Voldsom brann legger halve byen i aske
Gjennom sin lange historie har Stavanger hatt mange bybranner. Noen var svært alvorlige og gjorde stor og langvarig skade. En av disse brøt løs 20. september 1633, og den hadde en ødeleggende virkning for innbyggerne.
Hele 75 prosent av bebyggelsen gikk opp i flammer. Mariakirken, rådhuset, bispeboligen og sokneprestens hus strøk med. Det samme gjorde to bygninger på Kongsgård, hvor blant annet leidangsskinnene og landskyldskornet og smøret var oppbevart. Biskopen mistet alt han eide. Det samme gjorde bispeenken Mette Scavenius som: ”gerådet udi fattigdom”, i likhet med de fleste andre innbyggerne som mistet hus og eiendeler.
Behovet for hjelp etter brannen var stort, og et viktig bidrag til gjenreising av bebyggelsen kom fra kongen selv. Han bestemte at 100 riksdaler skulle overføres fra stiftets kirker til Stavanger for ågjøre situasjonen lettere. Også riksstyret kom til hjelp, og bestemte at alle skadelidte skulle være fritatt for skatt i tre år.
Bybrannen i 1633 gjorde sterkt inntrykk på innbyggerne i Stavanger. Og i lang tid senere ble den betraktet som et viktig tidsskille i byens historie: ”Forinden byen brendte”, er utrykk som brukes i gamle protokoller.
Litteratur:
Johannes Elgvin: En by i kamp. (1956).
Stavanger 1814-1914. (Stavanger 1914).