Årringer i byhistorien
Publisert: 22.03.2017 12:45
Endret: 24.03.2017 13:59

Fremtiden er alltid forankret i det som har vært.
Tekstene til "Årringer i byhistorien" er skrevet av Erling Kastrup Sømme Kielland.
Klikk på årstallene nedenfor for å utvide tabellen og ser hvilke artikler du kan finne.
10 000 f.Kr. - 1125 e.Kr.
10 000 f.Kr. - 1125 e.Kr.
Stavanger gjennom 10 000 år. Fra steinalder tll bispesete.

Senest ved utgangen av vikingtiden ca år 1050 mener arkeologene "før- Stavanger" var en såkalt kaupang eller handelsplass tilknyttet en større sentralgård som kanskje lå nær den senere Domkirken. (Les mer sist i artikkelen.)
Bildereferanser:
norgeshistorie.no. Vikingtidsbyen Kaupang
NIKU Norsk institutt for kulturminneforskning.
1030
Steinkorset over Erling Skjalgsson I hundrevis av år sto det et gammelt steinkors ved Steglebakken ved Breiavatnet - like ved den gamle landeveien som sørfra førte inn til Stavanger. Ingen visste hvor gammelt det var, men sagnet sa at de nesten usynlige fordypningene på den ene siden var runetegn
1100
1180
Stavanger Bispestol får gavebrev på byen av kong Magnus Erlingsson
En av de viktigste hendelsene i Stavanger`s eldste byhistorie, er gavebrevet som kong Magnus Erlingsson ga til stavangerbiskop Eirik i andre halvdel av 1100-tallet. Årsaken til at dokumentet er kjent, er at kong Håkon Håkonsson engang mellom 1226 og 1245 stadfestet det. Han sier at gaven (Stavanger) som av kong Magnus ble gitt til Gud og den hellige St.Svithun skal fornyes, med alle de rettigheter som hører til. Dette var blant annet leidangsskatt og presisering av byen som eget juridisk rettsområde.
1200
1300
1308
” Biskopbussen”. Stavangerbispens redervirksomhet i middelalderen.

“Mot slutten av vikingtiden bygget vikingene sine største og mest impoherende skip, kalt langskip eller busser. Dette var krigsskip, men som i tidligste del av middelalderen også ble tatt i bruk som romslige og havgående handels/lastefartøtyer. Slik kan også bussen til stavanger`s biskop sett ut, men uten rekken av skjold langs skipssidene.”
6 juni i året 1308 la et fartøy til kaien i byen Ravensworth i Øst-England. Skipet var en såkalt busse, eid av biskopen i Stavanger, og ombord var mange typer last: Trelast, fisk, fåre- og geiteskinn, oksehuder, skinnvarer og annet gods. Men det er ikke sikkert at biskopen selv eide varene som skulle selges. Mest sannsynlig hadde tyske kjøpmenn leid skipet av ham, og kanskje var også en sjøkyndig skipper hyret inn for turen.
1400
1500
1567
De 3 holmene som ble byområder i Stavanger.

De 3 holmene slik de så ut i 1815 før utfyllinger og bebyggelse forandret deres opprinnelige utseende. Holmen en her forbundet til fastlandet med en bro. Kjeringholmen ennå omgitt av sjøen, mens Jorenholmen også har fått en smal fastlandskontakt gjennom utfylling eller bro.
IllustrasJon:Anders Haaland. "En by tar form" . Stavanger 1999.
1568
Stavanger len opprettes
Utviklingen under 7- års krigen mot Sverige, ( 1563 – 1570 ) medførte at det danske riksstyret forsto at Norge trengte et bedre og mer enhetlig styre. Til da hadde de utnevnte lensherrene i landet hatt utvidet råderett over sine distrikter. Men da disse ofte omfattet store områder, førte dette gjerne til mangel på oversikt og kontroll.
1591

Mariakirken ( til v) lå nær østsiden av Domkirken og var oppført engang på 1100 eller 1200 tallet. I 1558. reparert og tatt i bruk som rådstue i Stavanger. Senere delvis ombygget til rådhus, fengsel og brannvakt. Ble revet 1883. Idag er bygningens omtrentlige gamle beliggenhet markert med en lav og ikke opprinnelig grunnnmur nær Domkirkeplassen.
Mariakirken ved Domkirken blir rådhus. Bygningen rives i 1883. Brukt som brannstasjon de siste 18 år.
1594
De første byvedtektene stadfestes
Kirkelige plikter og økonomiske krav innskjerpes.
Lite er kjent om den interne bystyringen i Stavanger i middelalderen. I store trekk er det allikevel sannsynlig at innholdet i kong Magnus Erlingssons stavangerprivilegie fra 1164- som ble stadfestet av kong Håkon Håkonsson engang mellom 1226 og 1248, ser ut til å ha vært respektert frem til reformasjonen i 1537.
1600
1620
Stavanger-galeien. Borgervæpning.

Galeiene lå lavt i vannet og var fryktede og kombinerte ro-og seilførende krigsfartøyer som kunne bli brukt brukt både i nærkamper og ved bording av andre fartøyer. Slik kan Stavanger-galeien ha sett ut. Tegning Thomas Hauge..
For 300 år siden hadde Stavanger eget krigsskip.
1690
Kjøpstadsrettighetene gis tilbake. Byens rettsapparat gjenoppbygges.
I 4 år var Stavanger uten sine gamle kjøpstadsprivilegier. Enevoldskongen Christian 5 hadde bestemt at den nye byen Kristiansand skulle overta disse rettighetene. Også bispestolen, katedralskolen og rettsapparatet var fratatt Stavanger. Etter bybrannen i 1684 var det i tillegg innført byggeforbud.
1700
1739
Dansk kristendomsskole blir den første barneskolen i Stavanger
1737 bestemte myndighetene at latinskoleundervisningen i Norge skulle omdannes til en ny undervisningsinstitusjon som ble kalt dansk kristendomsskole. Den danske kristendomsskolen - som i Stavanger kom i gang i 1739, fikk snart et omdømme som fattigskole.
1800
1814
Peder Valentin Rosenkilde utsending til Eidsvoll
1814 er et viktig år i Norges historie. Napoleonskrigene var over og de seirende makter bestemte som et punkt i Kielerfredens diktat at Norge skulle avstås til Sverige. Da innledet nordmennene i sammen med den danske prins Christian Frederik den motaksjonen for å sikre landet en grunnlov og mest mulig selvstendighet - som sluttet med riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai samme år.
1818
Landets første kvekermenighet stiftes i Stavanger
Krigsårene 1807-1814 sies å værehovedårsaken til at kvekerkristendommen kom til Norge og Stavanger. Mange norske sjøfolk ble tatt til fange av engelske krigsskip og ført til mangeårig fangenskap i fengsel på den andre siden av Nordsjøen. Her kom de i kontakt med engelske kvekere, og da freden komi hadde 19 av dem tatt den nye troslæren.
1834
Josephines Stiftelse

"De foreldreløse pikene fikk pleie,og omsorg, men deres hverdag var samtidig preget av hardt arbeid, plikter og streng disiplin i samsvar med haugianernes livssyn". Samtidig tegning, Jacob Sømme.
Landets eldste eksisterende barnehjem.
Det var ikke ofte Stavanger ble besøkt av kongehuset i unionstiden med Sverige, men i august i 1835 kom en slik anledning. Kronprinsesse Josephine (senere dronning og gift med Oscar 1) kom i ens ærend for å overrekke en av byens nystiftede og sosiale stiftelser et årlig tilskudd på 25 spesiedaler i 6 år som støtte til virksomheten. Kronprinsessen var opptatt av sosialt arbeid,og hadde blitt oppmerksom på : (sitat) byens ”Opdragelses-Anstalt for fattige Pigerbørn”,opprettet halvannet år tidligere.Som takk for gaven ble hun gjort til stiftelsens beskytter og navngiver.
1845
Den Kombinerede Indretning bygges på Hospitales gamle tomt
Allerede i middelalderen fikk Stavanger sin første sosiale institusjon. Dette var ”Hospitalet” som i første rekke skulle ta seg fattige og syke hjelpetrengende mennesker i byen. Senere gjennom århundrene ble flere nye funksjoner tilknyttet helse- og fattigomsorg knyttet til denne bygningen.
1848
Den første byutvidelsen. Omfatter områder sør og øst for Breiavatnet.
Gjennom hundreårene fra 1100-1200 tallet og senere, hadde innbyggertallet og bebyggelsen i Stavanger utviklet seg uten særlig påvirkning av lover og reguleringer. Enkelte ganger hadde riktignok myndighetene forsøkt å begrense byens utvikling, men uten særlig hell. Sykdommer og økonomiske svingninger var de viktigste årsakene til at folketallet steg eller sank gjennom tidene. Men særlig høyt ble det aldri før ut på 1800 tallet.
1859
Norges første avholdsforening blir stiftet i Stavanger.
Den 29 desember 1859 stiftet den 35 år gamle kvekeren Asbjørn Kloster norges første totalavholdsforening . Det skjedde i Stavanger. Foreningen var fundamentet for det som senere ble Det Norske Totalavholdsselskap: En betydningsfull og landsdekkende organisasjon som helt fra starten har hatt som mål å begrense bruken av rusdrikk i Norge.
1860
1860 Storebrannen på Holmen
Natt til tirsdag 13 mars 1860 – mellom kl. 03.30 og 04.00, oppsto det brann i det såkalte Wasbøehuset på Kjerringholmen. Ilden ble oppdaget av piken Sara Marie Tørresen på loftet i den store trebygningen, som var sammenbygget med et sjøhus – og bebodd av flere familier. I etasjen under det brennende loftet lå garveriet til Anders Tollefsen.
1866
Byens første vannverk. Mosvannet tas i bruk.
Gjennom alle hundreårene, hadde private - og etter hvert offentlige brønner sørget for nok tilgang på vann til Stavanger sine innbyggere. I tillegg var Breiavatnet en god vannressurs - ikke minst i forbindelse med vasking av tøy. På midten av 1800 tallet ble mangelen av en sikker og stabil vannforsyning til byen allikevel mer synlig. Ikke minst av med brannvernhensyn - da vannreservene i byens brannbrønner nå åpenlyst var underdimensjonert i forhold til bebyggelse og folketall.
1876
Stavanger er Norges nest største sjøfartsby.
Stavanger har gjennom historien gjennomgått flere perioder med vanskelige tider for byen. Økonomisk nedgang, fulgt av reduserte arbeidsmuligheter og tilbakegang i innbyggertallet har kommet med ujevne mellomrom. Men - og ofte helt uventet og brått, har situasjonen forandret seg til det bedre og innledet oppgangsperioder og optimisme. Samtidig som viktige eldre inntekts-og næringsmuligheter svant hen, dukket andre opp. Og ga byen nye vekstmuligheter.
1881
Telefonen kommer til Stavanger

Den eldste telefonsentralen og elefonistinner i arbeid ved årskiftet 1914-1915.
Kilde til bildel: . Jubileumsskrift: Stavanger-Telefonen 50 år. 1881-1931
En vårdag 1881 stod dette å lese i stavangeravisene:(sitat)” Saafremt et tilstrækkelig Antal Abonnementer tegner sig, agter Undertegnede at anlegge en Central Telegrafstation i Børsbygningens 3 Etage. Abonnements prisen, der foreløpig er sat til 50 Kroner aarlig for hver linje, som lægges til Stationen, vil blive nedsat til 30 Kroner, sasnart Abonnementsantrallet overstiger 100.”
1882
Haandværkssvendenes Forening. Blir grunnlaget for byens første fagforeninger.
Haandværkssvendenes Forening la på mange måter grunnlaget for utviklingen av fagforeninger og sosialistiske arbeiderorganisasjoner i Stavanger. Men den ble startet som et sosialt møtested for yrkesgrupper med felles interesser. Ble så etter hvert tatt i bruk som politisk agitasjons-og kamparena - og endte som en velstående og veledig institusjon med tilbud om aldershjem og begravelseskasse til sine medlemmer.
1883
Stavanger Theater sitt nybygg innvies.
Søndag 15 april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavanger sitt nybygde teater på Kannikplatået. Uken etterpå kunne en stavangeravis fortelle at : ” Forestillingen aabnedes med en vaker Prolog, der fremsagdes tækkeligt av Hr.Olaus Olsen” og videre at, stykket som hadde vært spilt var et 5 akters lystspill skrevet av Mosers:” Vore Koner, der i denne Saison har gjort megen Lykke paa Kristiania Theater”. Avisen ga forøvrig rosende omtale av skuespillerprestasjonene, men var en smule kritisk til en begrenset garderobeplass og trange inn- og utgangsdører til selve teaterlokalet.
1899
Idrettslaget Viking stiftes. Formål er:"friidret og fotball."
Idrettslaget Viking sin første fotball var en rugbyball. Den ble kjøpt av losen Lars Pallesen i Hull i England – ikke lenge etter foreningsstiftelsen den 10 august 1899 – og på oppdrag fra de nyvalgte styremedlemmene. Dette var jo feil, og forteller mye om stavangernes første kunnskap om fotballsporten . Men den elipseformede ballen ble tatt i bruk - inntil misforståelsen ble oppklart og den ble erstattet med en som var rund noe senere.
1900
1905
Norge bryter ut av unionen med Sverige.
1905 er et merkeår i landets historie. Norge brøt ut av unionen med Sverige som hadde vart siden 1814. 7 juni vedtok Stortinget enstemmig denne ærklæringen :
”Da Statsraadets samtlige Medlemmer har nedlagt sine Embeder, da Hans Majestæt Kongen har ærklært sig ude af stand til at skaffe landet en ny Regjering, og da den konstitutionælle Kongemagt saaledes er traadt du af Virksomhed, bemyndiger Storthingets Medlemmer af det i dag siddende Statsraad til indtil videre som den Norske Regjering at udøve den Kongen tillagte Myndighet”.
1918
Spanskesyken.
Epidemien som tok 15000 liv i Norge . Mange hundre døde i Stavanger.

Spanskesyken startet med stor sannsynlighet i en militærleir i byen Funston, Kansas i USA. i mars 1918. Dette er en sykesal i Camp Funston med smittede soldater. Det er antatt at 675000 amerikanere døde av spanskesyken i 1918 og 1919.
Illustrasjon: Historical Archives National Museum of Health & Medicine.
1921
Storstreiken i Stavanger i 1921
”Det maatte bli kollisjon naar politibetjenten stillet sig iveien for ham.”

"Konflikten mellom streikende arbeidere og lossing av nattruteskip ved hjelp av streikebrytere utløste storstreiken i 1921 i Stavanger”
Bilde. Internett. Arbeiderbevegelsens Arkiv/nettside
1925
Stavanger feirer byens 800 års jubileum.

Flere tusen stavangere var om kvelden mandag 8 juni 1925 samlet til den store folkefesten i Bjergsted. En ny stor utstillingspaviljong med scene var oppført til jubileumsutstillingen som var blitt åpnet av kong Haakon tidligere samme dag.
Bilde: Fra Minneboken om Stavanger
Bispeinnvielse. Jubileumsutstilling. Folkefest.
I 1925 feiret Stavanger at byen var blitt 800 år - med oppføring av Domkirkens i 1125 som ankerfeste. Juni var utpekt som måneden med de største og viktigste arrangementene – biskopinnsettelse, utstillinger og en stor folkefest - men allerede lang tid i forveien bragte byens aviser mengder med informasjon og artikler om fortid, nåtid, og det som skulle skje i jubileumsåret. Insendte leserinnlegg kom også på trykk Som et 5 vers dikt i Stavanger Aftenblad: Vi tar ned et av dem : (sitat)
” Nu virak og blomster man om dig slår Du unge, men ganle av dage.
Og det som de ranet, du atter får Med rentes renter tilbake.
Din sjæl blev ei bitter, du motgang har mødt
Og medgang du tok det som mågen.
Du elskes av alle , hver en du har født Fra Møllehaugen til Vågen.”
1940
Tyske styrker inntar Stavanger 9.april.
Tirsdag 9 april 1940. I 12.00 tiden skjer noe på Madlaveien. Hjemmeværerende husmødre hører støvletramp og kommandorop utenfor vinduene. Intetanende bilister på vei mot Madla blir bryskt stanset og kommandert til å snu. Ofte får lastebiler slik ordre. Tungt bevepnede tyske soldater utstyrt med maskinpistoler, geværer, lettere håndvåpen og skafthåndgranater stukket ned i belter og støvler setter seg inn i setene eller på lasteplanet. Sjåførene får en pistol rettet mot seg om de protesterer. Kjør ned til Stavanger sentrum – schnell !
1944
Sørlandsbanen fullføres til Stavanger. Innvies offisielt i 1956.
Stavanger hadde fått sin første jernbaneforbindelse i 1878. Da åpnet den smalsporede ”Jæderbanen” for trafikk sørover til Egersund. Men det skulle gå hele 66 år før togpassasjerene kunne kjøre helt til Oslo på bredsporede jernbaneskinner - og Sørlandsbanen var ferdig ubygget.
1952
Verdens første hermetikkfagskole etableres i Stavanger.
Onsdag 17 september 1952 sto denne overskriften i stavangeravisen 1 ste Mai..
”Kongen har åpnet Hermetikkens hus i hermetikkens by. Fest over innvielsen av landets mest moderne skole. Norsk hermetikkindustri skal holde den standard som har gitt den verdensry – og helst forbedre den.”
1987
Kulturhuset innvies på Sølvberget.
Med rette er det hevdet at tanken om en ”kulturens storstue” i Stavanger Sentrum delvis ble tvunget frem av en kino med plassbehov. Kinoen var Filmteateret på Sølvberget. Bygningen var oppført i 1927 i representativ nyklassistisk stil. Ganske snart ble kinodriften en viktig inntektskilde i byens budsjett, og politikerne bestemte på 1930 tallet å kjøpe inn - å rive deler av den eldre bebyggelsen som da lå inntil Filmteateret. På den nye tomten var planene å oppføre et 9 etasjes bygg, med plass til store deler av den kommunale administrasjon og flere kinosaler.
Årringene etter år 2000
2001
Tou Scene blir internasjonal kunstarena.
Vi starter denne årringen med et kulturtiltak som etter hvert fikk mye omtale og betydning i Stavanger.
I flere år hadde det gamle bryggeriet Aksjeselskapet Tou, ligget nedslitt og forlatt i i et trist industriområde i Lervik. En gruppe billedkunstnere, arkitekter. musikere og filmarbeidere fikk dette året en ide om å ta i bruk bygningene som arena for mangesidige kulturaktiviteter. Det startet med månedlige såkalte ”Site under Construction helger”- der ofte avanserte og nye uttrykksformer både skapte debatt og og hoderysting blant publikum og i media. Enkelte tilløp til bråk og besøk av ordensmakten hørte også med i starten, og kunstnerne fikk oppleve både motgang og protester denne første tiden. Men dette stilnet, og Tou Scene, som etterhvert ble navnet, skulle senere bli en nasjonalt og internasjonalt kjent arena for rik og variert kunstnerisk utfoldelse. Men den utviklingen hører til i senere årringer.
2002
Stramt stavangerbudsjett.
Bystyret måtte både ta stilling til et stramt Stavanger 2002 budsjett og en fremskrevet økonomiplan for perioden 2002-2005, da rådmann Ole Hetland la frem sine forslag i november 2001. Økonomiplanen forutsatte betydelige investeringer til rehabilitering av skolene, og det samme gjalt gjennomføring av tiltak tilknyttet eldreomsorg . Torget og byparken skulle pusses opp, og den Blå Promenade langs kaiene gjøres ferdig.
Rådmannens innstilling ble påplusset med 8 millioner kroner til økende driftsutgifter , og 10,5 millioner til investeringer. 500 000 kroner ble også avsatt til sikring av praksisplasser for funksjonshemmede. Formannskapet -som i forkant av bystyremøtet også hadde behandlet budsjettforslaget, foreslo å avsette midler til botilbud for kvinner, fritids- og støttekontakt ordninger, og øket egenbetaling innenfor eldreomsorgen. Men dette ble strøket av bystyreflertallet, som deretter vedtok årets budsjett med stemmene fra Høyre, KrF, Sp, Venstre og Pensjonistpartiet.
2003
Optimistisk ordfører ved inngangen til nytt år.
Ordfører Leif Johan Sevland var optimistisk i sin nyttårstale på Ledaal ved inngangen til 2003. Året var fullt av gode muligheter både for byen og regionen. Men Sevland etterlyste en større stolthet blant byens innbyggere over de fortrinn og produktet – ofte helt i toppklasse - som kjennetegnet Stavanger, og mente andre større byer i landet her hadde vært bedre. Vi er litt forsiktige når det gjelder slike temaer, sa Sevland. Han så for øvrig med forventning frem mot et nytt konserthus, og ønsket større opmerksomhet mot den fattigste del av byens befolkning. Omdanning av høyskolen på Ullandhaug til et universitet var nå inne i en god prosess la ordføreren også vekt på i sin nyttårstale.
2004
Oljenæringen måtte ikke bli en sovepute.
Kunnskap, kompetanse og kultur er sentrale begreper i sammenheng med Stavanger sin utvikling ved inngangen til et nytt år sa ordfører Leif Johan Sevland i nyttårstalen på Ledaal. Det siste knyttet han sammen med Stavanger sin rolle som kulturby i 2008, og de mange ringvirkninger dette ville skape for byen og distriktet. Han la også vekt på oljens betydning for byen gjennom mange år, og advarte mot at avhengigheten til denne ene næringen ble en sovepute som bremset utviklingen av annen virksomhet i tiden som kom. Vi må innlede denne utviklingen og skape en mer mangfoldig økonomi nå mens oljealderen er på topp sa Sevland.
Flere priser til fortjente stavangere ble også dette året delt ut på Ledaal. Vokalisten og komponistern Randi Tytningsvåg ble utnevnt til årets stavangerkunstner. Denne utmerkelsen gis til kunstnere som ennå ikke har fått et nasjonalt gjennombrudd. Også byens norske og nternasjonale mestere gjennom året 2003 ble hedret. En av dem var golfspilleren Erik Tage Johansen.
2005
Kjedeligt budsjettdebatt i Bystyret.
Bystyrets behandling av stavangerbudsjettet for 2005 var foretatt i desember året før. Ifølge aviseferatene ble det et kjedelig møte, da flertallspartiene allerede på forhånd var blitt enige om de fleste budsjettpostene. Per A.Thorbjørnsen (V) mente det var på tide å vurdere hele budsjettdebatten. Et spenningsnivået på nullpunktet, og bortkastet arbeidstid la han til. Rådmannens budsjettforslag ble således vedtatt med små endringer. Et av disse kom fra SV, som hadde funnet 100 millioner ekstramidler de mente Staten måtte betale.
Et innlegg som bidro til noe engasjement kom fra Jostein Zazzera (FrP), som rettet kritikk av budsjettet, og kritiserte flertallspartiene for kutt av betydelige midler til skoler, sykehjem og andre viktige sosiale foretak. På bekostning av nytt konserthus og kulturbyprosjektet 2008. Dette fikk ordfører Leif Johan Sevland til å replisere at budsjettforslaget fra Zazzera sitt eget parti ville føre byen inn i en pengekrise. På dette møtet gjorde Bystyret også vedtak om å konkurranseutsette byens renovasjonsordning. Noe som kunne få betydning for flere av kommunens egne arbeidstakere. Saken var tilknyttet planlagte forhandlinger med Sandnes kommune om et mulig nytt interkommunalt renovasjonsselskap. Arbeiderpartiet mente denne saken var unødvendig, og kunne vise til undersøkelser som fortalte at Stavanger hadde en både billigere og bedre renovasjonsordning enn andre sammenlignbare norske byer.
2006
Urolig nyttårsaften.
Inngangen til 2006 ble dramatisk for 2 huseiere i Stavanger, etter at nyttårsraketter antente boligene deres. På Hinna slo en rakett inn i carporten til Svein Åge Hatløy, traff der en parkert bil som eksploderte, og antente deretter huset hvor flammene gjorde stor skade og huset ubeboelig. Brannvesenet mottok et rekordhøyt antall nødtelefoner gjennom nyttårsnatten, og legevakten behandlet på samme tid to ganger så mange pasienter som vanlig. Tidenes verste nyttårsfeiring mente politiet, som heller ikke hadde muligheter til å kontrollere om rakettforbudet som var innført i Gamle Stavanger og store deler av trehusbebyggelsen på Eigenes, Våland og Storhaug ble respektert.
Tidenes verste nyttårsfeiring mente mange.
2009
Kjøp av flere kommunale boliger blant prioriteringene i årets budsjett
Vi innleder igjen med noen ord om byens økonomi ved inngangen til dette året. I forslaget til stavangerbudsjettet for 2009 hadde rådmannen foreslått en reduksjon av utgiftene til eldreomsorg og skoler. Politikerne var uenige, og flertallspartiene, Høyre, Venstre, Ap, KrF, Senterpartiet, og Pensjonistpartiet var sammen om et felles forslag om å øke driftsbudsjettet med 15,5 millioner og investeringsbudsjettet med 29 millioner ved hjelp nye låneopptak.
2010
Ordførens nyttårstale på Ledaal.
Vi innleder oversikten over hendelser og nyheter i 2010 med ordfører Leif Johan Sevland sin nyttårstale på Ledaal. Her la han bl.a vekt på sin fremtidsvisjon om et fergefritt veisamband mellom Kristiansand og Bergen. Der bruer og tuneller på E-39 skulle forkorte avstander og reisetid mellom endepunktene med flere timer. Dette ville bety en veirevolusjon på Sør-Vestlandet mente Sevland, som nå ville innlede samarbeid med ordførerne i Kristiansand og Bergen som en start på denne saken. Et annet og lokalt samferdselsprosjekt det også var viktig å få gjort noe med var å komplettere jernbane-dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes med en bybane, som ville kunne dekke transportbehovet for store befolkningsgrupper og næringsliv-boligområder på nord-Jæren på en mer ”finmasket” måte.
2011
Ny publikumsrekord på Rogaland Teater.
Vi starter et innsyn i noe av det som skjedde i Stavanger i 2011 og som opptok innbyggerne og media med en nyhet fra Rogaland Teater. Teatersjef Arne Nøst som fryktet nedgang i publikumstallet dette året kunne i stedet notere ny rekord. Til sammen 150 000 besøkende hadde fylt benkeradene da teatersesongen var slutt. Stort besøkstall hadde forestilingene ”Jungelboken”, Kardemomme by” og ”Sonny”. Ekstraforestillinger ble også nødvendig i forbindelse med oppsetningene av ”Hvem er redd for Virginia Woolf”, ”Treningstimen” og ”Last Call”. ”Jobben vår er å lage teater for mange, og det oppfyller vi når mange kommer”, fortalte en fornøyet teatersjef.
2012
Sterk byvekst, økte investeringer og dyrere tjenester for innbyggerne.
Høsten 2011 hadde stavangerpoltikerne vedtatt en betydelig opjustering av byens budsjett for 2012 . Investeringer og drift av en stor norsk by i sterk utvikling medførte økninger på mange viktige områder. Skoler, barnhager,barn og unge med 35 % , levekår 29 %, bymiljø og utbygging 11 %, for å nevne noen poster. Innbyggerne måtte dette året også betale 20 millioner kroner mer for kommunens tjenester. En utgiftspost som nok mange merket var økningen på 600,- kroner for langtidsopphold på byens sykehjem.