Stavanger får sin første avis: ”Stavanger Adresseavis”
Lauritz Christian Kielland er redaktør.
Stavanger har en lang, mangfoldig og tradisjonsrik avishistorie. Den startet i 1833.
Stavanger har en lang, mangfoldig og tradisjonsrik avishistorie. Den startet i 1833.
Lauritz Christian Kielland (1808-1861) var byens første redaktør og avisutgiver. Han utdannet seg i faget hos boktrykkerfirmaet Grøndahl i Christiania, og etter å ha vendt tilbake til Stavanger fikk han i juni 1832 kongelig bevillning som boktrykker. Etter innkjøp av trykkeriutstyr og håndpresse startet han en boktrykkeribedrift i sin mor sitt hus i Urgaten. Her trykket L.C.K vesentlig religiøse skrifter og bøker, bl.a huspostiller, salmebøker misjonsskrifter, flere av Luthers skrifter, lærebøker o.a..
Men boktrykkeren hadde også andre planer. Han ønsket å utgi en avis. Og den 4 oktober 1833 utkom første nummer av ”Stavanger Adresseavis – Et blad av blandet indhold ” . Avisen utkom hver fredag, og abbonementet kostet 8 spesiedaler pr år.
På første side under under avisnavnet, skriver redaktøren bl.a følgende om sitt nye avistilbud til byens befolkning:
” I det den herved første Gang hilser sine Abbonenter, viser den sig i den Skikkelse, som den vel almindelig vil fremtræde i: verken Form eller Indhold giøre store Fordringer. – Men om den end saaledes bliver simpel og ligefrem, vil den dog sikkelig ikke blive unyttig. Udgiveren haaber at jevnligen Mange ved Bladet vil have Noget at give sine Medborgere Underretning om, – at nu og da En og Anden i det vil have noget Gavnligt at foreslaae, Noget Mangelagtigt at gjøre opmærksom paa. Man vil ogsaa tilstræbe sig for, at levere de politiske Efterretninger, tidligere end de i norske Aviser bringes hid.”
”Adresseavisen” levde stort sett opp opp til sine beskjedne krav til ”Indhold og Fordringer”. Innholdet og den typografisk presentasjonen av stoffet var stort sett uforandret gjenom årene. Og redaktøren var nok mer “boktrykker” enn oppsøkende journalist. Viktige lokale hendelser i byen kommer ofte sent – eller aldri på trykk. Da Stavanger sin første bank – Stavanger Sparebank ble opprettet i 1834 nevnes dette ikke i avisen. Det var få markerte overskrifter og avsnitt mellom nyhetsmeldinger og annonser, og i dag vil nok mange si at ”Adresseavisen” gir et grått og noe kjedelig inntrykk.
Det redaksjonelle innholdet ble oftest samlet grupper. Under ”Post- Efterretninger” og ”Blandinger” videreformidlet redaktøren bl.a varierte meldinger til leserne om hendelser i inn og utland. Handelsforretninger, og oversikter over skipsanløp til Stavanger kom også med – fulgt av navnene på de passasjerer som gikk i land.
Kongelige nyheter og truende sykdommer var godt stoff den gang som nå. Kong Carl Johan sine fødselsdager ble høytidelig omtalt i avisspaltene. En koleraepedemi som herjet i landet fikk bred omtale i noen avisnummer, og leserne fikk utførlig informasjon om hvilke medisiner og legeråd som kurerte sykdommen. Lokale nyheter som sildefisket i distriktet og været dukker også opp rett som det er.
Det mest interessante stoffet i ”Stavanger Adresseavis” for den som leser avisen i dag – og som er interessert i byhistorie og lokalkultur for ca 175 år siden – er nok bekjentgjørelser, leserbrev og annonser . Her ser vi at Stavanger og stavangerene på mange måter levde i en annen tid og by – men allikevel på mange måter var opptatt av de samme tingene som oss. Den første dødsannonsen i en stavangeravis ble trykket den 28 november 1833. Offentliggjørelsen ble foretatt etter begravelsen, noe som var en sedvane på denne tid.
De første opplysninger om feiring av grunnlovsdagen 17 mai i Stavanger ble omtalt den 24 mai 1838. I et langt og grundig referat innsendt til offentliggjørelse skildres begivenheten i detaljer. I siste avsnittet i artikkelen – da et feststemt publikum returnerte fra underholdningen på ekserserplassen på Eiganes – står følgende:
”Mod Aftenen udbragte man fem Skaaler, hvoriblandt for Byens Autoritheter og for Byens Vel. Derefter begav den hele samlede Folkemasse sig med Musiken tilbage til Byen. Kl. henimod 9 ankom man paa Torvet, hvor man efter at have udbragt et Hurra adskiltes i den mest tilfredse og glade Sindsstemning for denne herlige Dag og dens skjønne Festligholdelse, hvori en her nok sjelden seet Menneskemasse af Unge og Gamle, Høie og Lave, Rige og Fattige deeltage med den mest tilfredsstillende Orden og Anstand. Senere ordnedes flere Aftenselskaber, og i Foreningen av den 17de Mais Locale var anbragt et Transparent, hvorpaa læstes.”
Den 17 Mai.
For Frihed, Drot og Fædreland
Slaar nu og stedse Normands Barm
Oplysnings Sol dens Slag oplive
Og Fryd og Held og Fred den give.
Disse Ord vare omgivne af en Egekrands, hvorunder den norske Løve var anbragt i rødt Feldt med et Flag på hver Side. Til langt ud på Natten saaes saavel på Landeveien som i Gaderne en stor Deel Spadserende. Imidlertid mærkede man intet til vild Skrigen eller anden Uorden, der kunde forstyrre de høitidelige, glade Følelser, Dagen og dens Festligholdelse maatte frembringe”.
Et betydelig antall innsendte leserbrev fikk etterhvert plass i ”Adresseavisen”. Flere av disse må sies å være av temmelig privat karakter, og noen ville neppe passert i dag uten risiko for injuriesøksmål. Her er et slikt eksempel fra 1938:
”I hvor lang Tiid er det Forlovede tilladt at boe sammen efterat Ægteskabet er tillyst af Prædikestolen? Enken, (som blir nevnt med fullt navn) der boer ved Bredevandet, og er fæstet med en Tømmermand, ved (også med navn), som har boet hos hende i næsten 3 Aar, har avlet et Barn med hende, der nu er 1 !/2 Aar gammelt, og omtrent saa længe er det siden Lysning fra Prædikestolen skede; men Vielsen er endnu ikke foregaaet. Dette er Menigheden til stor Forargelse og slet Exempel. Er dette ulovlig, som vi sikkert antage, saa erindres herved vedkommende Tilsynsmand at gjøre deres Pligt”.
”Stavanger Adresseavis” inneholdt rikelig med annonser av mange slag både når det gjelder underholdning og tjenester. I 1834 satt Jens Smidt inn denne annonsen:
”Førstkommende Søndag den 20 juni agter Undertegnede, hvis Veiret tilleder det, at fremvise et meget smukt og brillant Lyst-Fyrværkeri, hvis indhold bliver efter den udgivne Plan. Som første stykke vil Undertegnede fremstille en Vulcan med tvende brillante Sole, dernæst vil Paul Dahl paa en slap Line forestille en Veirmølle af smukt Fyrværkeri. Foruden dette gives flere brillante Stykker, Raketter og Lystbægere og tilsist fremvises en Globus samt et smukt Vandfald.”
Forretningsannonsene ble samlet under overskriften ”Tilkjøbs”. Kjøpmann Chr.Lie var tidlig ute med markedsføring av sine hyllevarer til: ”Meget billige Priser” Her er noen eksempler fra lageret.
”Amerikansk humle, Armagnac, lyseguult tørt Havannasukker, Sago Gryn, Canneel, Grønsæbe, Spiskum, Coriander, Prager, Blækpulver, Postpapir og Skrivepapir, ægte romanske Qvinter og Vox” .
Siste nummer av ”Stavanger Adresseavis” kom ut i 1939. Driften hadde etter hvert gått dårligere. Men allerede 3. januar 1841 startet Lauritz C. Kielland påny en avisutgivelse. Denne gang var navnet ”Stavanger Amtstidende og Adresseavis”. Navneendringen signaliserte først og fremst at nyhetsstoffet nå skulle få mer spalteplass. Avisen var litt større enn tidligere, og etter hvert forbedres og ordnes både innhold og stoffgrupper på en redaksjonell bedre og mer oversiktelig måte enn før. Faste billedklisjeer tas nå også i bruk. Dette kunne være et skip, en båt eller en oppslått bok. Den største forandringen var nok allikevel at avisen utkom to ganger i uken.
Etter hvert utviklet ”Stavanger Amtstidende og Adresseavis” seg til en mer moderne dagsavis. Den utkom helt frem til 1 desember 1906 med 66 år bak seg.
Da Lauritz C. Kielland døde 1861 fortsatte boktrykkeriet og avisutgivelsen under navnet L.C.Kielland`s enke. En sønn gikk i 1875 inn i virksomheten, og hadde fra 1888 ansvaret for firmaet til det opphørte.
Litteratur:
-Stavanger 1914-1914. Stavanger 1914
-Axel Kielland. 1893. Slektsbok, Familien Kielland
-Gunnar A.Skadberg. ”Meneskene på Bergene” Museum Stavanger, årbok 2010.
e.k.s.k