1300

Latinskolen (Katedralskolen)

Latinskolen bygges nordøst for kirken. Bygningen ble revet i 1842.

Latinskolen, eller katedralskolen som den også ble kalt, var Stavangers første undervisningsinstitusjon, og lå mellom Domkirken og Skolebekken ikke langt fra Breiavatnet. Den ble bygd like etter år 1300 og var en lav steinbygning i en etasje. Like forut for dette, i 1298, hadde hertug Håkon gitt en tomt til korsbrødrene ved Domkirken med påtegningen:”tuften ved skolen”.

Det var viktig å ha en katedralskole for et skikkelig utbygget bispesete i høymiddelalderen. Skolen skulle ha ansvar for geistelig utdanning i stiftet, men elevene kunne også bli pålagt sivil tjeneste etter utdanningen om det var nødvendig. Sentralt i undervisningen var latinsk gramatikk og stilistikk. Den elementære utdanningen besto også av opplæring i gramatikk, retorikk og dialektikk. Et kort kurs i kristendom og logikk var også vanlig. Etter ferdig utdannelse var elevene ved latinskolen pålagt å utføre gudstjeneste ved domkirkene.

De første opplysningene om skolemestre og undervisning ved Domkirken i Stavanger er fra 1290-årene, like før skolen ble bygd. Lite eller ingenting er kjent om katedralskolen og utdanningen her i de første hundreårene. Sannsynligvis var den en viktig og sentral del av domkapitles oppgaver i tiden før reformasjonen i 1536.

I den urolige tiden som fulgte ble det kanskje nesten slutt på undervisningen, og bygningen kom i forfall. For den første protestantiske biskop Jon Guttormsson ble det derfor en viktig sak å få skolen til å fungere igjen. Han søkte blant annetkongen i Danmark om dekning av undervisning for seks til åtte elever eller degner som de kaltes. Da var forholdene for elevene så dårlige at de var nødt til å foreta rene tiggerferder til bemidlede mennesker i distriktet for å få midler til undervisningen. Opplæringen og opphold var fritt, men øvrige utgifter måtte dekkes på andre måter.

En av de få opplysninger fra denne tiden, er en melding fra 1553, som fortalte at elever fra Stavanger latinskole var blitt immatrikulert ved universitetet i Rostock. Noen dokumenter vitnet også om at enkelte studenter kjøpte seg opphold i bispegården, sannsynligvis for å kunne studere ved skolen.

I 1686 ble undervisningen ved katedralskolen flyttet til Kristiansand. Dette skjedde samtidig med at Stavanger mistet sine kjøpstadsrettigheter. Men litt latinskoleundervisning fortsatte ennå en stund i den gamle steinbygningen ved Breiavatnet. Midlene til drift var var imidlertid nesten uttørket. De to lærerne nevnes da som øverste og nederste collega. Den siste var samtidig også klokker og bedemann.

I 1739 stanset også latinundervisningen for godt. Deretter ble det opprettet en dansk kristendomsskole, som ble opprinnelsen til folkeskoleundervisning i Stavanger.

Men i 1840 var det helt slutt. Da ble latinskolen fra cirka 1300 revet. På den samme tomten ble byens første folkeskole oppført to år senere – Domkirkens skole. Byens myndigheter vurderte å la den gamle bygningen inngå som en del av den nye skolen, men forlot senere denne tanken med den begrunnelse at en ny bygning ikke bare ville ”være mer hensigtsmessig, men og mer varig og skjøn” (…!)

Litteratur om Latinskolen:

Knut Helle. Stavanger. Fra våg til by.1975.
A.W Brøgger. Stavangers historie i middelalderen. 1915
R.Tveteraas.A.W.Brøgger m.fl. Stavanger 1814-1914