Ny bytelling
Stavanger har 2466 innbyggere.
I 1769 hadde det vært 2154 innbyggere i Stavanger. I 1801 ble det foretatt en ny og grundigere telling. Da var folketallet steget med 312, til 2466 innbyggere. Økningen var kanskje ikke så veldig stor, men gjenspeilte allikevel bedre tider og konjunkturer for byen i denne tidsperioden.
Slik hadde det også vært tidligere. Folketallet steg eller sank i sammenheng med de arbeidsmulighetene som byen kunne tilby sine innbyggere og befolkningeni distriktene omkring. Inn- og utflyttingen i Stavanger var derfor betydelig. Fra 1670 årene og frem til ca 1730 falt innbyggertallet – for så å øke til 1740-årene. Deretter fulgte perioder med nedgang eller stillstand – som overgikk i en jevn økning i folketallet frem til krigen 1807-1814.
Tellingen i 1801 viste at omtrent halvparten av yrkesutøverne med sine familier på dette tidspunkt var første generasjons innflyttere i byen. Familieforsørgerne var fordelt på følgende yrkesgrupper:
Embeds – og bestillingsmenn 25 stk = 3 %
Handelsvirksomhet 58 stk = 6,8 %
Sjøfolk 229 stk = 27%
Håndtverkere 151 stk = 17,7%
Daglønnere 82 stk = 9,7%
Tjenestefolk 216 stk = 23,3%
Andre 89 stk = 10,5%
Totalt 850 forsørgere. 100 %
Byens fattige – tiggere eller andre som trengte hjelp for å klare seg – var 90 personer. De utgjorde 4 % av befolkningen, og flere var forsørgere.
Folketellingen fra 1801 forteller også mye om de sosiale forholdene i Stavanger, og forskjeller mellom yrkesgruppene. Boligforholdene er et slikt eksempel. I gjennomsnitt var det 1,3 familie pr husstand i byen. Men den boligflaten disse disponerte var svært ulik. Embets- og handelsfamiliene hadde i gjennomsnitt fra 220-240 m2 til disposisjon, mens håndtverkersvenner, daglønnere og matroser måtte nøye seg med ca 40m2.
Et annet eksempel er inntektsforholdene: Brutto inntekt for hver enkelt forsørget person i embets- og handelsfamiliene var henholdsvis 170,9 og 81 riksdaler – mens lavtlønnsgruppenes familier måtte klare seg med 9 riksdaler.
I en mellomstilling mellom de rikeste og de lavtlønnede, både når det gjaldt disponibelt boareal og inntekt, varskippere, styrmenn, og håndtverksmestere.
Hvor bodde innbyggerne i Stavanger i 1801? Her er en samlet gateoversikt fra folketellingsprotokollene
Byens samlede Folkemængde:
Skandsebierget 62 – Vinterhagen 39 – Vigen 26 – Kuholmen 85 – Broen 23 – Waldbierget 65
Waldbierggaden 21 – Pottemagerstranden 38 – Bakken 111 – Holmegaden 94Gaden til Østervåg 103 – Bakkegaden 16 – Bakke Strædet 65 – Østervåg Gaden 90Sølvberg Gaden 81 – Bergstrædet18 – Lerkesvindelen 12 – Sølvberget 22 – Vævergaden 82
Jordenholmstrædet 23 – Skolebekgaden 9 – Gaden til Wærket 68 – Widingsøe ved Byen 9
Urgaden 81 – Østre Bredevandsgade 37 – Hospitalgaden 25 – Uren Gade 16 – Bratte Gaden 6
Lille Urgade 26 – Skagen 76 – Torvet 96 – Kongsgård Gaden 18 – Vestre Bredevandsgade 71
Klevegaden 47 – Klinkenberg 8 – Kleven 28 – Nye Kirkegårds-Strædet 39 Foged Smouget 5 – Øvre Strandgade 207 – Bekke-Strædet 25 – Gaden til Bierget 9
Strand Gaden 296 – Tvergaden Op og Ned 28 – Bierget 22 – Blidensolstrædet 31 – Egenes 7
Forstaden 100
Her er to eksempler på registreringen av de enkelte familier: Først fra Øvre Strandgaden og nr 429 i tellingen. Deretter fra Forstaden nr. 579.
”Jacob Jørgen Kastrup 64, fogd over Jæren og Dalane fogderi, kone Maren Bugge 49. Barn: Christian Ulrich 17. Johanna Catharina 12 år. Børge Thorsen 22 fullmektig. Tjenere Johanna Michelsdtr, 27, Ester Hansdatter. 50, begge ugift”.
”Ole Andreas Knudsen 41, gift 2.gang, daglønner, kone Birthe Knudsdtr.41.Barn: Knud 12, Anna Maria 8, Knud Hegelund, 5, Iver Lund 1 år. Endre Hansen 72, gift 3 gang, konen flyttet fra ham på landet, losjerende”.
Litteratur:
Johannes Elgvin: En by i kamp. (Stavanger 1956).
Samlinger til Stavangers historie. (Stavanger Kommune 1971).
Stavanger på 1800 tallet. Hans E.Næss: Befolkningseksplosjonen. (Stavanger Kommune 1976.)