1648
Skansen. Stavanger`s forsvarsanlegg og sjøforsvar gjennom 223 år.
1500 – og1600 – tallet var en urolige tider i vårt land. Etter at danskekongens militærmakt hadde fått en avgjørende seier over nordmennene i 1537 og Norge senere ble tvunget inn i en eneveldig union med Danmark og styrt fra København, fulgte 8 kriger mot Sverige frem til 1660, der herredømmet over områder i nabolandene var årsak til konfliktene.
Stavanger lå langt fra krigsskueplassene, men mange av byens unge sjømenn og soldater ble utkalt til krigstjeneste utenlands. Noen fikk også oppgaver i hjembyen. På yttersiden av Koholmen (Holmen), noen steinkast nordvest for byen, bestemte lensherre Jørgen Kaas at det skulle bygges et festningsanlegg og sjøforsvar som byens vern mot mulige angrep fra svenske krigsskip. Arbeidet ble innledet med oppføring av Blokkhuset engang i årene 1643 til 1648. Dette var et solid byggverk med tømmerstokker i veggene og tak som kunne motstå kraftig beskytning om vi skal tro gamle dokumenter. I veggene var det skåret ut små skytehull for geværer. Fra Akershus ble det i 1665 overført 17 kanoner til forsvar dersom fientlige fartøyer ville forsøke å trenge seg inn mot Vågen. Blokkhuset ble også kalt lille Skansen da det var ferdig.
Stavanger ble spart fra angrep fra sjøen i krigsperioden, og senere på 1600 tallet ble vedlikehold og interesse for forsvarsanlegget forsømt av byens borgere. Forfallet kom til sist dithen at en av byens innbyggere måtte i rettsalen og stå til ansvar for trankokeriet han drev i vakthuset. Han ble frifunnet for dette, og årsaken var rettens innrømmelse av (sitat)”bygningens forfall”.(sitat slutt)
Inngangen til 1700 tallet startet påny med kriger og uroligheter i Skandinavia. Denne gangen var Karl 12 i Sverige – som fra 1709 til han ble drept under beleiringen av Fredrikssten festning i 1718 – en av hovedaktørene i Den Store Nordiske Krig. En svensk forsvarskamp der flere land, bl.a Danmark, Polen, Russland og Danmark/Norge var innblandet.
Ved krigens begynnelse ble det påny nødvendig å gjenoppbygge og oppruste Stavanger`s festningsanlegg på Kjeringholmen. En melding om forventet kongelig besøk av Christian 6 bidro kanskje til fart i arbeidet. Vollene ble istandsatt og det ble bygget en ny 19 favners steinmur. Kanonene fikk nytt fundament. Vakthuset, også kalt Skansehuset ble satt i stand. Tilgjengelig ammunisjon var begrenset. Den ble innkjøpt av byens myndigheter og fordelt til de borgerne som skulle forsvare byen. Mye krutt ble også kjøpt inn og Skansen fikk nytt flagg. På Tastaveden og Randabergfjellet kom påny vaktposter som holdt utkikk over innseilingen til byen, og lenger ute i åpent farvann krysset for sikkerhets skyld også en vaktbåt. Da stattholder Johan Wibe inspiserte Skansen i 1722 var festningen utbedret for 110 riksdaler
Heller ikke gjennom denne perioden fikk Stavanger føling med krigshandlingene, og gjennom fredsperioden som fulgte tiltok påny forfall og mangel på vedlikehold av forsvarsanlegget. Dette varte frem til napoleonkrigene og Norge sin krig mot England fra 1807 til 1814. Igjen ble opprusting av forsvarsanlegget viktig for byens innbyggere. Men noe var allerede gjort tidligere. I forkant av krigsårene hadde byens rikeste og mest innflytelsesrike borger – agent Gabriel Schanche Kielland – kommanderende sjef for borgerbevepningen og forsvarsanlegget på Skansen gjennom 37 år – i 1801 bidratt til å sette istand batteriet. Og like viktig fått etablert et borgerlig artillerimannskap. Etter et initiativ fra – og under ledelse av kaptein Anton Wilhelm Scheel – kom nå også 2 meter høye jordvoller og et nytt kanonbatteri helt nede ved sjøkanten. Dette ble kalt Hjelperen mens Skansen`s hovedbatteri hadde navnet Prøvestenen. I 1805 var det tilsammen utført arbeider for 305 riksdaler. Etter krigsstart kom nye utbedringer for 381 riksdaler.
Det kom også forslag om å anlegge et nytt kanonbatteri på Kalhammerodden på den andre siden av byvågen. Dette ble i løpet av bare 9 dager oppbygget ved frivillig arbeid av innbyggere og økonomiske bidrag på 400 riksdaler. 3 av 12 kraftige tolvpunds punds kanoner som i 1806 var gitt av danskekongen ble nå overført fra Prøvestenen til Kalhammerodden. Hit kom i tillegg 10 sekspunds kanoner. Batteriene ble fordelt bak voller i 3 ulike høyder over havet.
( En 12 punds kanon veide ca.1,7 tonn. Skjøt kuler på ca. 6 kg, og hadde en skuddvidde på ca 750 m meter)
Offiserer og mannskaper voktet Stavanger sine forsvarsanlegg vel gjennom krigsårene. På Prøvestenen og Hjelperen hadde 123 fattige og innrullerte innbyggere viktige oppgaver. Over seg hadde de 12 underoffiserer – de fleste borgere med noe militærutdanning. Skansen`s øverste befal var Christian Magnus Zetlitz som ble assistert av premierløytnant Knobbe og sekondløytnant Jacob Kielland.
Kalhammeren var bemannet av landoffiseren kaptein von Krogh. Også han hadde 12 underoffiserer under seg og 54 innbyggere som mannskaper.
Overvåkningen av Stavanger sin tilgang fra sjøesiden gjennom krigsårene 1807 til 1814 pågikk dag og natt både på Skansen og Kalhammeren. Vaktstedene på Tasta og Randaberg ble uvidet med nye utkikksteder på Ullandhaug og i Tananger. På Valberget inne byen ble det også bygget et vakthus og og oppsatt signalapparater. Det samme ble gjort på Tasta.
Lite er beskrevet om militær opplæring av artilleristene som skulle forsvare byen, men kjent er at de ved krigsstart hadde 7 timer daglige øvelser i 34 dager
I 1810 ble forsvarsanlegget underlagt distriktskommandoen i Kristiansand
Heller ikke gjennom denne krigen ble det bruk for kanonene på Skansen og Kalhammerodden. Engelsmennene nøyde seg med å krysse lenger ute langs kysten.. De to gangene det likevel ble skutt med skarpt mot innkomne skip viste dette seg å være var fredelige fartøyer og falsk alarm. Det ene – et russisk skip fikk imidlertid skutt istykker en del av masten.
Slik beskrives både denne og den neste hendelsen av sekondløytnant Jacob Kielland, som senere i livet ble leder av handelshuset Jacob Kielland & Søn og eier av Ledaal.
(sitat) 8 oktober (1807) Blev fra Tastad Varden signaleret fientlig Skib Kl.2. Kl.2 ½ gik General Marchen, og Kl. 3 saaes et svært Fregat Skib i indløbet at tone russisk Flag. Da det var for Ulsnes, fik det fra Batteriet paa Kalhammeren 2 Skud for om, men da det ikke drejede bie, blev 2 Skud fyret lige paa det, hvoraf det ene traf Stormasten. Paa Prøvesteine og Hjelperen vare alle Kanoner skarpladt, og med brændende Lunter var alt ferdig til Angreb, men nu strøg han sit Flag, og ved Nærmelsen saae man at det var en Koffardie Mand. (slutt sitat)
Jærkysten var ikke trygg fot fiendtlige skip. og utenfor Tananger kom det ved en anledning til skuddveksling mellom en engelske fregatt og kanonbåter som bl.a både var bekostet av – og hadde mannskap fra Stavanger.
(sitat).. 24 mai (1811) Havde Lientn Palludan en Bataille med en engl. Fregat, (Alexandria) som med Strøm i stille Veir var drevet tæt under Land og gaaet til Ankers ½ Mil Synden for Tananger. Efter 1 ½ Times Bataille maatte Engelsmanden kappe alt Ankertouig og fik Vind nok til at seile til Søes. En Kugle saaes at være skudt ind i Bougen og en i Speilet, men da Røgen derefter af den hæftige Kanonade blev saa svær, og bestandig omgav Fregatten, der laae i Læ, kunde ikke sees, hvormange flere der havde truffet. Saavel vort Mandskab, som Kanonbaaden selv, kom aldeles uskadt derfra. (slutt sitat)
Den lange fredstiden etter 1814 betød slutten for Skansen`s 223 år
lange betydning som sjørettet forsvarsanlegg i Stavanger. I noen år fra midten av århundret ble det saluttert med kanonene på 17 mai, men før 1860 var de fjernet. En årsak var nok at de da ble betegnet som upålitelige og farlige i bruk. Festningsanlegget ble offisielt nedlagt i 1871. Terrenget ble utjevnet og det kom en ny kai langs sjøkanten i 1873 for (sitat) ”Større dampskib” (sitat slutt). Samtidig startet en utbygging av området som var ferdig i 1876.
I dag er noen av de gamle kanonene som nå er utstilt ved Stavanger Havnevesen, Natvigs Minde og Valberget, og navnene Skansegata og Skansekaien, de eneste minner og vitnesbyrd om Skansen og forsvarsanleggene som gjennom mange år skulle forsvare Stavanger.
————————————
Kildehenvisninger:
– Stavanger Byleksikon. Stavanger 2008.
– Johannes Elgvin. En By I Kamp. Stavanger 1956
– Bilder fra en svunnen tid. Stavanger 1973.
-Familien Kielland med dens kognatiske ascendents. Christiania 1897
Tekst illustrasjon:
Innløpet til Stavanger Havn i 1852. Vollene på Skansen sees ytterst på Holmen på mellom Østervåg og Vestervåg. Legg også merke til de spesielle prammene innbyggerne brukte på denne tiden.
Tegning/Litografi av den irske kunstneren George M.W. Atkinson
Erling K.Sømme Kielland