Årringer i byhistorien

Stavanger gjennom 10 000 år. Fra steinalder tll bispesete.

Steinkorset over Erling Skjalgsson I hundrevis av år sto det et gammelt steinkors ved Steglebakken ved Breiavatnet - like ved den gamle landeveien som sørfra førte inn til Stavanger. Ingen visste hvor gammelt det var, men sagnet sa at de nesten usynlige fordypningene på den ene siden var runetegn

Stavanger domkirke - Stavanger blir bispesete

Sigurd Josalfar bygger Domkirken. Romansk stil. Vigsles til Trinitatiskirke.

Olavsklosteret

Olavsklosteret lå ved foten av Olavskleiva, trolig i det som nå er Haakon VII gt. mellom posthuset og Olavsgården. Til klosteret var det også tilknyttet en klosterkirke.

 Stavanger Bispestol får gavebrev på byen av kong Magnus Erlingsson

En av de viktigste hendelsene i Stavanger`s eldste byhistorie, er gavebrevet som kong Magnus Erlingsson ga til stavangerbiskop Eirik i andre halvdel av 1100-tallet. Årsaken til at dokumentet er kjent, er at kong Håkon Håkonsson engang mellom 1226 og 1245 stadfestet det. Han sier at gaven (Stavanger) som av kong Magnus ble gitt til Gud og den hellige St.Svithun skal fornyes, med alle de rettigheter som hører til. Dette var blant annet leidangsskatt og presisering av byen som eget juridisk rettsområde.

Bybrann

Domkirken blir sterkt skadet. Gjenreises og utvides i gotisk stil.
Se også årstall 1125.

St. Peters hospital

Biskop Torgils bygger Hospitalet på Pedersgjerde som "Almisse"- og pleiested for fattige og syke.

Kongsgård

Bispegården, nå Kongsgård, omtales for første gang. Opprinnelig var den kanskje kongsgård for Magnus Lagabøter.

Latinskolen (Katedralskolen)

Latinskolen bygges nordøst for kirken. Bygningen ble revet i 1842.

” Biskopbussen”.  Stavangerbispens redervirksomhet i middelalderen.

“Mot slutten av vikingtiden bygget vikingene sine største og mest impoherende skip, kalt langskip eller busser. Dette var krigsskip, men som i tidligste del av  middelalderen også ble tatt i bruk som romslige og havgående handels/lastefartøtyer. Slik kan også bussen til stavanger`s biskop sett ut, men uten rekken av skjold langs skipssidene.”

6 juni i året 1308 la et fartøy til kaien i byen Ravensworth  i Øst-England. Skipet var en såkalt busse, eid av biskopen i Stavanger, og ombord var mange typer last: Trelast, fisk, fåre- og geiteskinn, oksehuder, skinnvarer og annet gods. Men det er ikke sikkert at biskopen selv eide varene som skulle selges. Mest sannsynlig hadde tyske kjøpmenn leid skipet av ham, og kanskje var også en sjøkyndig skipper hyret inn for turen.

Svartedauden og Stavanger

Svartedauden rammer Stavanger. Befolkningen reduseres fra kanskje cirka 500 - til cirka 150-200 innbyggere.

Kong Erik av Pommern innskjerpet byens privilegier tilknyttet lokalt handelsmonopol.

Biskop Audun Eyvindssøn.

Han er blitt betegnet som: ”den utvilsomt fornemste personlighet som var biskop iStavanger i katolsk tid”. Mektig og og innflytelsesrik, og med store evner, hever han seg over de fleste andre biskoper i byen imiddelalderen.

Reformasjonen

Domkirkens arkiv brennes. St.Svithuns skrin forsvinner. Alt bispegods legges under kronen.

Domkirkens fem klokker sendes til Danmark

Sagnet sier at skipet forliste ved Håstein.

Se årstall 1125.

Mariakirken ( til v) lå nær østsiden av Domkirken og var oppført engang på 1100 eller 1200 tallet. I 1558. reparert og tatt i bruk som rådstue i Stavanger. Senere delvis  ombygget til rådhus, fengsel og brannvakt. Ble revet 1883. Idag er bygningens omtrentlige gamle beliggenhet markert med en lav og ikke opprinnelig grunnnmur nær  Domkirkeplassen.

Byråd, rådmenn og borgermester har ansvar  for bystyringen i Stavanger.

Gjennom middelalderen  var det stavangers katolske biskoper som sammmen med domkapitlet hadde dominerende innflytelse, makt og ansvar for bystyringen. Reformasjonen i 1537 innledet en forandring. Men denne tok tid, og gjennom mange etterfølgende  år  hadde religionen fremdeles stor betydning, og grep i mange sammenhenger inn i innbyggernes dagligliv, og betydelig politisk innvirkning i bysamfunnet. 

Stavanger len opprettes

Utviklingen under 7- års krigen mot Sverige, (  1563 – 1570 )  medførte at det danske riksstyret  forsto at Norge trengte et bedre og mer enhetlig styre. Til da hadde de utnevnte lensherrene i landet hatt utvidet råderett over sine distrikter. Men da disse ofte omfattet store områder, førte dette gjerne til mangel på oversikt og kontroll.

Kirkelig makt og innflytelse gjenreises

Dansken Jørgen Erichssøn blir biskop (superintendent). Han har embetet i 33 år. Gjenreiser kirkelig makt og innflytelse.

Mariakirken ved Domkirken blir rådhus. Bygningen rives i 1883. Brukt som brannstasjon de siste 18 år.

De første byvedtektene stadfestes

Kirkelige plikter og økonomiske krav innskjerpes.

Lite er kjent om den interne bystyringen i Stavanger i middelalderen. I store trekk er det allikevel sannsynlig at innholdet i kong Magnus Erlingssons stavangerprivilegie fra 1164- som ble stadfestet av kong Håkon Håkonsson engang mellom 1226 og 1248, ser ut til å ha vært respektert frem til reformasjonen i 1537.

Byen får borgervæpning

Borgerne får pålegg om å bygge defensjonskipet "Stavanger Galei".

Første heksebrenning i Sandvigå. Barbro Bjelland dømmes for trolldom og kontakt med djevelen.

Voldsom brann legger halve byen i aske

Stavanger får postsamband

Det første Valbergstårn bygges av tre. Vakttårn og oppholdsrom for vektere.

Se også 1852

Siste heksebrenning

"Trog"-Astri og Bergitte Tolleivsdatter ble "ved brand henrettet":

Se årstall 1622.

Christian V flyttet bispesetet til Kristiansand

Stavanger har gjennomlevd mange vanskelige perioder i sin lange historie. 1680-årene var noen av de tyngste. Da var byen så langt nede at innbyggerne fryktet for dens fremtidige eksistens.

Ny bybrann

Cirka 150 av byens cirka 350 hus går opp i flammer.

Byen mister kjøpstadsrettighetene og reduseres til ladestad

Se også årstall 1682.

Kjøpstadsrettighetene gis tilbake. Byens rettsapparat gjenoppbygges.

I 4 år var Stavanger uten sine gamle kjøpstadsprivilegier. Enevoldskongen Christian 5 hadde bestemt at den nye byen Kristiansand skulle overta disse rettighetene. Også bispestolen, katedralskolen og rettsapparatet var fratatt Stavanger. Etter bybrannen i 1684 var det i tillegg innført byggeforbud.

Byens første industribedrift. Et salpeterverk.

”For øvrig er det oss kjært at Aagaard starter på nytt med salpetertilvirkning, og vi ønsker bedre lykke enn tidligere”. Slik lød det danske riksstyrets siste hilsen til byskriverUlrik Frederik Aagaardi 1721. Men da var det hele over.

Kjøpstadsrettighetene tilbakeføres

Hovedkrav om borgernes rett til all handel innvilges.

Dansk kristendomsskole blir den første barneskolen i Stavanger

1737 bestemte myndighetene at latinskoleundervisningen i Norge skulle omdannes til en ny undervisningsinstitusjon som ble kalt dansk kristendomsskole. Den danske kristendomsskolen - som i Stavanger kom i gang i 1739, fikk snart et omdømme som fattigskole.

Kongsgård får ny bygning

Den oppføres på bispegårdens gamle grunnmur. Gamle vegger:"så aldeles forråtnet".

Se årstall 1297.

Den første pålitelige bytelling. Stavanger har 2154 innbyggere.

 Byens cirkumferens og byprivilegier oppheves.

I 1425  utferdet kong Erik  et dokument som ble utganspunkt og grunnlaget for stavangerborgernes handelsvirksomhet gjennom mange hundre år. Der det bl.a sto   ”…at alle som vil drivehandel må gjøre det i Stavanger..”.

Ny bytelling

Stavanger har 2466 innbyggere.

Herregårdsboligen Ledaal står ferdig

Byggherre er Gabriel Schanche Kielland. ”Han var som en konge i byen”. Slik er Ledaals byggherre beskrevet. Gabriel Schanche Kielland.(1760 -1821) Han var leder av handelshuset Jacob Kielland & Søn fra 1788.

Herregårdsboligen Ledaal er ferdig og tas i bruk

Byggherre er Gabriel Schanche Kielland. ”Han var som en konge i byen”. Slik er Ledaal`s byggherre beskrevet. Gabriel Schanche Kielland.(1760 -1821) Leder av handelshuset Jacob Kielland & Søn fra 1788.

Silda er tilbake, og gir grunnlag for byens viktigste næring.

Peder Valentin Rosenkilde utsending til Eidsvoll

1814 er et viktig år i Norges historie. Napoleonskrigene var over og de seirende makter bestemte som et punkt i Kielerfredens diktat at Norge skulle avstås til Sverige. Da innledet nordmennene i sammen med den danske prins Christian Frederik den motaksjonen for å sikre landet en grunnlov og mest mulig selvstendighet - som sluttet med riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai samme år.

Landets første kvekermenighet stiftes i Stavanger

Krigsårene 1807-1814 sies å værehovedårsaken til at kvekerkristendommen kom til Norge og Stavanger. Mange norske sjøfolk ble tatt til fange av engelske krigsskip og ført til mangeårig fangenskap i fengsel på den andre siden av Nordsjøen. Her kom de i kontakt med engelske kvekere, og da freden komi hadde 19 av dem tatt den nye troslæren.

Kongsgård blir skole
Tas i bruk to år senere med to lærere og 26 elever.

Se årstall 1297.

De første emigrantene fra Norge til Amerika forlater Stavanger

Emigrasjonen fra Norge til Amerika startet i Stavanger i 1825. Da innledet en liten gruppe kvekere en lang sjøreise over Nordsjøen og Atlanterhavet mot et nytt liv på et stort og ukjent kontinent.

Stavanger får sin første avis: ”Stavanger Adresseavis”

Lauritz Christian Kielland er redaktør.

Stavanger har en lang, mangfoldig og tradisjonsrik avishistorie. Den startet i 1833.

Stavanger får sin første bank.

Josephines Stiftelse

Landets eldste eksisterende barnehjem.

Det var ikke ofte Stavanger ble besøkt av  kongehuset i unionstiden med Sverige, men i august i 1835 kom en slik anledning. Kronprinsesse Josephine (senere dronning og gift med Oscar 1) kom i ens ærend for å overrekke en av byens nystiftede og sosiale stiftelser et årlig tilskudd på 25 spesiedaler i 6 år som støtte til virksomheten. Kronprinsessen var opptatt av  sosialt arbeid,og hadde blitt oppmerksom på : (sitat) byens ”Opdragelses-Anstalt for fattige Pigerbørn”,opprettet halvannet år tidligere.Som takk for gaven ble hun gjort til  stiftelsens beskytter og navngiver. 

Det Norske Misjonsselskap stiftes i Stavanger

Det var ingen tilfeldighet at Norge sin første misjonsforening - og senere også en landsdekkende kristelig organisasjon med nasjonal og internasjonalt forkynnelse og misjonsarbeid som formål, ble startet i Stavanger.

Den Kombinerede Indretning bygges på Hospitales gamle tomt

Allerede i middelalderen fikk Stavanger sin første sosiale institusjon. Dette var ”Hospitalet” som i første rekke skulle ta seg fattige og syke hjelpetrengende mennesker i byen. Senere gjennom århundrene ble flere nye funksjoner tilknyttet helse- og fattigomsorg knyttet til denne bygningen.

Den første byutvidelsen. Omfatter områder sør og øst for Breiavatnet.

Gjennom hundreårene fra 1100-1200 tallet og senere, hadde innbyggertallet og bebyggelsen i Stavanger utviklet seg uten særlig påvirkning av lover og reguleringer. Enkelte ganger hadde riktignok myndighetene forsøkt å begrense byens utvikling, men uten særlig hell. Sykdommer og økonomiske svingninger var de viktigste årsakene til at folketallet steg eller sank gjennom tidene. Men særlig høyt ble det aldri før ut på 1800 tallet.

Forfatteren Alexander Lange Kielland blir født. Vokser opp i Kiellandhuset ved Breiavatnet.

..”Nu ved jeg, at min Fars gamle Have var det deiligste paa Jorden; thi ser du: den var selve Ungdommen.”

Nytt vaktårn av stein på Valbjerget. Tegnet av sin tid sin mest kjente arkitekt: Christian Grosch.

Byen får sitt første dampskip. "Ryfylke" settes inn i rutetrafikk i Ryfylke.

Telegraf-forbindelse

Eldre telegrafapparat. Denne modellen kan også ha vær brukt i Stavanger.

4 september 1857 åpnet Stavanger Telegrafstasjon. Korte meldinger kunne nå sendes direkte til andre utenbys stasjoner uten forsinkelser gjennom linjenettet

Norges første avholdsforening blir stiftet i Stavanger.

Den 29 desember 1859 stiftet den 35 år gamle kvekeren Asbjørn Kloster norges første totalavholdsforening . Det skjedde i Stavanger. Foreningen var fundamentet for det som senere ble Det Norske Totalavholdsselskap: En betydningsfull og landsdekkende organisasjon som helt fra starten har hatt som mål å begrense bruken av rusdrikk i Norge.

1860 Storebrannen på Holmen

Natt til tirsdag 13 mars 1860 – mellom kl. 03.30 og 04.00, oppsto det brann i det såkalte Wasbøehuset på Kjerringholmen. Ilden ble oppdaget av piken Sara Marie Tørresen på loftet i den store trebygningen, som var sammenbygget med et sjøhus – og bebodd av flere familier. I etasjen under det brennende loftet lå garveriet til Anders Tollefsen.

Stavanger Turnforening stiftes.

De første turnforeningene i Norge ble stiftet i andre halvdel av 1850 årene. Kristiania Turnforening startet i 1855, og 4 andre byer fulgte etter i tett rekkefølge.

Stavanger Kunstforening stiftes.

De første kunstforeningene i Norge ble etablert i landets største byer. Kristiania Kunstforening i 1836, Bergen Kunstforening i 1838 og Trondheim Kunstforening i 1845.

Byens første vannverk. Mosvannet tas i bruk.

Gjennom alle hundreårene, hadde private - og etter hvert offentlige brønner sørget for nok tilgang på vann til Stavanger sine innbyggere. I tillegg var Breiavatnet en god vannressurs - ikke minst i forbindelse med vasking av tøy. På midten av 1800 tallet ble mangelen av en sikker og stabil vannforsyning til byen allikevel mer synlig. Ikke minst av med brannvernhensyn - da vannreservene i byens brannbrønner nå åpenlyst var underdimensjonert i forhold til bebyggelse og folketall.

Stavangers første hermetikkfabrikk, Stavanger Preserving Co. etableres.

”For vor bys forretningsverden stod 80 (1880) -aarenes krise til at begynde med som et slag, man ikke kunde forvinde og nogen større anstrengelse for gjenopbygning paa de gamle ruiner blev ikke engang forsøkt”.

Stavanger er Norges nest største sjøfartsby.

Stavanger har gjennom historien gjennomgått flere perioder med vanskelige tider for byen. Økonomisk nedgang, fulgt av reduserte arbeidsmuligheter og tilbakegang i innbyggertallet har kommet med ujevne mellomrom. Men - og ofte helt uventet og brått, har situasjonen forandret seg til det bedre og innledet oppgangsperioder og optimisme. Samtidig som viktige eldre inntekts-og næringsmuligheter svant hen, dukket andre opp. Og ga byen nye vekstmuligheter.

"Jæderbanen" til Egersund åpnes. Stasjonsbygningen bygges på Kannikåkeren ved Breiavatnet.

Stavanger borgervæpning avvikles.

Det  begynte som et viktig  og statlig forsvarstiltak dersom det ble krigshandlinger i Stavanger. Og sluttet over 200 år senere på torget med taler av amtmannen,  mange tilskuere og en dundrende fest.

Telefonen kommer til Stavanger

Den eldste telefonsentralen og elefonistinner i arbeid ved årskiftet 1914-1915.

Kilde til bildel:  . Jubileumsskrift: Stavanger-Telefonen 50 år. 1881-1931

En vårdag 1881 stod dette å lese i stavangeravisene:(sitat)” Saafremt et tilstrækkelig Antal Abonnementer tegner sig, agter Undertegnede at anlegge en Central Telegrafstation i Børsbygningens 3 Etage. Abonnements prisen, der foreløpig er sat til 50 Kroner aarlig for hver linje, som lægges til Stationen, vil blive nedsat til 30 Kroner, sasnart Abonnementsantrallet overstiger 100.”

Haandværkssvendenes Forening. Blir grunnlaget for byens første fagforeninger.

Haandværkssvendenes Forening la på mange måter grunnlaget for utviklingen av fagforeninger og sosialistiske arbeiderorganisasjoner i Stavanger. Men den ble startet som et sosialt møtested for yrkesgrupper med felles interesser. Ble så etter hvert tatt i bruk som politisk agitasjons-og kamparena - og endte som en velstående og veledig institusjon med tilbud om aldershjem og begravelseskasse til sine medlemmer.

Stavanger Theater sitt nybygg innvies.

Søndag 15 april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavanger sitt nybygde teater på Kannikplatået. Uken etterpå kunne en stavangeravis fortelle at : ” Forestillingen aabnedes med en vaker Prolog, der fremsagdes tækkeligt av Hr.Olaus Olsen” og videre at, stykket som hadde vært spilt var et 5 akters lystspill skrevet av Mosers:” Vore Koner, der i denne Saison har gjort megen Lykke paa Kristiania Theater”. Avisen ga forøvrig rosende omtale av skuespillerprestasjonene, men var en smule kritisk til en begrenset garderobeplass og trange inn- og utgangsdører til selve teaterlokalet.

Stavanger kommunebibliotek åpnes.

Stavanger Turistforening blir stiftet.

Stavanger Museum er ferdig bygget.

Rosenberg Mek.Verksted. Blant Skandinavias største skipsbyggingsverksteder.

Stavanger Sykehus står ferdig på Skjævelandsstykket i Kannik.
Byggesum er kr. 228 000.-

Idrettslaget Viking stiftes. Formål er:"friidret og fotball."

Idrettslaget Viking sin første fotball var en rugbyball. Den ble kjøpt av losen Lars Pallesen i Hull i England – ikke lenge etter foreningsstiftelsen den 10 august 1899 – og på oppdrag fra de nyvalgte styremedlemmene. Dette var jo feil, og forteller mye om stavangernes første kunnskap om fotballsporten . Men den elipseformede ballen ble tatt i bruk - inntil misforståelsen ble oppklart og den ble erstattet med en som var rund noe senere.

Stavanger har 29877 innbyggere.

Norge bryter ut av unionen med Sverige.

 1905 er et merkeår i  landets historie. Norge brøt ut av unionen med Sverige som hadde vart siden 1814. 7 juni vedtok Stortinget enstemmig denne ærklæringen :                                        

”Da Statsraadets samtlige Medlemmer har nedlagt sine Embeder, da Hans Majestæt Kongen har ærklært sig ude af stand til at skaffe landet en ny Regjering, og da den konstitutionælle Kongemagt saaledes er traadt du af Virksomhed, bemyndiger Storthingets Medlemmer af det i dag siddende Statsraad til indtil videre som den Norske Regjering at udøve den Kongen tillagte Myndighet”.

Storstreiken i Stavanger i 1921

”Det maatte bli kollisjon  naar politibetjenten stillet sig iveien for ham.”

"Konflikten mellom streikende arbeidere og lossing av nattruteskip ved hjelp av streikebrytere utløste storstreiken i 1921 i Stavanger”

Bilde. Internett. Arbeiderbevegelsens Arkiv/nettside

Stavanger feirer byens 800 års jubileum.

Flere tusen stavangere var om kvelden mandag 8 juni 1925 samlet til den store folkefesten i Bjergsted.  En ny stor utstillingspaviljong med scene var oppført til jubileumsutstillingen som var blitt åpnet av kong Haakon tidligere samme dag.

Bilde: Fra Minneboken om Stavanger

Bispeinnvielse. Jubileumsutstilling. Folkefest.

I 1925 feiret Stavanger at byen var blitt 800 år - med oppføring  av Domkirkens  i 1125 som ankerfeste. Juni var utpekt som  måneden med de største og viktigste arrangementene – biskopinnsettelse, utstillinger og en stor folkefest - men allerede lang tid i forveien bragte byens aviser mengder med informasjon og artikler om fortid, nåtid, og det som skulle skje i jubileumsåret. Insendte leserinnlegg kom også på trykk  Som et 5 vers dikt i Stavanger Aftenblad: Vi tar ned et av dem : (sitat)                                                                                                           

”  Nu virak og blomster man om dig slår Du unge, men ganle av dage.
Og det som de ranet, du atter får Med rentes renter tilbake.
 Din sjæl blev ei bitter, du motgang har mødt
Og medgang du tok det som mågen.
 Du elskes av alle , hver en du har født Fra Møllehaugen til Vågen.”

Kong Haakon 7 innvier Stavanger Flyveplass på Sola.

Bystyret vedtar  Stavanger sitt offisielle byvåpen  : ..”en på blå bunn liggende, avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder”.

Tyske styrker inntar Stavanger 9.april.

Tirsdag 9 april 1940. I 12.00 tiden skjer noe på Madlaveien. Hjemmeværerende husmødre hører støvletramp og kommandorop utenfor vinduene. Intetanende bilister på vei mot Madla blir bryskt stanset og kommandert til å snu. Ofte får lastebiler slik ordre. Tungt bevepnede tyske soldater utstyrt med maskinpistoler, geværer, lettere håndvåpen og skafthåndgranater stukket ned i belter og støvler setter seg inn i setene eller på lasteplanet. Sjåførene får en pistol rettet mot seg om de protesterer. Kjør ned til Stavanger sentrum – schnell !

Sørlandsbanen fullføres til Stavanger. Innvies offisielt i 1956.

Stavanger hadde fått sin første jernbaneforbindelse i 1878. Da åpnet den smalsporede ”Jæderbanen” for trafikk sørover til Egersund. Men det skulle gå hele 66 år før togpassasjerene kunne kjøre helt til Oslo på bredsporede jernbaneskinner - og Sørlandsbanen var ferdig ubygget.

Verdens første hermetikkfagskole etableres i Stavanger.

Onsdag 17 september 1952 sto denne overskriften i stavangeravisen 1 ste Mai..

”Kongen har åpnet Hermetikkens hus i hermetikkens by. Fest over innvielsen av landets mest moderne skole. Norsk hermetikkindustri skal holde den standard som har gitt den verdensry – og helst forbedre den.”

Viking blir norgesmester i fotball for første gang.

Stavanger, halve Hetland og Madla blir slått sammen til en "storkommune".

Oljeleting innledes på norsk sokkel i Nordsjøen. Stavanger blir basebyen.

Distriktshøgskolen etableres. Postgymnasiale utdanninger samordnes.

Stavanger blir landets senter for oljevirksomheten. Oljedirektoratet etableres.

Kulturhuset innvies på Sølvberget.

Med rette er det hevdet at tanken om en ”kulturens storstue” i Stavanger Sentrum delvis ble tvunget frem av en kino med plassbehov. Kinoen var Filmteateret på Sølvberget. Bygningen var oppført i 1927 i representativ nyklassistisk stil. Ganske snart ble kinodriften en viktig inntektskilde i byens budsjett, og politikerne bestemte på 1930 tallet å kjøpe inn - å rive deler av den eldre bebyggelsen som da lå inntil Filmteateret. På den nye tomten var planene å oppføre et 9 etasjes bygg, med plass til store deler av den kommunale administrasjon og flere kinosaler.

Byhistorisk Forening Stavanger stiftes.

Oljemuseet åpner.

Stavanger var i 1972 blitt Norge`s oljesentrum. Den Norske Stats Oljeselskap (Statoil) og Statens Oljedirektorat fikk dette året sine hovedkontor i byen.

Stavanger har ca. 110 000 innbyggere.

Se på denne lenken om du vil se andre statistiske opplysninger om byen.

Tou  Scene blir internasjonal  kunstarena.

Vi starter denne årringen med et kulturtiltak som etter hvert fikk mye omtale og betydning i Stavanger.

I flere år hadde det gamle bryggeriet Aksjeselskapet Tou, ligget nedslitt og forlatt i i et trist industriområde i  Lervik. En gruppe  billedkunstnere, arkitekter. musikere og filmarbeidere fikk dette året en ide om å ta i bruk bygningene som arena for mangesidige kulturaktiviteter. Det startet med månedlige såkalte ”Site under Construction helger”- der ofte avanserte og nye uttrykksformer både skapte debatt og og hoderysting blant publikum og i media. Enkelte tilløp til bråk og besøk av ordensmakten hørte også med i starten, og kunstnerne fikk oppleve både motgang og protester denne første tiden. Men dette stilnet, og  Tou Scene, som etterhvert ble navnet, skulle senere bli en nasjonalt og internasjonalt kjent arena for rik og variert kunstnerisk utfoldelse. Men den utviklingen hører til i senere årringer.

Stramt stavangerbudsjett.

Bystyret måtte både ta stilling til et stramt Stavanger 2002 budsjett og en fremskrevet økonomiplan for perioden 2002-2005, da rådmann Ole Hetland la frem sine forslag i november 2001. Økonomiplanen forutsatte betydelige investeringer til  rehabilitering av skolene, og det samme gjalt gjennomføring av tiltak tilknyttet eldreomsorg . Torget og byparken skulle pusses opp, og den Blå Promenade langs kaiene gjøres ferdig.
Rådmannens innstilling ble påplusset med 8 millioner kroner til økende driftsutgifter , og 10,5 millioner til investeringer. 500 000 kroner ble også avsatt til sikring av praksisplasser for funksjonshemmede. Formannskapet -som i forkant av bystyremøtet også hadde behandlet budsjettforslaget, foreslo å avsette midler til botilbud for kvinner, fritids- og støttekontakt ordninger, og øket egenbetaling innenfor eldreomsorgen. Men dette ble strøket av bystyreflertallet, som deretter vedtok årets budsjett med stemmene fra Høyre, KrF, Sp, Venstre og Pensjonistpartiet.

Optimistisk ordfører ved inngangen til nytt år.

Ordfører Leif Johan Sevland var optimistisk i sin nyttårstale på Ledaal ved inngangen til 2003. Året var fullt av gode muligheter både for byen og regionen. Men Sevland etterlyste en større stolthet blant byens innbyggere over de fortrinn og produktet – ofte helt i toppklasse -  som kjennetegnet Stavanger, og mente andre større byer i landet her hadde vært bedre. Vi er litt forsiktige når det gjelder slike temaer, sa Sevland. Han så for øvrig med forventning frem mot et nytt konserthus, og ønsket større opmerksomhet mot den fattigste del av byens befolkning.  Omdanning av høyskolen på Ullandhaug til et universitet var nå  inne i en god prosess la ordføreren også vekt på i sin nyttårstale.

Oljenæringen måtte ikke bli en sovepute.

 Kunnskap, kompetanse og kultur er sentrale begreper i sammenheng med Stavanger sin utvikling ved inngangen til et nytt år sa ordfører Leif Johan Sevland i nyttårstalen på Ledaal. Det siste knyttet han sammen med Stavanger sin rolle som kulturby i 2008, og de mange ringvirkninger dette ville skape for byen og distriktet.   Han la også vekt på oljens betydning for byen gjennom mange år, og advarte mot at avhengigheten til denne ene næringen ble en sovepute som bremset utviklingen av annen virksomhet i tiden som kom. Vi  må innlede denne utviklingen og skape en mer mangfoldig økonomi nå mens  oljealderen er på topp sa Sevland.

Flere priser til fortjente stavangere ble også dette året delt ut på Ledaal. Vokalisten og komponistern Randi Tytningsvåg ble utnevnt til årets stavangerkunstner. Denne utmerkelsen gis til kunstnere som ennå ikke har fått et nasjonalt gjennombrudd. Også byens norske og nternasjonale mestere gjennom året 2003 ble hedret. En av dem var golfspilleren Erik Tage Johansen.

Kjedeligt budsjettdebatt i Bystyret.

Bystyrets behandling av stavangerbudsjettet for 2005 var foretatt i desember året før. Ifølge aviseferatene ble det et kjedelig møte, da flertallspartiene allerede på forhånd var blitt enige om de fleste budsjettpostene. Per A.Thorbjørnsen (V) mente det var på tide å vurdere hele budsjettdebatten. Et spenningsnivået på nullpunktet, og bortkastet arbeidstid la han til. Rådmannens budsjettforslag ble således vedtatt med små endringer. Et av disse kom fra SV, som hadde funnet 100 millioner ekstramidler de mente Staten måtte betale.

Et innlegg som bidro til noe engasjement kom fra Jostein Zazzera (FrP), som rettet kritikk av budsjettet, og kritiserte flertallspartiene for kutt av betydelige midler til skoler, sykehjem og andre viktige sosiale foretak. På bekostning av nytt konserthus og kulturbyprosjektet 2008. Dette fikk ordfører Leif Johan Sevland til å replisere at budsjettforslaget fra Zazzera sitt eget parti ville føre byen inn i en pengekrise.                                                                                        På dette møtet gjorde Bystyret også vedtak om å konkurranseutsette byens renovasjonsordning. Noe som kunne få betydning for flere av kommunens egne arbeidstakere. Saken var tilknyttet planlagte forhandlinger med Sandnes kommune om et mulig nytt interkommunalt renovasjonsselskap. Arbeiderpartiet mente denne saken var unødvendig, og kunne vise til undersøkelser som fortalte at Stavanger hadde en både billigere og bedre renovasjonsordning enn andre sammenlignbare norske byer.

Urolig nyttårsaften.

Inngangen til 2006 ble dramatisk for 2 huseiere i Stavanger, etter at nyttårsraketter  antente boligene deres. På Hinna  slo en rakett inn i carporten til Svein Åge Hatløy,  traff der en parkert bil som eksploderte, og antente deretter huset hvor flammene gjorde stor skade og huset ubeboelig. Brannvesenet mottok et rekordhøyt antall nødtelefoner gjennom nyttårsnatten, og legevakten behandlet på samme tid to ganger så mange pasienter som vanlig.  Tidenes verste nyttårsfeiring mente politiet, som heller ikke hadde  muligheter til å kontrollere om rakettforbudet som var innført i Gamle Stavanger og store deler av trehusbebyggelsen på Eigenes, Våland og Storhaug ble respektert.
Tidenes verste nyttårsfeiring mente mange.

Offensivt og fremtidsrettet 2007 budsjett.

Ressursbruken i byens grunnskoler var under landsgjennomsnittet.

Kjøp av flere kommunale boliger blant prioriteringene i årets budsjett

Vi innleder igjen med noen ord om byens økonomi ved inngangen til dette året. I forslaget til stavangerbudsjettet for 2009 hadde rådmannen foreslått en reduksjon av utgiftene til eldreomsorg og skoler. Politikerne var uenige, og flertallspartiene, Høyre, Venstre, Ap, KrF, Senterpartiet, og Pensjonistpartiet var sammen om et felles forslag om å øke driftsbudsjettet med 15,5 millioner og investeringsbudsjettet med 29 millioner ved hjelp nye låneopptak.

Ordførens  nyttårstale på Ledaal.

Vi innleder oversikten over hendelser og nyheter i 2010 med ordfører Leif Johan Sevland sin nyttårstale på Ledaal. Her la han bl.a vekt på sin fremtidsvisjon om et fergefritt veisamband mellom Kristiansand og Bergen. Der bruer og tuneller på  E-39 skulle forkorte avstander og reisetid mellom endepunktene med flere timer. Dette ville bety en veirevolusjon på Sør-Vestlandet mente Sevland, som nå ville innlede samarbeid  med ordførerne i Kristiansand  og Bergen som en start på denne saken. Et annet og lokalt samferdselsprosjekt det også var viktig å få gjort noe med var  å komplettere jernbane-dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes med en bybane, som ville kunne dekke transportbehovet for store befolkningsgrupper og næringsliv-boligområder på nord-Jæren på en mer ”finmasket” måte.

Ny publikumsrekord på Rogaland Teater.

 Vi starter et innsyn  i noe av det som skjedde i Stavanger i 2011 og som opptok innbyggerne og media med en nyhet fra Rogaland Teater. Teatersjef Arne Nøst som fryktet nedgang i publikumstallet  dette året kunne i stedet notere ny rekord. Til sammen 150 000 besøkende hadde fylt benkeradene da teatersesongen var slutt. Stort besøkstall hadde  forestilingene ”Jungelboken”, Kardemomme by” og ”Sonny”. Ekstraforestillinger ble også nødvendig i forbindelse med  oppsetningene av ”Hvem er redd for Virginia Woolf”, ”Treningstimen” og ”Last Call”.  ”Jobben vår er å lage teater for mange, og det oppfyller vi når mange kommer”, fortalte en fornøyet teatersjef.

Sterk byvekst,  økte investeringer og dyrere tjenester for innbyggerne.

 Høsten 2011 hadde stavangerpoltikerne vedtatt en betydelig opjustering av byens budsjett for 2012 . Investeringer og drift av en stor norsk by i sterk utvikling medførte økninger på mange viktige områder. Skoler, barnhager,barn og unge med 35 % , levekår 29 %, bymiljø og utbygging 11 %, for å nevne noen poster. Innbyggerne måtte dette året også betale 20 millioner kroner mer for kommunens tjenester. En utgiftspost som nok mange merket var økningen på 600,- kroner for langtidsopphold på byens sykehjem.