Herregårdsboligen Ledaal er ferdig og tas i bruk
Byggherre er Gabriel Schanche Kielland. ”Han var som en konge i byen”. Slik er Ledaal`s byggherre beskrevet. Gabriel Schanche Kielland.(1760 -1821) Leder av handelshuset Jacob Kielland & Søn fra 1788.
Gabriel Schanche Kielland var Stavangers rikeste og mest innflytelsesrike person ved inngangen til 1800-tallet. Skipsreder, kjøpmann og byens fremste tillitsmann i offentlige sammenhenger. Han var vicekonsul for mange land, dannebrogsridder og kongelig agent. Han kunne nok virke både dominerende og selvgod i mange sammenhenger og visste å holde en elegant, forfengelig og selvsikker fasade mot omverdenen, både i hverdag og fest. Han var en sammensatt personlighet som nok både har imponert, man kanskje også irritertandre byboere. For han var nok ikke lett å komme ”forbi eller skyve til siden” for andre som også ville frem.
Samtidig som Gabriel Schanche Kielland selv var vel bevisst om sin egen glitrende posisjon og rolle i Stavanger, visste han også at rikdom forplikter. Hans ettermæle inneholder derfor også flere eksempler påhjelp og omsorg for byens ubemidlede. ” De fattiges redningsmann ” er det senere sagt. Dette gjalt ikke minst i ufredstider. Under krigen mot England fra 1807-1814 da matmangelen i byen resulterte i ren nød for store deler av innbyggerne, kjøpte Kielland blant annet i 1807 for egen regning havremel for 2500 riksdaler. Dette ble lagret i hans egne pakkhus i Sandnes, og deretter stilt til rådighet for fattigkommisjonen for selvkost.
Sist, men ikke minst var Gabriel Schanche Kielland er fremragende og dyktig forretningsmann. Under hans ledelse utviklet Jacob Kielland & Søn seg til et av landets største og betydeligste handelshus. En viktig inntektskilde var redervirksomheten. I 1807 eide han 32 prosent av dem samlede skipsflåten i Stavanger. På denne tid var også han blitt en av landets rikeste menn. I 1817 ble hans formue beregnet til 235 000 riksbankdaler. Gjennomsnittsformuen for byens øvrige skattlagte innbyggere var samme år 870 riksbankdaler.
Det var ham som i 1803 tok sitt nye landsted og herregård i bruk på en av løkkene på Egenes. Faren Jacob Kielland (1726-1788) – som etablerte handelshuset i 1851 – hadde i 1771 festet denne eiendommen. Tre år senere var eiendommen ryddet. Jacob Kielland oppførte deretter et et etasje høyt tømret våningshus, og noen andre bygninger tilpasset jordbruksdrift.
Gabriel Schanche Kielland rev disse bygningene da han startet byggingen av Ledaal i 1799. Sannsynligvis ble bygningen tegnet at ingeniøroffiseren og amtmannen Frederik Otto Scheel, og trekk av flere stilarter kan gjenkjennes på fasaden.
Intet ble spart på for at dette både skulle bli et stort og fornemt landsted, og en imponerende representasjonsbolig. Murmestre ble hentet fra Kjøbenhavn og bygningssteinen kom fra Nederland. Fra Bornholm ble det sendt tilhugget sandstein, og bygningsdeler av jern- og messing ble innkjøpt i Skottland. En snekker i Stavanger, utdannet i Bergen og Kjøbenhavn laget innredningen i huset. Niels Juel var hans navn, og en særlig viktig oppgave han fikk fra byggherren var å bygge en moderne trapp :” som gaar inden i Huset, og i hvis Midte hænger giærne Løgter som i hver Etage oplyser Trappen.”
Sommeren 1803 kunne Ledaal tas i bruk. Egentlig var navnet felles for alle løkkene Kielland hadde på Egenes. I 1801 utlovet han en premie til den som fant ut hvordan navnet var oppstått. Ingen løste denne gåten, og først i papirer etter han var død ble det oppklart at det var sammensatt av de siste bokstavene i hans eget og hustruens navn:GabrieL SchanchE KiellanD og JohannA MargarethABulL.
Rikt selskapsliv og mye representasjon karaktriserte bruken av Ledaal i Gabriel Schanche Kiellands levetid. Her ble det saluttert og skålt ved de kongelige fødselsdager og nasjonale høytider, og gjester og venner som ble invitert til private sammenkomster opplevde her et liv i og luksus som nok ellersvar ukjent i Stavanger. Samtidig var dette naturligvis også et hyggelig hjem for familien, og gjennom tiden møtested for en etter hvert ganske stor slekt.
Gabriel Schanche Kielland gikk lenge etter sin død også inn i litteraturhistorien. Oldebarnet, forfatteren Alexander L. Kielland, brukte ham som en lett gjenkjennelig ”gamlekonsul” i sine romaner – blant annet Garman & Worse.
Etter byggherrens død ble den eldste sønnen kammerherre Jens Bull Kielland (1787-1833) eier av Ledaal. Senere overtok hans brødre Jacob (1788-1863) og Jonas (1791-1852) . Ved Jacobs død i 1863 ble eiendommen og løkkene delt mellom hans sønner. Den eldste av disse som også het Jacob overtok og flyttet inn i på Ledaal – som fra nå av ble innredet som helårsbolig for familien. Ledaal gården ble deretter i en årrekke drevet som et mønsterjordbruk, hvor en blant annet tok i bruk driftsmidler og dyrkingsmetoder som var svært moderne for sin tid.
Jacob Kielland`sønn, byfogd Jonas Schanche Kielland (1863-1930) ble den siste fra slekten som eide Ledaal. Alle hans barn flyttet senere bort fra Stavanger.
I 1936 tok konsul Gustav A. Arentz, som da var formann i Stavanger Museum sin direksjon – initiativet til å kjøpe Ledaal. Dette ble også gjort, og siden har den gamle herregården vært Stavanger by og kommune sin kongebolig, herregårdsmuseum og representasjonslokaler.
Gjennom hele Ledaal sin historie er det foretatt betydelige forandringer både når det gjelder park- og hageanlegg og bygninger på eiendommen. Men hovedhuset er med små endringer identisk med sommerboligen Gabriel Schanche Kielland lot oppføre i 1803.
Stavanger Museum har i dag forvaltningsansvaret for denne ærværdige og tradisjonsrike bygningen.
Litteratur:
Johannes Elgvin: En by i kamp. Stavanger (1956).
Jan Hendrich Lexow: Stavanger på 1800-tallet. (Stavanger 1975).
Ledaal. Guidehefte.