Helt fram til begynnelsen av 1800-tallet var dette et lite bysamfunn preget av usikre levekår og relativ stillstand. Da ble situasjonen dramatisk forandret.
Mens resten av landet opplevde tilbakegang og stagnasjon etter Napoleonskrigene, opplevde Stavanger og regionen omkring en eventyrlig økonomisk vekst, befolkningsvekst og urbanisering. I løpet av 60 år vokste Stavanger fra å være en trang og sølete liten småby med ca. 2.300 innbyggere til å bli Norges fjerde største by med et folketall på ca. 25.000.
Årsaken til den raske veksten var enormt rike sildefiskerier langs kysten hvert år. Ufattelige mengder mat kunne øses opp av havet med garn og not. Silda ble saltet og pakket i tretønner for eksport. Markedet fantes i Østersjøområdet der saltet sild lenge hadde vært rimelig og næringsrik kost for folk flest. For første gang fikk kjøpmennene i Stavanger tilgang til en eksportvare som kunne utnyttes til handel og økonomisk utvikling.