasjon, tortur og til og med død?

Øystein Hetland tek oss i dette føredraget med inn i livet og vala til politifolk i Stavanger under krigen.

Øystein Hetland, stipendiat i historie ved Holocaust-senteret, har nettopp levert inn si doktoravhandling om tre norske politidistrikt under andre verdskrig, med Stavanger som eitt av dei. 

Vel møtt! 

Anne Tove Austbø

 

 

Norsk Migrasjonsforum, der foreningen vår er medlem, har lagt ut en lenke til årsberetningen sin:

https://docs.google.com/document/d/1qcIjfn9r4BQgpkKLH61C6NXf0DoSMXPzoJk2RWCu0i0/edit#heading=h.lcjc57nwl8s

 

Programmet for 2019 ligger på hjemmesiden.

  
BLÅ SKILT.

Nye "Blå skilt"  er på plass på bygninger som har tilknytning til hermetikkindustrien.

 

26
sep
Fordrag

”Mestertyven Ingvald Enersen, fra fengselet på Lagård til Sing Sing”

Foredrag av Roger Kvarsvik
Sted: Arkeologisk Museum
Torsdag 26. september - Kl 19:00

Mons Gabriel Monsens prospekter

Skal man søke etter avbildninger som viser hvordan Stavanger og byens omegn så ut i tiden mellom 1856 og 1881, vil vi i all hovedsak være henvist til å studere Mons Gabriel Monsens akvareller fra denne perioden.

Tekst utarbeidet av Reidar Frafjord og Jan Gjerde.

Kunstmappen er til salgs for noen få hundrelapper.

Byhistorisk skilting

Byhistorisk skilting markerer særpregede, interessante hus, hus som forteller noe om byens historie og de kvinner og menn som bygde og bodde her. Det gjelder også ved gater, plasser og bygg med historiske navn. Enkel skilting med presentasjon av vedkommende person, eller av historiske begivenheter  kan gjøre det lettere å identifisere stedene. Det er et enkelt virkemiddel for å øke den historiske bevissthet.

Køhlers byhus

14

 Da Johan Adam Køhler den 8. oktober 1813 giftet seg med enkemadame Anne Marie Petersen, flyttet han inn i hennes hus i Østervåg som i sin tid var kjøpt av Friderich Petersen; en relativt uanseelig bygning. Men i likhet med mange andre velstående borgere i byen flyttet familien Køhler ut til mer landlige omgivelser om sommeren. I Hillevåg hadde Køhler kjøpt opp en hel del jord, slik at det i tillegg til mølledriften, garveriet og brenneriet var kommet et temmelig stort gårdsbruk.