1591

Mariakirken ved Domkirken blir rådhus. Bygningen rives i 1883. Brukt som brannstasjon de siste 18 år.

 Mariakirken

 I 1961 ble det foretatt gravearbeider i Haakon 7 gt like ved Stavanger Domkirke. Uventet kom gamle murester frem under bakken. Dette viste seg å være deler av dem gamle Mariakirken som var blitt revet i 1883.

 Stedet ble undersøkt av arkeologer. Det ble da avdekket ca. 7 meter kalkmurte veggrester og et fundament . Kirken hadde vært 6,6 x 20 meter, og koret hatt samme bredde som skipet. Det ble også funnet en mynt fra Magnus Lagabøter sin tid som konge (1263-1280), men det er uklart om denne stammet fra tiden da kirken ble oppført.

 En vet ikke ikke sikkert hvorfor en valgte å bygge en ny kirke ved i vegg med den store katedralen. Den kanskje mest sannsynlige teori er at Mariakirken ble oppført som en erstatningskirke etter brannen i 1272, da domkirken helt eller delvis ble ødelagt. Det tok lang tid å gjenreise kirken, og i mellomtiden kan det ha vært nødvendig å ha et midlertidig gudshus for innbyggerne i domkirkens sogn mens byggearbeidene pågikk.

 En annen teori om Mariakirkens tilblivelse er at den ble oppført som et eget selvstendig kirkebygg nært tilknyttet domkapitlet, for byen og de nærmeste distriktene.

 Lite er kjent om bruken av Mariakirken i middelalderen. Den er nevnt 16 ganger i gamle dokumenter fra 1286 og frem til 1522, da kappelan Niels bestyrte kirken. I 1345 forteller bevarte kilder at kirken da var sognekirke for menigheten i Frue sogn. Etter reformasjonen i l537 er det imidlertid sikkert at kirken kom i forfall.

 I oktober 1565 innvilget kongen en søknad fra Stavanger`s borgere, som ønsket å innrede og ta i bruk det gamle kirkebygget som nytt rådhus og lagtingshus. Kirken står :”og aldeles forfalder ” heter det. Med det skulle gå 26 år, til 1591 – før dette prosjektet ble realisert. Da ga kong Kristian 4 borgermesteren i Stavanger tillatelse til å innrede rådhus :” i et gammelt steenhus” som nå er blitt :”slet forfalden og aldeles ubrugeligt”. Sannsynligvis ble kirkens gamle kor nå ombygget til rådhussal.

 En bybrann i 1633 ødela Mariakirken, og den sto som en ruin frem til 1636 da bygningen ble reparert og også tatt i bruk som fengsel.

 Mange tragiske og triste menneskjebner i Stavangerer er tilknyttet denne eldste fengselsperioden. To celler var ”innredet”. Den ene var halveis under jorden, 1.65 m (!) høy, og med en gjenomhullet jernplate som lysåpning. Den andre cellen lå over denne. I disse cellene ble fangene holdt i forvaring. Ofte i flere år. Rettsaksprotokollene fra denne tid forteller om fanger som sikkert gjennomgikk store lidelser.

 En av disse var Marit Olsdatter som hadde født i dølgsmål., og blitt arrestert og dødsdømt for dette i 1712. Hun satt i rådhusfengslet i 5 år før henrettelsen fant sted, og var da så fattig at hun: ”eiet knapt klæderne til å gå til retterstedet med”, forteller papirene.

 Også kjente ”fengselsfugler” var innom rådstuearresten. I 1822 hadde Gjest Baardsen er kortvarig opphold her, dog uten å rømme den gang..!

 I 1803 ble fengselsforholdene noe forbedret. Antallet celler ble øket til 4. Og alle hadde tilstrekkelig høyde, tilgitrede vinduer og senger. Men verken de gamle eller nye cellene var helt rømningssikre. Ved flere anledninger brøt fangene seg ut, gjerne ved å hakke hull i murveggen.

 Mariakirken gjennomgikk flere forandringer både inn-og utvendig på 1800 tallet i forbindelse med ombygginger og innredninger som oftest var tilknyttet rådstue og fengselsfunksjonene. Rådstuesalen ble bl.a tatt i bruk som vaktstue for byens vektere, og arrestforvalteren fikk i begynnelsen av 1840 årene egen leilighet i 2 etasje. Også Stavanger Sparebank som startet i 1834 hadde en tid kontorer i bygningen.

 I 1865 er det slutt på rådhus-og fengselsvirksomhet i den gamle Mariakirken. Bygget ble fraflyttet, og deretter tatt i bruk som Stavanger`s nye brannstasjon. Det ble da slått et stort hull i østmuren slik at brannvognene kunne komme inn og oppstilles i det gamle kirkekoret. Tingsalen i 2 etasje ble ominnredet til oppholds-og soverom for 8 faste brannmenn Også stadsingeniøren fikk kontor i bygningen, som nå utvendig fikk samme utseende som ved rivingen noe senere.

 Stadsingeniør Otto Waitz var uten kunnskap om Mariakirkens lange historie i Stavanger. Da brannstasjonen flyttet ut av bygningen i foreslo han å rive den. Og mente at : nogen Hensyn til Bygningen som en Antikvitet antages ikke nødvendig at tage, da den sees først at være opbygget i det 17 Aarhundre”. (!)

 På nyåret 1883 ble de solide gamle murene sprengt bort med dynamitt. Kirkens gulvfundament og rester av veggene fikk ligge igjen, tildekket av jord. De ble gjenfunnet i 1961.

 Konservator Jan Hendrich Lexow ved Stavanger Museum har formulert tapet av Mariakirken slik: ”Stavanger ble fattigere da disse murene falt”.

Kort om Mariakirken:

•  1272 Sannsynligvis oppbygget etter bybrann. Kirke i ca 250 år.
•  1591 I bruk som rådhus. Fra 1633 også med fengsel. Tilsammen ca. 268 år.
•  1865 I bruk som brannstasjon. 18 år.
•  Revet 1883.

Litteratur:

 Jan Hendrich Lexow. Stavanger Rådhus. Stavanger Museum 1988.

 ”Fra haug ok heidni” nr.4 2003 .Åslaug Ommundsen .AmS

 Byhistorisk Forening Stavanger. Gunnar A.Skadberg ”Stavangeren” nr.4. 2004.

 Stavanger Museum. Byhistoriske utstillinger.