10 000 f.Kr. – 1125 e.Kr.

Stavanger gjennom 10 000 år. Fra steinalder til bispesete.

Stavangerområdet og stavangernes historie før skriftlige kilder kan fortelle om områdets historie, utvikling og menneskene som levde her lengst bakover i tid er knyttet til arkeologisk kunnskap. Og ligger mest i mørke. Men gjennom undersøkelser av bl.a plantepollen og arkeologiske utgravinger vet vi noe om det som skjedde gjennom flere tusen år, frem til de eldste dokumentene innleder en mer eksakt viten om det spede bysamfunnet som langsomt vokste frem rundt det nye bispesetet i Stavanger omkring 1125.

Vi starter denne tidsreisen.
 De eldste funnene av menneskeskapte gjenstander funnet i Stavanger er bl.a et titalls grønnsteinsøkser fra slutten av eldre steinalder, (ca.10000 – 4000 år.f.Kr.) datert til ca. 5000 år f.Kr. På denne tid var befolkningen ennå et jeger og samlerfolk som sporadisk flyttet fra boplass til boplass. Da var også havnivået ca 10 meter høyere enn nå, og stavangerhalvøya oppdelt i flere grunne bukter og sund som sannsynligvis ga gode muligheter for fiske og sanking av skjell o.a i sjøen. Breiavatnet som på denne tid var en bukt inn fra Østervåg var kanskje et slikt sted. På land vokste det nok også tett lvarmekjær lauvskog der kanskje sanking av hasselnøtter og jakt på vilt også var et viktig næringsgrunnlag for menneskene.

Fra bronsealderen (ca.1800 – 500 år f.Kr.) er det få eller ingen arkeologiske funn, men helleristninger f.eks på Rudlå vitner allikevel om religiøse handlinger og fast bosetning i byen . Men hvor dette var vet vi ikke ennå. I bronsealderen hadde også landheving gjennom lang tid skapt et nytt landskap. Grunne områder i sjøen var etter hvert blitt fastland. Gjennom nyere undersøkelser av plantepollen i f.eks Breiavatnet er det påvist at vannet i tiden omkring 1100 – 1300 f.Kr. var et brakkvannsbasseng der kontakten med sjøen og saltvannet kom gjennom et smalt sund inn fra Østervåg. Noe senere, omkring 1000 f.Kr. var Breiavatnet blitt helt avskåret fra havet og omdannet til et rent ferskvann.

Pollenundersøkelser har også vist at den tidligere tette skogen omkring Breiavatnet ble mer redusert og åpen allerede på slutten av yngre steinalder (ca. 4000 – 1800 år f.Kr.) ca 3000 år f.Kr. Mengden av ugraspollen øket og røpet et begynnende husdyrhold i området.

Gjennom bronsealderen fortsette denne utviklingen. Funn av kornpollen og stigende mengder ugraspollen fra ca 1200 år f.Kr. indikerer tydelig en mer utviklet jordbruksvirksomhet, der korndyrking også var kommet i tillegg til fedrift. Denne virksomheten fortsatte å øke gjennom førromersk jernalder (ca. 500 f.Kr. til år 0) videre gjennom eldre jernalder (ca.år 0 til ca. 200 år e.Kr) – yngre jernalder ( ca. 200.- 400 år e.Kr.) – og folkevandringstid (ca 400 – 600 år e.Kr.). Nå var dyrking av kornsorter som bygg og havre blitt svært viktig i området, som også var var ryddet for skog.

Det kom et tilbakeslag for jordbruket omkring Breiavatnet i merovingertiden (ca 600 -800 år e.Kr.) før det senere tok seg opp igjen ved inngangen til vikingetiden ( ca. 800 -1030 år e.Kr.). At det gjennom denne lange jordbruksperioden har vært et økende antall faste gårdsbosetninger i og med økende befolkning i det området som siden ble Stavanger er det ingen tvil om. Et av de viktigste og kanskje største har omfattet kan hende Kongsgårdområdet og høydedraget like ved, der bispesetet ble etablert og Domkirken senere ble oppført. Og hvor bysamfunnet Stavanger langsomt vokste frem. Men også på Våland og på Bergeland kan det samtidig ha vært slike betydelige gårdseiendommer allerede i eldre jernalder.

Det er i området Skagen, Kirkegaten, Torget, Kongsgård, Haakon 7 gt. og Vågen en har gjort de fleste arkeologiske funn som kan knyttes til de tidligste spor av bebyggelse og aktivitet i Stavanger. De daterer seg over en lang periode gjennom jernalderen og begynnelsen av middelalderen, (1030 -1537 år e.Kr.) og de fleste er funnet i sammenheng med to store utgravinger omkring 1960 og i 2007.

I Håkon de 7 gt. ble det funnet to overflater av småstein, hardt sammenpresset, og datert til henholdsvis ca år 390-590 e.Kr., og ca.år 430 –650 e.Kr. Det er usikkerhet om dette har vært deler av en gårdsplass, eller et gulv inne i en bygning, men arkeologene antyder at det kan ha stått en bygning her allerede i folkevandringstiden. I det samme området ble det også funnet et hårdt sammenpresset jordgulv sammen med tydelige bygningsrester. De eldste dateringene av disse er fra år ca. 770 e.Kr, til ca år 990 e.Kr. I tillegg her kom også noen dateringer fra 800-900-1000, og inn i middelalderen fra 1100 tallet.

Også fra ved inngangen til Skagen opp mot Kirkegaten er det gjennom utgravinger funnet interessante gjenstander som kan dateres til tiden omkring år 1000 og første del av middelalderen. Dvs. overgangen ellom vikingetid og middelalder. Dette er bl.a keramikk, kammer og nåler av bein og tre, skiferbryner, skår av klebersteinskar og vevlodd. Også runeinskripsjoner på kammer og bein kom opp av jorden. Dateringer av trerester som kan ha tilhørt hus, indikerer at det i 1000 årene var bebyggelse her. Det er også gjort pollenundersøkelser i dette området som forteller om et høyt utviklet åkerbruk, der neper, erteplanter og korn har vært viktige næringsplanter.

Skagen er for øvrig Stavanger sitt eldste og første gateløp, og neppe særlig forandret siden 1200 tallet. Også Kirkegaten er fra middelalderen, men kanskje noen år yngre enn Skagen. Dette sentrumsområdet var sentralt i det området der den første bybebyggelsen slo rot.

Det er funnet to runesteiner i Stavanger. Begge fra 1000 tallet. Den mest kjente er steinkorset som lenge sto nederst i Steglebaken ved Breiavatnet, og nå står i Stavanger Museum. Inskripsjonen på korset forteller om Erling Skjalgsson sin død i 1028 og har denne innskriften. :” Al….prest reiste denne stein etter Erling sin herre, som ensom ble sveket ut av aren”: (Som er r løftingen bak på skipet.) Historikerne mener korset har stått på samme sted ved Breiavatnet fra det ble reist. Men sikre kan vi ikke være. Datering av funn i jordlag i krypten i Domkirken indikerer at det kan ha stått en trekirke på samme sted allerede omkring år 1000. Og kanskje hadde kirken tilknytning både til Erling Skjalgsson og presten som reiste minnesteinen over ham.

Den andre runesteinen som er datert til ca. år 1000-1050 og var lagt i i muren til Mariakirken like øst for Domkirken har denne inskripsjonen :”Kjetil reiste denne steinen etter sin kone Jorun Utyrmsdatter.”

Stavangervågen var mye bredere enn i dag langt bakover i tid. Og sjøen gikk mye lenger inn i terrenget enn nå. Strandlinjen som den gang var en sandstrand, ville vært omtent midtveis på det hvite og skrå torget vi nå har. Et godt bevis på dette er restene av en brygge som nå ligger 4 meter under de hvite steinflisene – etter århundrers oppfylling og utfylling av strandflaten. Tømmeret med sine årringer viste at trærene var felt i årene omkring 1140 / 1150. Bryggen hadde lengderetningen mot Domkirken. Kanskje ble mange av byggematerialene til oppføringen av Domkirken bragt iland her?

Et av de mest interessante arkeologiske funnene som kan tyde på at det allerede i 1000 årene var en markert befolkningskonsentrasjon og bebyggelse i det som senere ble middelalderbyen Stavanger ble gjort 1968. Da avdekket arkeologene 31 skjeletter under Domkrirken. De var lagt i kister, noe som fortalte om en kristen begravelse. Skjelettene ble først sendt til sikre oppbevaringsforhold i Universitetet i Oslo – men 20 av disse, ble to år senere returnert til Arkeologisk Museum i Stavanger. Her er de nå undersøkt, og aldersbestemt til ca. år 1000, d.v.s overgangen mellom vikingtid og middelalder. Og er således eldre enn Domkirken. Dette funnet gir grunnlag for nye og interessante teorier og tolkninger om det tidligste stavangersamfunnet – før virksomheten omkring bispesetet og Domkirken noe senere utviklet seg til et virkelig lite lite bysamfunn.

Vi avslutter disse linjene om det lange tidsrummet hvor bare arkeologiske funn gir spredt innsyn fra vår by sin eldste historie, med noen historikeres teorier om ”før” –Stavanger.

Anton W.Brøgger (1915) : Liten handelsplass omkring 1100. Kunne kalles en liten by.
 Fredrik Macody Lund (1919) : Gammel handelsplass fra meget gammel tid. Erling Skjalgssons slekt kan ha bygget en stor fylkeskirke her.
 Knut Helle (1971-2004-2008) : Kan ha bodd folk i Stavanger på 1000 tallet, og også vært en kirke og prest her allerede på Erling Skjalgssons tid., men neppe noen by så tidlig. Bydannelsen var i gang 1160-1170 årene..
 Arnvid Lillehammer (1971) Stavanger kan ha vært et tingsted og religiøst senter, men ikke noen by før bispesetet ble opprettet på 1120 tallet..
 Torgrim Titlestad (1999) : Hypotese om at Stavanger ble grunnlagt av Erling Skjalgsson samtidig med et bryllup i familien i år 1000. Knyttet også steinkorset til tilstedeværelsen av Erling Skjalgsson i Stavanger.
 Trond Løken og Harald Jacobsen (2004) : Befolkning og bebyggelsen sterkt knyttet til kirkens aktiviteter og behov. Vurdering av kildematerialet tilsier realisme i diskusjonen om når Stavanger først kan betegnes som en by. Kanskje mot slutten av 1100 tallet.
 Helge Sørheim (2010) : Kan ha vært en gardsbebyggelse før bispesetet ble stiftet og Domkirken bygget. Men ingen bybebyggelse så tidlig.

Nyere arkeologiske undersøkelser i Stavanger`s sentrumsområde har påvist at dette var et sted der befolkningen byttet varer og tjenester – senest på slutten av vikingtiden ca år 1050 – og derfor en såkaltkaupang eller handelsplass med tilknytning til en større sentralgård som kanskje het Stavanger.

Tegningen : ( Fra Kaupang – nær utløpet av Oslofjorden) billedgjør  tilsvarernde og mulig aktivitet og tettere bebyggelse innerst i Vågen på denne tid – og derfor et mulig utgangspunkt for det som etterhvert ble byen Stavanger.

Litteratur:
 Arnvid Lillehammer. Årbok 1971 Stavanger Museum.
 Wikipedia. Stavanger før 1135.
 Knut Helle. Fra våg til by. Stavanger 1975.
 Stan Reed. De siste års utgravninger sentrum. Stavangeren nr 2. 2007.

Erling K. Sømme Kielland