Eldre årsmøter![]()
Tilbake til programoversikt
1745
– Bendix Christian de Fine.
Stavanger Amptes Udførlige Beskrivelse
Amtmann 1726-1746 Bendix Christian de Fine ga i 1745 en grundig beskrivelse av Stavanger Amt. Dette er en hovedkilde til kunnskap om Rogaland på 1700-tallet.
Bendix Christian de Fine ble født i Lom i 1696. Lite er kjent om hans tidligste liv og virksomhet, men han ble utdannet ved universitetet i København. Han ble i 1725 utnevnt til amtmann i Stavanger amt. I 1728 fikk han tittelen justisråd.
I 1743 mottok de Fine og andre embedsmenn i Norge en henvendelse fra det Danske Kanselli vedlagt en rekke spørsmål knyttet til forhold og tilstander i Norge. Med grunnlag i de returnerte beretningene var hensikten å få trykket et stort topografisk bokverk om Danmark Norge.
Lite er kjent om de tilbakesendte rapportene om norske forhold og om svarene på spørsmålene fra mottakerne – med ett stort unntak. Amtmann de Fine i Stavanger. Fra ham kom et mangfold grundige og viktige opplysninger om forhold i amtet. Mange var basert på egne erfaringer og på kunnskap han fikk ved reiser i distriktene. I tillegg sendte han også prøver og gjenstander, f.eks. tekstilprøver som dokumenterte opplysningene.
I Kanselliet i København vakte de Fines rapport stor oppmerksomhet. Den var så interessant at amtmannen mottok en ny henvendelse fra hovedstaden. Kanselliet ønsket flere skildringer og mer detaljkunnskap om ulike forhold i amtet.
De Fine mottok med entusiasme og sikkert glede denne oppfordringen. Han gikk på ny med iver i gang med arbeidet og innhentet nye skildringer og dokumentasjon om «liv og lagnad» i amtet. Med seg denne gang hadde han også en stavangerborger, Johan Frimann, som hjelp til innsamling og nedtegnelser.
I juni 1745 ble den nye og endelige amtsskildringen sendt til Kjøbenhavn og Kanselliet. Den var inndelt i 37 avsnitt, og nesten 4 ganger mer innholdsrik enn beretningen 2 år tidligere. Beretningen er i nåtid blitt betegnet: (sitat) «..som ei av dei fyldigaste topografiske skildringane av eit distrikt som me kjenner frå første del av 1700 talet.»
Noen eksempler på emner i beretningen er: Kornmangel- Kjente mineraler og metaller-vårsildfisket-veienes beskaffenhet i området-merkedager-sykdommer-klær og tøystoffer- Stavanger by og strandsteder o.a
Hva så med opplysninger om Stavanger i «Stavanger Amptes Udførlige Beskrivelse»?
På denne tiden hadde byen ennå ikke fått en markert «by identitet» klart utskilt fra andre deler av fylket. Opplysningene i beretningen blir ofte knyttet sammen med informasjon fra landdistriktene og må «trekkes ut herfra». Men her er noen eksempler.
Vi får vite at Stavanger var eneste sted i amtet med toll- og tollmyndighet hvor det ble eksportert produkter, og innført nødvendige vareslag fra omkringliggende distrikter. Nærmeste kjøpstad i nord var Bergen med 15 mil, og Kristiansand i sør med 24 mil. Stavanger sitt handelsdistrikt ble betegnet som beskjedent og av mindre betydning. Utførsel av varer som ble utseilt fra byens kaier på byens 23 store og små skip, var bl.a trelast, fødevarer, bukkeskinn, røkt laks, hummer, makrell, sild og saltet torsk
Utenlandske skip fraktet også vareslag som trelast og skinn til Østersjøen og Holland.
Byen hadde 425 store og små våningshus. Handelsvirksomheten var økende.
«Fornøyelig» - i alle fall lest i dag, er de Fines inndeling av de av byens innbyggere som levde av handelsvirksomhet. Han delte dem i flere grupper. Øverst på rangstigen blir bare 2 nevnt som kjøpmenn med betydelig engasjement. Deretter følger flere mellomgrupper, og nederst en gruppe borgere, skippere og andre som drev bondehandel. Om disse skriver han: «Alle disse er bondefolk født på landet, men de oppfører seg og lever som om de var formuende kjøpmenn. Især er deres kvinner meget fornøyet med å bære kostbare klær, og dypt nedhengende røde fløyelskåper med reve- og hermelins-skinn. Det samme gjaldt: «innkommende bondepiker fra landet, som etter et års tjeneste fremviser seg i fremmed silke og ullklær som om de var ordinære borgerkvinner.»
Flere sider i de Fines innberetning - senere er utgitt som bok -, omhandler hekseforfølgelsene på 1600 tallet i Stavanger.
Mellom 1608 og 1664 ble 2 menn og 10 kvinner dømt for hekseri og trolldom i byen. Noen ble brent levende på bålet, andre halshugget. Byens innbyggere var pålagt å være tilstede ved hendelsene. For flere av de dømte ofrene blir rettsaker og dommer gjengitt i detaljer hentet fra rettsprotokollene. Flere opplysninger kjennes bare fra de Fines beretning fordi flere av de protokollene han brukte senere er gått tapt. Her kan en lese/følge flere prosesser- fra innledning og vitneforklaringer - til endelig dom, saker som ofte startet med beskyldninger og påstander om trolldomskunster og hekseri rettet mot en andre – ofte naboer.
Jon Smed var ett av ofrene som mistet livet på bålet i Sandviken i Bjergsted i 1632.
Dommen var denne. «.. at Joen ved slig forsseelse har forbrudt land og løsøre, og bør at straffes paa sit liv ved baal og brand.» «Efter denne Dom befindes Joen Smed at være hennrettet», skriver de Fine.
Han forteller også om Stavanger- navnet. «Denne Bye Stavanger skal have i gamle tider een liden Steen, liggende ved Søen ved Østervaag i Byen, som da kaldtes Stav.»
Navnet «Stav» ble ifølge gammel tradisjon knyttet til bl.a til stedegne forhold som sjøbukt, fortøyningsmuligheter for småbåter, og omkringliggende terreng.
Vi får også kunnskap om Stavangers rådstue, klostre og kirker. Og om «Valbiergs Taarnet, hvilket er meget nyttig formedelst Vægterne der kand oversee den ganske Bye, udi samme Taarn hænger een klokke kaldet Storm Klokken, som for 1oo rdr, er bekostet af Byen i 1658.»
For alle som vil vite mer om Rogaland og Stavanger for nærmere 300 år siden er Bendix Christian de Fine sin beretning om forholdene i sitt amt interessant, spennende og lærerik lesning. En trenger heller ikke kjøpe boka. Den ligger på Nasjonalbiblioteket sin nettside i gruppen bøker. Der er det bare å bla gjennom sidene.
Litteratur:
– Bendix Christian de Fine: Statvanger Amtes U|dfølige Beskrivelse 1742-1745
– Norsk biografisk leksikon. (Internett)
– Stavanger Bys Historie. Bind 1. Arne Solli. Stavanger 2012.
– Johannes Elgvin. En By I Kamp. Stavanger 1956. (Sitat fra sistnevnte bok:)» Stavanger hadde neppe noen gang hatt eller noen gang fått en amtmann som i den grad levet seg inn i deres verden. Selv foruten Stavanger Amtes udførlige Beskrivelse har han med sine betenkninger og vita risset sitt navn inn i byens og distriktes historie.»
– Hans Eyvind Næss. "Fiat Justitai". Lagmennene i Norge 1607-1797. Riksarkivaren 2014
–
Foto: Amtmann Bendix de Fine. Tilhører Museum Stavanger (MUST)
Amtmann 1726-1746 Bendix Christian de Fine ga i 1745 en grundig beskrivelse av Stavanger Amt. Dette er en hovedkilde til kunnskap om Rogaland på 1700-tallet.
Bendix Christian de Fine ble født i Lom i 1696. Lite er kjent om hans tidligste liv og virksomhet, men han ble utdannet ved universitetet i København. Han ble i 1725 utnevnt til amtmann i Stavanger amt. I 1728 fikk han tittelen justisråd.
I 1743 mottok de Fine og andre embedsmenn i Norge en henvendelse fra det Danske Kanselli vedlagt en rekke spørsmål knyttet til forhold og tilstander i Norge. Med grunnlag i de returnerte beretningene var hensikten å få trykket et stort topografisk bokverk om Danmark Norge.
Lite er kjent om de tilbakesendte rapportene om norske forhold og om svarene på spørsmålene fra mottakerne – med ett stort unntak. Amtmann de Fine i Stavanger. Fra ham kom et mangfold grundige og viktige opplysninger om forhold i amtet. Mange var basert på egne erfaringer og på kunnskap han fikk ved reiser i distriktene. I tillegg sendte han også prøver og gjenstander, f.eks. tekstilprøver som dokumenterte opplysningene.
I Kanselliet i København vakte de Fines rapport stor oppmerksomhet. Den var så interessant at amtmannen mottok en ny henvendelse fra hovedstaden. Kanselliet ønsket flere skildringer og mer detaljkunnskap om ulike forhold i amtet.
De Fine mottok med entusiasme og sikkert glede denne oppfordringen. Han gikk på ny med iver i gang med arbeidet og innhentet nye skildringer og dokumentasjon om «liv og lagnad» i amtet. Med seg denne gang hadde han også en stavangerborger, Johan Frimann, som hjelp til innsamling og nedtegnelser.
I juni 1745 ble den nye og endelige amtsskildringen sendt til Kjøbenhavn og Kanselliet. Den var inndelt i 37 avsnitt, og nesten 4 ganger mer innholdsrik enn beretningen 2 år tidligere. Beretningen er i nåtid blitt betegnet: (sitat) «..som ei av dei fyldigaste topografiske skildringane av eit distrikt som me kjenner frå første del av 1700 talet.»
Noen eksempler på emner i beretningen er: Kornmangel- Kjente mineraler og metaller-vårsildfisket-veienes beskaffenhet i området-merkedager-sykdommer-klær og tøystoffer- Stavanger by og strandsteder o.a
Hva så med opplysninger om Stavanger i «Stavanger Amptes Udførlige Beskrivelse»?
På denne tiden hadde byen ennå ikke fått en markert «by identitet» klart utskilt fra andre deler av fylket. Opplysningene i beretningen blir ofte knyttet sammen med informasjon fra landdistriktene og må «trekkes ut herfra». Men her er noen eksempler.
Vi får vite at Stavanger var eneste sted i amtet med toll- og tollmyndighet hvor det ble eksportert produkter, og innført nødvendige vareslag fra omkringliggende distrikter. Nærmeste kjøpstad i nord var Bergen med 15 mil, og Kristiansand i sør med 24 mil. Stavanger sitt handelsdistrikt ble betegnet som beskjedent og av mindre betydning. Utførsel av varer som ble utseilt fra byens kaier på byens 23 store og små skip, var bl.a trelast, fødevarer, bukkeskinn, røkt laks, hummer, makrell, sild og saltet torsk
Utenlandske skip fraktet også vareslag som trelast og skinn til Østersjøen og Holland.
Byen hadde 425 store og små våningshus. Handelsvirksomheten var økende.
«Fornøyelig» - i alle fall lest i dag, er de Fines inndeling av de av byens innbyggere som levde av handelsvirksomhet. Han delte dem i flere grupper. Øverst på rangstigen blir bare 2 nevnt som kjøpmenn med betydelig engasjement. Deretter følger flere mellomgrupper, og nederst en gruppe borgere, skippere og andre som drev bondehandel. Om disse skriver han: «Alle disse er bondefolk født på landet, men de oppfører seg og lever som om de var formuende kjøpmenn. Især er deres kvinner meget fornøyet med å bære kostbare klær, og dypt nedhengende røde fløyelskåper med reve- og hermelins-skinn. Det samme gjaldt: «innkommende bondepiker fra landet, som etter et års tjeneste fremviser seg i fremmed silke og ullklær som om de var ordinære borgerkvinner.»
Flere sider i de Fines innberetning - senere er utgitt som bok -, omhandler hekseforfølgelsene på 1600 tallet i Stavanger.
Mellom 1608 og 1664 ble 2 menn og 10 kvinner dømt for hekseri og trolldom i byen. Noen ble brent levende på bålet, andre halshugget. Byens innbyggere var pålagt å være tilstede ved hendelsene. For flere av de dømte ofrene blir rettsaker og dommer gjengitt i detaljer hentet fra rettsprotokollene. Flere opplysninger kjennes bare fra de Fines beretning fordi flere av de protokollene han brukte senere er gått tapt. Her kan en lese/følge flere prosesser- fra innledning og vitneforklaringer - til endelig dom, saker som ofte startet med beskyldninger og påstander om trolldomskunster og hekseri rettet mot en andre – ofte naboer.
Jon Smed var ett av ofrene som mistet livet på bålet i Sandviken i Bjergsted i 1632.
Dommen var denne. «.. at Joen ved slig forsseelse har forbrudt land og løsøre, og bør at straffes paa sit liv ved baal og brand.» «Efter denne Dom befindes Joen Smed at være hennrettet», skriver de Fine.
Han forteller også om Stavanger- navnet. «Denne Bye Stavanger skal have i gamle tider een liden Steen, liggende ved Søen ved Østervaag i Byen, som da kaldtes Stav.»
Navnet «Stav» ble ifølge gammel tradisjon knyttet til bl.a til stedegne forhold som sjøbukt, fortøyningsmuligheter for småbåter, og omkringliggende terreng.
Vi får også kunnskap om Stavangers rådstue, klostre og kirker. Og om «Valbiergs Taarnet, hvilket er meget nyttig formedelst Vægterne der kand oversee den ganske Bye, udi samme Taarn hænger een klokke kaldet Storm Klokken, som for 1oo rdr, er bekostet af Byen i 1658.»
For alle som vil vite mer om Rogaland og Stavanger for nærmere 300 år siden er Bendix Christian de Fine sin beretning om forholdene i sitt amt interessant, spennende og lærerik lesning. En trenger heller ikke kjøpe boka. Den ligger på Nasjonalbiblioteket sin nettside i gruppen bøker. Der er det bare å bla gjennom sidene.
Litteratur:
– Bendix Christian de Fine: Statvanger Amtes U|dfølige Beskrivelse 1742-1745
– Norsk biografisk leksikon. (Internett)
– Stavanger Bys Historie. Bind 1. Arne Solli. Stavanger 2012.
– Johannes Elgvin. En By I Kamp. Stavanger 1956. (Sitat fra sistnevnte bok:)» Stavanger hadde neppe noen gang hatt eller noen gang fått en amtmann som i den grad levet seg inn i deres verden. Selv foruten Stavanger Amtes udførlige Beskrivelse har han med sine betenkninger og vita risset sitt navn inn i byens og distriktes historie.»
– Hans Eyvind Næss. "Fiat Justitai". Lagmennene i Norge 1607-1797. Riksarkivaren 2014
–
Foto: Amtmann Bendix de Fine. Tilhører Museum Stavanger (MUST)